Østkirkens vise menn

– Kappadokierne er den østlige kirkens Augustin. Man kan ikke snakke om østkirkelig teologi uten å lese de tre, sier Peder Solberg, førstelektor i teologi ved NLA Høgskolen Bergen.

De spilte en viktig rolle i avklaringen av treenighetsteo­logien som utvikler seg blant annet til den såkalte nikenske trosbekjennelsen, som fortsatt brukes i de fleste av verdens kirke­samfunn.

Basilius den store, Gregor av Nazianz og Gregor av Nyssa levde alle på trehundretallet og går under navnet de Kappa­dokiske fedrene. Alle kom fra prominente familier i Kappadokia, som hadde­ sentrale roller som kirkeledere og teologer. Kappadokia ligger på høyplatået i det nåværende Tyrkia.

Utrolig mange kilder

Ifølge­ Solberg trer Kappadokierne­ frem i kirkehistorien på en «unik måte», som en følge av at det er bevart over 300 brev fra deres hånd. Mange av brevene har de skrevet til hverandre, og de inneholder alt fra personlige problemer til kirkepolitiske og teologiske temaer. I tillegg regnes­ Gregor av Nazianz som en av stordikterne i den kristne tradisjonen, og skrev blant annet en rekke selvbiografiske dikt.

– Samtidig er livene deres tett sammenvevd med andre sentrale­ personer i samtiden, helt opp på keisernivå. Totalt sett er kildematerialet om disse tre historisk sett helt unikt, sier Solberg.

Tidligere har Vårt Land skrevet om Ireneus, Origenes og Athanasius, som alle var engasjert i de teologiske debattene om treenigheten. Men det var Kappadokiernes treenighetsteologi som til slutt ble etablert som hele kirkens­ standardteologi.

– Begrepsbruken om forholdet mellom Faderen, Sønnen og ­Ånden som ett vesen i tre personer har vi fra Kappadokierne. I tillegg til viktige elementer i vår felleskirkelige forståelse av Den hellige ånd, sier Solberg.

Negativ teologi

Solberg forteller at Kappadokierne var opptatt av å holde fast på spenningen som ligger i at Jesus på samme tid er menneske og Gud.

– Ikke velge en enklere løsning som nedtoner det menneskelige eller guddommelige, slik mange andre løsninger innebar.

Han sier at Kappadokierne var opptatt av å beholde det kristne mysteriet, og dette gjennom ­såkalt negativ teologi. Kort forklart er grunntanken i negativ teologi at Gud overgår den menneskelige fatteevnen og det menneskelige intellektet.

– Det betyr at når vi omtaler Gud i positive kategorier, slik som at Gud er far og kjærlighet, må vi hele tiden være bevisst på at språket og tolkningene av disse­ begrepene er begrenset.

Samtidig var de opptatt av at den negative teologien ikke var en erstatning av den positive teologien, men heller utdypende. Gjennom språklige og tankemessige paradokser og «negasjoner» fastholder vi en virkelighet som overgår vår forstand, forklarer Solberg.

– Det vi vet om Gud og Jesus må vi balansere med å presisere hva vi ikke kan si noe om, eller hva våre språklige begreper og bilder umulig kan fange.

Oppdro sine brødre

Ifølge Solberg kan man ikke nevne Kappadokierne uten å ta med Makrina. Hun var eldstesøster til Basilius den store og Gregor av Nyssa. Han sier at Makrina oppdro brødrene sine og fikk dermed stor innflytelse på deres teologi.

Jaroslav Pelikan, regnet som en av de fremste kirkehistorikerne­ på slutten 1900-tallet, kaller Macrina for «den fjerde kappadokier». Blant annet skrev ­Gregor av Nyssa en biografi om sin søster, og et dyptpløyende teologisk verk, utformet som en filosofisk dialog med henne.

– Han viser stor respekt, og forsøker å vise hvordan hennes fromhet og teologi har preget hele familien.

I boken ligger Makrina for ­døden. Gregor er opprørt av sorg og overmannet av følelsene. På den andre siden er Makrina den rolige og filosofisk skolerte, som drar Gregor igjennom de viktige spørsmålene om liv og død.

– Han fremstiller henne som den kloke filosofiske læreren, mens han er «følelsesbunten». Stereotypiene i datidens kjønnsroller snus om.

Ifølge Solberg var Makrina en av de første som etablerte et kvinnelig klosterliv. Dette inspirerte Basilius til å etablerte et tilsvarende kloster for menn.

– Det var Basilius som utformet klosterregelen som fortsatt brukes i østkirken.

Påvirket metodister og pinse­venner

Kappadokierne har også rele­vans utenfor østkirken, forteller Solberg. Han trekker frem Wesley-brødrene og Metodistkirken som eksempler.

– Wesley-brødrene var veldig opptatt av østkirkelig teologi, kirkefedrene, og leste blant annet­ Kappadokierne. Det er altså ikke nytt at østkirkelig teologi leses inn i en protestantisk sammenheng. Fromhetsteologien i metodismen preget den såkalte hellighetsbevegelsen, som ble et viktig utgangspunkt for pinse­bevegelsen. Slik sett kan vi si at det går en slags linje fra Kappadokiernes vektlegging av Den hellige Ånd til inspirasjonskilder for den moderne pinsebevegelsen.

LES OGSÅ:

• Bibelfortellingenes bakmann: Ireneus

• – Han spilte en avgjørende rolle for forståelsen av hvem Jesus var: Athanasius

• Kirkelæreren uten glorie: Origenes

---

Fakta:

• Basilius den store, Gregor av Nazianz og Gregor av Nyssa levde alle på 300-tallet og går under navnet de Kappadokiske fedre.
• Alle kom fra prominente familier i Kappadokia, som hadde sentrale roller som kirkeledere og teologer.
• Kappadokia ligger på høyplatået i det nåværende Tyrkia.

---