Åpner kirken for kriserammede flyktninger

– Det er ekstra sterkt å se dem i dag. Det er som å miste noe kjempeverdifullt, sier diakon Marit Bjørsvik.

Vel vitende om at dette er en av de siste gangene, setter hun og de oppmøtte flyktningene fra Arna mottakssenter seg ned i benkeradene. De er samlet til bønn i Ytre Arna kirke, som nå holder åpent hver onsdag til støtte for flyktningene som må flytte fordi mottakssenteret legges ned.

Arna mottakssenter er Norges eldste asylmottak.

Flyktningene uttrykker takknemlighet for fellesskapet de har fått være en del av i Arna, 20 kilometer nord for Bergen. Her har de fått venner. Og de er ofte i kirken som ligger kun få minutters gange unna mottaket.

– Det er trist å skulle flytte igjen, sier iransk-kurderen Mohammad Reza.

Han viser bilder fra dåpsgudstjenesten sist søndag, og smiler når han forteller at det kom nesten hundre mennesker.

LES OGSÅ: Asylmottaket i Arna legges ned. Helsesenter bekymret for papirløse pasienter

Kommer til å savne flyktningene

– Jeg kommer til å savne dem. Krisestemningen på Arna mottak gjør at vi arrangerer åpen kirke tidligere enn vi hadde tenkt etter ferien. Det kan være godt å få komme og be i kirken nå, sier sokneprest Ingvar Fløysvik.

Sokneprest Ingvar Fløysvik og diakon Marit Bjørsvik åpner kirkens dører for å støtte flyktningene i en vanskelig tid. – Disse menneskene er i en sårbar og spesiell situasjon. Det er som de er i livskrise konstant, sier Bjørsvik.

Annenhver mandag har presten vært med å arrangere internasjonale samlinger med andakt, mat, bordtennis og samtaler, sammen med diakonen og indremisjonen på det lokale bedehuset. Flere fra mottaket har pleid å møte opp.

– Det oppleves som uverdig når mennesker reduseres til saker og numre i et system. Når staten finner ut at det er rimeligere å plassere beboerne et stykke lenger ute i skogen, så mister de det de har bygget opp av relasjoner og må starte på nytt igjen, sier sokneprest Fløysvik.

Noen av flyktningene har fått være i Arna i flere år. Flere har flyttet mange ganger, fra mottak til mottak over hele landet. Seks måneder her, åtte måneder der.

Flyttet ti ganger på fem år

Reza har flyttet 10 ganger siden han kom til Norge høsten 2015. Oslo, Stavanger, Florø, Vesterålen og Ytre Arna er bare noen av stedene han har bodd. Det er heller ikke første gang 30-åringen må flytte grunnet nedleggelse.

Siden 2015, da det kulminerte med 31.943 beboere fordelt på 264 asylmottak i Norge, har antallet mottak sunket kraftig. Nå er det i underkant av 2.200 beboere fordelt på 30 asylmottak. UDI har ansvaret for at kapasiteten på mottaksapparatet justeres etter behov.

Reza og de andre på Arna mottak venter nå på å få tildelt ny mottaksplass fra UDI.

Samhold og engasjement

De oppmøtte i kirken samler seg rundt lysgloben, tenner hvert sitt lys og ber. En muslim, en ortodoks, to som er fra DELK og diakon Marit Bjørsvik. Felles for dem som skal flytte fra Arna mottak er at de har utviklet et nært forhold til kirken og diakonen.

Lystenning under åpen kirke i Ytre Arna.

– Med så sterke livssituasjoner blir det helt spesielle bånd. Vi har utviklet et tillitsforhold som gjør at de søker oss når de har det vanskelig, sier Bjørsvik.

Hun har avbrutt ferien for å hjelpe beboerne på asylmottaket. Gjennom jobben bruker hun kallet sitt til å hjelpe flyktninger, forteller hun. Både i og utenfor ordinær arbeidstid er hun tilgjengelig der flyktningene er. På mobilapplikasjonen WhatsApp snakker hun med dem og svarer på meldinger. Hun følger dem til gudstjenester i andre menigheter, og hun har startet en bruktbutikk der flyktningene kan kjøpe klær og ting til en symbolsk sum. Pengene går til flyktningarbeidet.

– Det er hyggelig når Marit ringer og spør om det går bra. Det setter jeg stor pris på. Hun bryr seg om meg, sier Awet fra Eritrea.

Neste uke skal Bjørsvik til Oslo tingrett sammen med soknepresten i Ytre Arna for å bekrefte at beboere som tidligere var muslimer har blitt kristne, og står i livsfare ved hjemsendelse.

Mister mye av identiteten

– Asylmottaket utgjør en veldig stor forskjell på et så lite sted. Mye av identiteten til Ytre Arna forsvinner med mottaket. Det blir veldig tomt, sier Bjørsvik.

Mottaket i Ytre Arna er landets eldste. Det har vært i drift i 33 år og har siden etableringen hatt rundt 12.000 beboere. Lokalbefolkningens solidariske engasjement kom særlig til uttrykk med fakkeltog for asylsøkerne Nathan i 2011 og Reza i 2015.

Industribygden er bygget opp med kraften fra Blindheimselven. Her etablerte Arne fabrikker landets første mekaniske bomullsveveri. Her ble Norges første samvirkelag etablert. Også navnet på forsamlingshuset, Samhold, er betegnende for stedet. Bjørsvik forteller at bygden er preget av en pionerånd, der de ikke er redd for å slippe til nye ting og tenke utradisjonelt. En innstilling hun setter sin lit til nå.

– Jeg har fremdeles et halmstrå av håp, og prøver å motvirke at alle må flytte herfra. Men det må virkelig skje et under for at beboerne skal få lov til å bo på mottaket videre, sier hun.

Med tanke på at Bergen er menneskerettighetsby synes Bjørsvik det er for ille at beboerne skal sendes videre til steder som gjerne har betraktelig dårligere tilbud. Hun håper at de som trenger det kan bli værende på en alternativ mottaksplass.

Bergen kommune bekrefter at de har sendt støttebrev til UDI, og venter på svar om alternativ mottaksplassering for to av familiene fra mottaket.

LES MER:

• Slik var dragkampen om 'de ureturnerbare'

• Slipper taket i asylsøkere på 18-årsdagen

• Begrenser asylvergers omsorg

---

Fakta:

---