Nyheter

Presses til å betale skatt til diktator

Eritreiske flyktninger i Norge presses til å betale to prosent skatt av alt de tjener og sende pengene til hjemlandet. Regimetro maktpersoner styrer viktige eksilkirker.

Opposisjonelle norsk-eritreere forteller om trusler og diskreditering. Flere nevner at de får merkelappen forræder hvis de ikke slutter å uttale og engasjere seg, forteller rapport som har kartlagt fem diasporagrupper.

Flyktninger kommer til Norge for å finne trygghet og få leve frie liv, men spores opp av regimene de flyktet fra og utsettes for kontroll, press og trusler, fortalte Vårt Land i går. I rapporten Proba samfunnsanalyse har laget på oppdrag for Kunnskapsdepartementet (KD) er fem grupper undersøkt, blant annet gjennom intervjuer med informanter: Eritreere, etiopiere, uigurer, tsjetsjenere og tyrkere.

LES MER: Gransker oppholdstillatelser - UDI har koblet inn politiet

Slavelignende samfunnstjeneste

Eritreerne er den største gruppen, og de har kommet til Norge over en lang periode. Vel 22.500 personer i Norge har bakgrunn fra landet, og nesten 5.300 norskfødte har foreldre fra Eritrea.

Siden eritreerne rev seg løs fra Etiopia og fikk en selvstendig stat i 1993, har president Isaias Afwerki styrt eneveldig. Hans regime blir av menneskerettighetsorganisasjoner klassifisert som Afrikas «siste diktatur». Eritreerne som søker asyl i Norge flykter fra samfunnstjenesten, der folk blir brukt i slaveliknende tvangsarbeid over år.

Proba-rapporten skriver at ifølge informantene «er det grunn til å tro at et ukjent antall eritreere som har opphold i Norge grunnet beskyttelsesbehov, i virkeligheten er i landet for å infiltrere og bidra til at myndighetene tar kontroll over eksilorganisasjonene og -miljøet».

Flyktninger trues med skattekrav

Én stridssak hjemsøker den eritreiske diasporaen i Norge: Inndrivingen av to-prosentsskatten som sendes til president Isaias Afwerki.

Proba skriver: «Eritreere i eksil er i en særstilling, da vi ikke kjenner til noen annen gruppe som forventes, presses til eller tvinges til å betale en skatt til myndighetene i opprinnelseslandet. Eritreiske myndigheter bruker en rekke midler som faller innenfor vår definisjon av press for å inndrive denne såkalte to-prosentskatten».

De viktigste pressmidlene er trusler mot de opposisjonelle selv, og trusler og sanksjoner mot familie i Eritrea.

LES MER: Regimer leter opp og truer flyktninger i Norge

Bygger nettverk i diasporaen

Det åpne, norske samfunnet gir skatteinnkreverne ett nyttig verktøy: «Offentlig tilgjengelige skattelister er trolig til hjelp for eritreiske myndigheter i deres innkrevingsarbeid», skriver Proba.

Rapporten forteller at informantenes opplysninger om skatten og skatteinnkrevingen støttes «av et omfattende kildemateriale». Landinfo er en kilde. En rapport herfra forteller at myndighetene i Eritrea «har et etablert nettverk av myndighetstro informanter som motiveres av sterk tilhørighet og ideologien knyttet til frigjøringskampen».

Ambassadør på teppet i UD

Fram til 2016 fungerte et informasjonskontor i Oslo «som den forlengede arm for eritreiske myndigheter for å inndrive skatten fra eritreere bosatt i Norge», skriver Proba.

Etter at Finansavisen i september 2016 avslørte at Eritreiske Informasjonsforbund opptrådte som konsulat og ambassade, grep daværende utenriksminister Børge Brende (H) inn. Eritreas ambassadør i Sverige, som også har ansvaret for Norge, ble kalt inn på teppet. Kontoret kan ikke «utføre myndighetsoppgaver på vegne av den eritreiske staten i Norge», opplyste Utenriksdepartementet til Finansavisen.

Eritreere som har kommet til Norge som flyktninger er hovedsaklig delt i to miljøer; regimetro og opposisjonelle. På eritreiske festdager blir spliden synlig, som her under feiringen av Eritreas uavhengighetsdag, i mai 2016. Inne i Ekeberghallen i Oslo ble dagen feiret av regimetro, mens opposisjonelle eritreere stod utenfor og demonstrerte mot regimet.

Nektes tjenester fra Eritrea

Men eritreere i eksil har ikke sluttet å betale skatten til Eritrea. De som nekter blir nektet tjenester. Som viktige dokumenter fra hjemlandet: pass, visum, vitnemål, attester. De mister også eiendom og arv, skriver Proba.

I rapporten tegner informantene et bilde av at regimet i Eritrea stiller fire krav til innordning: Avstå fra regimekritikk, betale to-prosentskatten, må delta på de «rette» politiske, sosiale, kulturelle og religiøse arenaene og unngå de «ukorrekte» og til sist ikke ha kontakt med eksileritreere som nekter å innordne seg.

Styrer kirker i Norge

Nesten 40 trossamfunn og menigheter er registrert i Brønnøysundregisteret med tegnstrengen «eritre» i navnet. Probas informanter forteller at mange av trossamfunnene «oppfattes å være regimevennlige», og at «opposisjonelle medlemmer og menighetsmedlemmer som unnlater å betale to-prosentskatten blir frosset ut». Rapporten melder at «de «uønskede» personene ekskluderes fra viktige sosiale sammenhenger i menigheten, slik som konfirmasjoner o.l.».

Forventninger til regjeringen

Finn Våge leder Eritreakomiteen, en solidaritetsorganisasjon som arbeider for at eritreiske flyktninger skal få leve det han omtaler som «et fritt liv i Norge»:

– Rapporten fra Proba viser fram det politikerne ikke har villet se til nå – og slett ikke sette en stopper for; at regimet i Eritrea utøver en sterk kontroll med eksilmiljøet og presser flyktninger til å betale to-prosentsskatten.

Våge sier han nå forventer at de ulike departementene griper inn og setter en stopper for skattepraksisen. Han mener også at rapporten må brukes til å stoppe offentlig støtte til eritreiske foreninger og kirker som støtter regimet i Eritrea. I dag betaler både stat og kommune ut støttekroner.

– Nå må det bli slutt på politikernes unnfallenhet, sier Våge.

Lover tiltak om litt

Kunnskapsminister Guri Melby (V), som også er integreringsminister, ønsker ikke å gå inn på hvordan regjeringen skal reagere på funnene i Proba-rapporten. Det er Kunnskapsdepartementet som har bestilt den, men Melby sier til Vårt Land hun skal bruke noe tid, sammen med andre fagstatsråder, på å utarbeide tiltak.

Hos Eritreiske Informasjonsforbund er det ingen som tar telefonen når Vårt Land ringer.

Siden eritreerne rev seg løs fra Etiopia og fikk en selvstendig stat i 1993, har president Isaias Afwerki styrt eneveldig, som «Afrikas siste dikator».

LES MER OM OVERVÅKINGEN AV ERITREERE I NORGE - OG NORGES FORHOLD TIL DIKTATURET ERITREA

Frykter spioner og angivere i kirken

Eritrea - frigjøringen som gikk galt

Eritreiske flyktninger i Norge vil hjem til diktatur

Norske pengar til vegbygging i land som brukar tvangsarbeid

Utenriksdepartementet forsvarer omstridt veistøtte

---

Integrering

  • Statsminister Erna Solberg (H) la fram Regjeringens integreringsstrategi 2019-2022 i oktober 2018.
  • Her vedgår regjeringen at flyktninger opplever «press og trusler fra myndigheter i opprinnelseslandet» og at «gjenværende familie» utsettes for det samme.
  • Kunnskapsdepartementet, som har ansvaret for regjeringens integreringspolitikk, bestilte en kartlegging fra Proba samfunnsanalyse om press og kontroll mot og i diasporamiljø i Norge.

---

Les mer om mer disse temaene:

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter