02 December 2020



Nyheter

Tror hviterussiske kirkeledere blir nødt til å velge side

Metropolitten i Den ortodokse kirken oppfordrer folk til å be framfor å protestere, og ber presidenten få slutt på volden. Kirken viser forvirring, mener Hviterussland-kjenner.

– Jeg ber Aleksandr Grigorjevitsj Lukasjenko om å gjøre sitt ytterste for å stoppe volden. Samtidig oppfordrer jeg våre innbyggere til ikke å oppmuntre til protester. Jeg oppfordrer dem til å be, sa Pavel, metropolitt over Minsk og Zaslavl, øverste leder for Den ortodokse kirken i Hviterussland, da han fredag deltok i en seremoni i Minsk, ifølge det russiske nyhetsbyrået Tass.

Inna Sangadzhieva er seniorrådgiver i Helsingforskomiteen, og mener uttalelsen tyder på at kirken ikke helt vet hvordan den skal reagere. Hun viser til at Hviterussland henger igjen i den sovjetiske måten å tenke på der stat og kirke går under ett.

– Særlig Den ortodokse kirken er nok vant til å ha en rolle der den tjener myndighetenes ønske og følger landets leder, Lukasjenko. Men nå er mye uklart, og mye kan skje. Dermed er det ikke rart at kirken kommer med en slik uttalelse, sier Sangadzhieva.

Prester i protestmarsj

Hun mener at kirken snart kan bli nødt til å velge side.

– Jeg utelukker heller ikke at noen representanter for Den ortodokse kirken uttaler seg annerledes enn lederen, sier Sangadzhieva.

Jakub M. Godzimirski, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt, mener det er et åpent spørsmål hvilken rolle kirken kan spille i det som foregår nå.

– I Brest var det katolske og ortodokse prester som gikk i bresjen for protestmarsjene. Samfunnet i Hviterussland er svært sekularisert av mange grunner. Nå er det mer ortodoks tro enn det var i sovjettiden, men situasjonen er sammensatt.

 

Godzimirski tror den rollen kirken kan ha, er å virke dempende på maktbruk, men at det er hva Russland velger å gjøre som vil være mest avgjørende nå.

– Vi kan ikke utelukke at Lukasjenko har hatt kontakt med kirkeledere. Men han kommer fra et sovjetisk miljø med negativ holdning til religion, og jeg tror ikke han er en ihuga troende, sier Godzimirski.

Han mener nøkkelspørsmålet er om Lukasjenko vil trekke seg eller finne på noe for å beholde makten. Samtidig skal personkjemien mellom Lukasjenko og Putin ikke være den beste.

– Det er mulig Russland finner en annen politiker som er villig til å innfri en del strategiske, russiske krav, men at systemet blir myknet litt opp for å tilfredsstille de hviterussiske velgerne, sier Godzimirski.

Mange hviterussere var søndag ute i gatene for å demonstrere mot at president Lukasjenko fortsetter som landets leder. Foto: Sergei Grits / NTB scanpix / AP

Propp i systemet

Helsingforskomiteen har i mange år hatt tett kontakt med sivilsamfunnsorganisasjoner i Hviterussland, og Sangadzhieva mener at befolkningen i Hviterussland er klare for politiske endringer hvis Lukasjenko går av.

– Problemet har vært Lukasjenko som har sittet som en propp i systemet. Kampen for en demokratisering av Hviterussland har hele tiden pågått parallellt. Sivilsamfunnet har jobbet overfor befolkningen og utviklet en politisk kultur, sier Sangadzhieva.

Dermed mener hun at selv om Hviterussland har vært styrt av en diktator, kan en overgang til et mer demokratisk styre gå bedre enn i en del andre land.

Straffe overgrep

Helsingforskomiteen uttalte før helgen at det internasjonale samfunnet må presse på for å få etterforsket hvem som har stått bak overgrepene mot befolkningen og sørge for straffeforfølging. Ifølge Helsingforskomiteen ble både opposisjonskandidater, uavhengige journalister og observatører brutalt behandlet i forkant av valget.

Lukasjenko har vært president i Hviterussland siden 1994. Han ble gjenvalgt 9. august med 80,1 prosent av stemmene i et presidentvalg som mange mener har blitt manipulert.

Sikkerhetsstyrkene i Hviterussland har slått hardt ned på protestene etter at resultatet ble kjent, og har pågrepet over 7.000 demonstranter, ifølge NTB. Flere av dem som siden er løslatt, forteller om mishandling og tortur.

Omverdenen har reagert skarpt, og EU har varslet sanksjoner. Disse slutter også Norge seg til.

– Dette er en situasjon hvor europeiske land bør stå sammen om å fordømme både det ufrie valget og jobbe for å stoppe volden som har kommet i etterkant, sa statsminister Erna Solberg (H) i helgen, ifølge NTB.

Sangadzhieva mener det ikke vil bli vanskelig å dokumentere overgrep som har skjedd den siste tiden, fordi sivilsamfunnet er godt koordinert. Vitner forteller at kvinner er blitt truet med voldtekt, menn er blitt kledt nakne, og både kvinner og menn har blitt banket opp og fått skader.

– Allerede nå finnes det mye dokumentasjon på overgrep mot befolkningen til tross for at myndighetene har forsøkt å stenge nettilgang. Dette kommer til å få konsekvenser, sier hun.

Ønsker nyvalg

Mandag sa Hviterusslands opposisjonsleder Svetlana Tikhanovskaja at hun er klar til å lede en overgangsregjering fram til det skrives ut nyvalg. Men Lukasjenko nekter å gå av.

– Så sant dere ikke dreper meg, blir det ikke noe nytt valg, sier Lukasjenko, ifølge NTB.

I et forsøk på å dempe protestene og press fra omverdenen vurderer Lukasjenko ifølge det statlige nyhetsbyrået BelTA å innføre enkelte grunnlovsreformer som skal sikre opposisjonen mer innflytelse.

Sangadzhieva tror befolkningen er forbi det punktet at de vil godta at Lukasjenko fortsetter.

– Han er passé, sier hun.

LES MER:

Vårt Land: «Øk presset mot Hviterussland. Løslatelsen av fanger viser at det internasjonale presset faktisk virker»

«Skulle Lukasjenka bli styrta, trur eg det vil skje ved at nokon snakkar saman i eit røykfylt rom»

Opposisjonsleder Tikhanovskaja har forlatt landet. EU varsler sanksjoner

Opprørt Erna Solberg varsler straffetiltak mot Hviterussland

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter