Mannen som er siktet for brannstiftelsen, har innrømmet de faktiske forholdene. Det som skremmer kirkesamfunnet, er at vedkommende var frivillig i kirken, skriver religionnews.com.
«Vi har delte følelser, på den ene siden er vi sinte og kan ikke forstå at en av våre egne kunne bryte den tilliten han hadde fått, samtidig har vi medfølelse for denne mannen som gjorde en helt gal handling», skriver bispedømmet i Nantes i en pressemelding.
Den gotiske St. Peter og St. Paul-katedralen ble 18. juli i år utsatt for brannstiftelse. Foto: NTB scanpix
Stadig færre troende, flere angrep
For en del katolikker i Frankrike viser brannstiftelsen i Nantes at katolisismen i landet er en stadig mindre minoritet i landet.
Omkring 53 prosent av landets befolkning definerer seg som katolikker, men det er kun 5 prosent som aktivt går til messe, ifølge en rapport utarbeidet av valginstituttet Ipsos.
Angrep på kristne har også økt i Frankrike de siste årene, ifølge tall fra det franske innenriksdepartementet. I 2019 ble det registrert 1052 tilfeller av anti-kristen hatkriminalitet. Det er nesten dobbelt så mange som anti–semitiske og ti ganger så mange som anti-islamske angrep og trusler. De aller fleste av angrepene mot kristne er ødeleggelse av religiøse bygg.
Tre branner i katedralen
Det ble startet tre branner i Nantes-katedralen og 104 brannmenn måtte bidra for å slukke flammehavet. Katedralen fra 1434 har fått store skader. Blant annet ble orgelet fra 1621 totalødelagt.
Det var påsatt brann tre steder i katedralen. Blant annet ble orgelet fra 1600-tallet totalødelagt. Foto: NTB scanpix
Allerede samme kveld som brannen startet, ble mannen som var sikkerhetsansvarlig i kirken og ansvarlig for å låse den 18. juli, mistenkt. Vedkommende er blitt identifisert som 39 år gamle Emmanuel fra Rwanda. Han ble pågrepet samme kveld, men løslatt. Senere har han innrømmet å ha satt fyr på katedralen.
Brannstifteren angrer dypt
Han angrer dypt, ifølge hans forsvarer Quentin Chabert. Dersom han blir dømt, risikerer han inntil ti år i fengsel og en bot på omkring 1,7 millioner norske kroner.
– Vi skal ikke dømme, men evangelisere og være glade, sier den franske katolikken Arnaud Boutheon til Religion News.
– Det beste vi kan gjøre for denne mannen er å be for ham og hans sjel, siden han åpenbart føler seg veldig skyldig.
Samtidig sier Boutheon at han føler en blanding av sorg og sinne.
– Vi opplever at det er urettferdig. Hvorfor er det så mange angrep mot katolikker? spør han.
Glassmaleriene i kirken fikk store skader i brannen. Foto: Roman Boulanger
Debatter om immigrasjon
I kjølvannet av identifiseringen og innrømmelsen, har det blitt opphetet debatt i Frankrike omkring immigrasjon. Den katolske kirke har, under ledelse av pave Frans, tatt sterkt til orde for en innvandringsvennlig politikk.
Bispedømmet har bekreftet til Religion News at de hjalp den mistenkte til å søke status som flyktning, da han kom til Europa for fire år siden. Kirkesamfunnet har også hjulpet vedkommende med bolig.
«Emmanuel er en vanlig katolikk og kirkegjenger», står det i deres pressemelding. «Hva som har gjort at han har begått en slik handling, får det være opp til domstolen å avgjøre.» Videre håper kirken at hendelsen ikke bidrar til hat mot kristne.
Sterke reaksjoner på brannen
Brannen i Nantes har satt særlig dype spor for franskmennene, ifølge Thierry Sanson, leder for pilegrimsoperatøren Lumen Terra.
Selv har han bodd i Nantes i 15 år og føler seg personlig angrepet. Han opplever at det å være katolikk i Frankrike i dag er vanskelig.
– Kirken er dypt splittet. Den mangler sterkt lederskap i møte med hat og kriminelle handlinger, sier han.
Han skildrer en stillhet omkring angrepene og at han ikke lenger føler seg hjemme i Frankrike.
LES OGSÅ
• 39-åring tilstår å ha satt fyr på katedralen i Nantes
• Brannen i Notre Dame blir TV-serie
• Storbrann i fransk katedral: Avhører mann som jobbet i katedralen