– Dette er en stor reform som vil berøre alle som har tilknytning til kirken, og innspill fra både ansatte, frivillige og brukere er viktige for folkekirken, sier Morten Müller-Nilssen som leder utvalgene som jobber med ny kirkeordning.
Arbeidet med Den norske kirkes organisering startet i november 2019 etter et kirkemøtevedtak der Kirkerådet fikk ansvar for å sette i gang en utredning om hva som bør endres i den kirkelige organisasjonsstrukturen. I tillegg til et hovedutvalg ble det nedsatt fire underutvalg som skal utrede arbeidsgiverorganiseringen, biskopenes rolle, valgordninger og forholdet mellom kirke og kommune. 50-60 mennesker er nå delaktige i utredningsarbeidet.
Korona-forsinkelse for utredningsarbeid
Müller-Nilssen forteller at alle utvalgene er godt i gang, og mener de vil innhente korona-forsinkelsen de har pådratt seg.
– Vi skulle etter planen levere vår innstilling innen årsskiftet. Nå har vi fått utsette to måneder. Vi er litt bakpå med innspillsmøtene som skal avholdes for alle bispedømmene, som nå blir i august og september. I tillegg vil utvalgene ha egne møter med proster og kirkeverger. Hovedrapport blir levert i februar, så følger en bred høringsrunde. Kirkerådet fremmer saken for endelig vedtak på Kirkemøtet våren 2022.
– Utvalgenes jobb er å synliggjøre hvordan kirken kan organiseres for å sikre mest mulig kirke for flest mulig. Vår ambisjon er å være til hjelp for alle beslutningstakerne slik at Kirkemøtet kan ta et godt informert valg i 2022, sier han.
Ny styringsmodell
Utvalget har ambisjon om å legge frem klare anbefalinger.
– Tiden for å klargjøre kirkens organisering er overmoden, dette er problemstillinger kirken har balet med over flere tiår. Etter stat-kirke-skillet og med ny trossamfunnslov har kirken for første gang mandat til å velge sin egen organisering og styringsmodell. Det gir muligheter og ansvar.
Det nye ordet man bør lære seg er prostifellesråd, som er arbeidstittel på det nye nivået utvalgene er satt til å utrede. Det nye beslutningsnivået i kirken, som ligger mellom fellesrådene og bispedømmene, vil forvalte både arbeidsgiverrollen og være et mer samlende nivå for mange avgjørelser i kirken.
– Det er lett å være stolt av folkekirken, hvor det legges ned svært mye godt arbeid fra både ansatte og frivillige. Men en av svakhetene i dag er den todelte styringslinjen som kan skape uklarheter for både store og små avgjørelser i kirken, sier Müller-Nilssen.
Hybrid
Han beskriver kirken som en hybrid mellom en engasjert og dugnadsbasert organisasjon, og en samlet virksomhet som må ledes tydelig og retningsgivende.
– Kirken er også en stor arbeidsgiver, som må opptre moderne og korrekt overfor alle medarbeidere. Dette blir enklere å oppnå ved et samlet arbeidsgiveransvar. Da kan det også bli enklere å oppnå god ressursutnyttelse – både økonomisk og når det gjelder de store, menneskelige ressursene kirken råder over.
– Vi tenker ikke bare på å bruke folk mer effektivt, vi må skape mest mulig kirke for pengene – ikke minst gjennom å frigjøre mest mulig ressurser til kjernevirksomheten.
Endret arbeidsgiveransvar
Müller-Nilssen sier biskopens rolle skal være sentral også i en ny rolle, selv om arbeidsgiveransvaret for prestene endres.
– I tillegg må vi sikre at kirkedemokratiet også blir styrende for den nye modellen, særlig gjennom organiseringen av valgene på alle nivåer i kirken. Vi må også utrede godt hvordan samarbeidet mellom kommunene og kirken lokalt kan fortsette på gode måter. Det er her arbeidet utføres, og et konstruktivt samarbeid er avgjørende for hverdagslivet i kirken.
LES MER:
• Start i arbeidet med ny kirkeordning
• Vil ha kirkeordning med felles arbeidsgiveransvar
---
Ny kirkeordning
- Kirkemøtet i 2019 ba Kirkerådet sette i gang utredning av ny kirkeordning. I november 2019 ble fem utvalg oppnevnt av Kirkerådet.
- I tillegg til et hovedutvalg, med Morten Müller-Nilssen som leder, ble det opprettet fire underutvalg:
- Arbedsgiverorganisering, Biskopens rolle, Valgordninger og Forholdet kirke-kommune.
- Utvalgsarbeidet ble noe bremset av korona-pandemien i vår, men har fått to måneders utsettelse, til 28. februar med å levere sin innstilling. I høst skal det avholdes innspillsmøter for alle bispedømmene, i Oslo, Bergen, Kristiansand, Trondheim og Tromsø.
- Med påfølgende høringsrunde vil arbeidet være i rute til at Kirkemøtet kan gjøre vedtak som planlagt våren 2022.
---