Nyheter

Reagerer på tolkningspraksis i NAV

Stortingspolitikere mener Nav er nødt til å behandle religiøse arbeidssøkere likt. Sturla Stålsett mener derimot at en viss forskjellsbehandling er uunngåelig.

– Vi kan ikke ha det slik at folk med likt utgangspunkt og felles problemstillinger får ulike svar fra Nav, sier Elise Bjørnebekk-Waagan (Ap).

Hun sitter i Stortingets arbeids- og sosialkomité og reagerer på gårsdagens sak i Vårt Land om forskjellsbehandling av arbeidssøkere i Nav-systemet. Saken baserte seg på religionsviter Ragnhild Laird Iversen ferske forskningsrapport, som viser at arbeidssøkere som takker nei til jobber av religiøse grunner, blir ulikt behandlet av Nav.

Bjørnebekk-Waagan har etter å ha lest saken sendt skriftlig spørsmål til arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen, der hun ber ham vurdere en presisering av regelverket, for å unngå forskjellsbehandling.

– Det er ugreit når arbeidssøkere får ulike svar på felles begrunnelser. Det gir grunnlag for å diskutere behovet for tydeligere retningslinjer slik at Nav møter arbeidssøkere med like tilbakemeldinger. Det skal stilles krav til arbeidssøkere, men det må tas hensyn til den totale livssituasjonen, sier hun.

Elise Bjørnebekk-Waagen, Arbeiderpartiet, Østfold

– Det er ugreit når arbeidssøkere får ulike svar på felles begrunnelser, sier Elise Bjørnebekk-Waagan. Foto: Peter Mydske

Urimelig tolkningspraksis

Ap-politikeren mener også at det må avklares hva som menes med «høvelig» arbeid.

– Her må det ryddes opp, for å avklare den formen for tvil – som igjen fører til ulik behandling av arbeidssøkerne, sier hun.

Hun vil ikke gi direkte føringer om hva slags endringer hun tenker seg i ordlyden i regelverket.

– Først må vi få oversikt over omfanget, og hvilke problemstillinger som blir ulikt praktisert. Arbeidssøkere må være fleksible i møte med jobbtilbud, men hvis fleksibiliteten tolkes ulikt er det noe statsråden bør ta tak i, sier Bjørnebekk-Waagan.

Erlend Wiborg (Frp) leder arbeids- og sosialkomiteen. Han er ikke nødvendigvis helt enig med komitékollegaen sin fra Ap.

– Brukere som takker nei til arbeid av religiøse årsaker skal ikke ha dagpenger eller andre ytelser fra Nav, fastslår Wiborg.

Oslo  20150312.
Arkivbilde av Erlend Wiborg (Frp) som er ny leder i arbeids- og sosialkomiteen. 
Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

– Mottar du dagpenger og får en jobbmulighet kan du ikke takke nei uten å miste ytelsen, meer Erlend Wiborg (Frp). Foto: John Olav Nesvold/NTB scanpix

Uenighet

Han reagerer på at Nav i Vårt Land-saken uttaler at en må ha motsatt seg arbeid «i stor grad» for å fratas dagpenger.

– Verken Nav sentralt eller de enkelte Nav-kontor står fritt til å tolke når retten til dagpenger eller andre ytelser ikke er oppfylt. Stortinget har gjennom eget vedtak i 2016, gjort det klart at reglene skal forstås slik at «Nav ikke betaler livsopphold til personer som kan, men ikke vil delta i arbeid eller aktivitet av religiøse eller ideologiske årsaker».

– Mottar du dagpenger og får en jobbmulighet kan du ikke takke nei uten å miste ytelsen og henvises til sosialhjelp og aktivitetsplikt, fastslår Wiborg som mener dette er tydelig nok formulert.

Han forventer at statsråden umiddelbart rydder opp i saken og har sendt følgende spørsmål til Røe Isaksen:

«Mener statsråden det er adgang til å reservere seg mot arbeid av religiøse og/eller ideologiske årsaker og likevel motta dagpenger, og vil statsråden mene Stortingets vilje oppfylles av Nav med uttalelsene fra Nav og funn som presenteres?»

Skjønnsmessig behandling

Sturla Stålsett, professor ved MF vitenskapelig høgskole, mener forskjellsbehandling i disse sakene er uunngåelig.

– Man kommer ikke unna bruk av skjønn i disse sakene, rett og slett fordi hver enkelt historie er så forskjellig. En viss forskjellsbehandling fra Nav må man derfor regne med.

Stålsett ser behovet for mer kunnskap om praktiseringen av dette, og er glad for Ragnhild Laird Iversens forskningsbidrag. Han er imidlertid ikke overbevist om at en tydeliggjøring av regelverket er det som må til for å sikre likebehandling av arbeidssøkere som har religiøse kvaler mot å takke ja til en jobb.

– Uansett hvor presist man utformer regelverket, så vil vi ikke klare å lage det helt dekkende. Ulike overbevisningers dybde og rekkevidde i forskjellige trosretninger, og hos hver enkelt person, kan uansett ikke avgjøres på papiret.

Noen forutsetninger bør imidlertid ligge til grunn når man utøver skjønn i saker som omhandler religiøs reservasjon, mener han. For det første må Nav-ansatte få anledning til å tilegne seg god kjennskap om tros – og livssynsmessige forhold, det vil si utøve et såkalt informert skjønn.

– Et skjønn bør dessuten alltid utøves i fellesskap. Det bør ikke være for individuelt, men bør utøves dialogisk både med brukeren det gjelder, men også kollegaer der dette er mulig, sier Stålsett.

Fleksibilitet

Forholdet mellom religionsfrihet og trygderettigheter var blant temaene som ble drøftet da Stålsett ledet det regjeringsoppnevnte tros- og livssynsutvalget, også kalt Stålsett-utvalget. I utredningen deres fra 2013, la de seg på en restriktiv linje når det gjaldt religiøs reservasjon i spørsmål knyttet til arbeidsledighetstrygd.

– Vi mente at det skal mye til før man kan påberope seg religiøse grunner til ikke å ta imot arbeid, og begrunnet dette med likebehandling mellom alle arbeidssøkende.

I stedet heiet de fram fleksibilitet på arbeidsplassene slik at flere slipper å reservere seg mot bestemte jobber.

– Arbeidsgiver bør i større grad få kompetanse om og bli oppmuntret til å legge til rette for arbeidstaker. På den måten kan den enkelte utføre jobben uten å komme i en samvittighetskonflikt med sin tros- og livssynsmessige overbevisning.

Torbjørn Røe Isaksen på kontoret.

– Her må det brukes faglig skjønn i NAV, og det må foretas en helhetsvurdering, sier Torbjørn Røe Isaksen. Foto: Alf Simensen

Klart regelverk

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen påpeker at religions- og samvittighetsfrihet er en viktig problemstilling.

– Men i praksis er den ikke særlig stor i Nav. Forskningen er interessant og baserer seg på syv dybdeintervjuer. Regelverket er klart – er du reell arbeidssøker må du ta de jobbene som tilbys, eller "høvelig arbeid" som det står i regelverket. Det er ikke rom for at for eksempel en kristen ikke vil ta en jobb hvor det i teorien kan bli søndagsjobbing – eller at en muslim kan nekte å jobbe i en dagligvarebutikk som selger øl, sier statsråden.

Men dette skal ikke styres ut fra automatikk,

– Her må det brukes faglig skjønn i NAV, og det må foretas en helhetsvurdering. Det kan ligge andre årsaker til grunn, som kan påvirke en slik avgjørelse ut fra et totalbilde - en slik saksbehandling skal heller ikke være helt firkantet og urimelig. Men det er selvfølgelig viktig at Nav har en enhetlig praksis i disse sakene, sier Torbjørn Røe Isaksen.

LES MER:

Vårt Land: «Skjønn skaper variasjoner, men ansatte i Nav har åpenbart behov for mer informasjon om religiøse»

---

Fakta:

---

Les mer om mer disse temaene:

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter