Opposisjonelle norsk-eritreere forteller om trusler og diskreditering. Flere nevner at de får merkelappen forræder hvis de ikke slutter å uttale og engasjere seg, forteller rapport som har kartlagt fem diasporagrupper.
Flyktninger kommer til Norge for å finne trygghet og få leve frie liv, men spores opp av regimene de flyktet fra og utsettes for kontroll, press og trusler, fortalte Vårt Land i går. I rapporten Proba samfunnsanalyse har laget på oppdrag for Kunnskapsdepartementet (KD) er fem grupper undersøkt, blant annet gjennom intervjuer med informanter: Eritreere, etiopiere, uigurer, tsjetsjenere og tyrkere.
LES MER: Gransker oppholdstillatelser - UDI har koblet inn politiet
Slavelignende samfunnstjeneste
Eritreerne er den største gruppen, og de har kommet til Norge over en lang periode. Vel 22.500 personer i Norge har bakgrunn fra landet, og nesten 5.300 norskfødte har foreldre fra Eritrea.
Siden eritreerne rev seg løs fra Etiopia og fikk en selvstendig stat i 1993, har president Isaias Afwerki styrt eneveldig. Hans regime blir av menneskerettighetsorganisasjoner klassifisert som Afrikas «siste diktatur». Eritreerne som søker asyl i Norge flykter fra samfunnstjenesten, der folk blir brukt i slaveliknende tvangsarbeid over år.
Proba-rapporten skriver at ifølge informantene «er det grunn til å tro at et ukjent antall eritreere som har opphold i Norge grunnet beskyttelsesbehov, i virkeligheten er i landet for å infiltrere og bidra til at myndighetene tar kontroll over eksilorganisasjonene og -miljøet».
Flyktninger trues med skattekrav
Én stridssak hjemsøker den eritreiske diasporaen i Norge: Inndrivingen av to-prosentsskatten som sendes til president Isaias Afwerki.
Proba skriver: «Eritreere i eksil er i en særstilling, da vi ikke kjenner til noen annen gruppe som forventes, presses til eller tvinges til å betale en skatt til myndighetene i opprinnelseslandet. Eritreiske myndigheter bruker en rekke midler som faller innenfor vår definisjon av press for å inndrive denne såkalte to-prosentskatten».
De viktigste pressmidlene er trusler mot de opposisjonelle selv, og trusler og sanksjoner mot familie i Eritrea.
LES MER: Regimer leter opp og truer flyktninger i Norge
Bygger nettverk i diasporaen
Det åpne, norske samfunnet gir skatteinnkreverne ett nyttig verktøy: «Offentlig tilgjengelige skattelister er trolig til hjelp for eritreiske myndigheter i deres innkrevingsarbeid», skriver Proba.
Rapporten forteller at informantenes opplysninger om skatten og skatteinnkrevingen støttes «av et omfattende kildemateriale». Landinfo er en kilde. En rapport herfra forteller at myndighetene i Eritrea «har et etablert nettverk av myndighetstro informanter som motiveres av sterk tilhørighet og ideologien knyttet til frigjøringskampen».
Ambassadør på teppet i UD
Fram til 2016 fungerte et informasjonskontor i Oslo «som den forlengede arm for eritreiske myndigheter for å inndrive skatten fra eritreere bosatt i Norge», skriver Proba.
Etter at Finansavisen i september 2016 avslørte at Eritreiske Informasjonsforbund opptrådte som konsulat og ambassade, grep daværende utenriksminister Børge Brende (H) inn. Eritreas ambassadør i Sverige, som også har ansvaret for Norge, ble kalt inn på teppet. Kontoret kan ikke «utføre myndighetsoppgaver på vegne av den eritreiske staten i Norge», opplyste Utenriksdepartementet til Finansavisen.
Eritreere som har kommet til Norge som flyktninger er hovedsaklig delt i to miljøer; regimetro og opposisjonelle. På eritreiske festdager blir spliden synlig, som her under feiringen av Eritreas uavhengighetsdag, i mai 2016. Inne i Ekeberghallen i Oslo ble dagen feiret av regimetro, mens opposisjonelle eritreere stod utenfor og demonstrerte mot regimet.
Nektes tjenester fra Eritrea
Men eritreere i eksil har ikke sluttet å betale skatten til Eritrea. De som nekter blir nektet tjenester. Som viktige dokumenter fra hjemlandet: pass, visum, vitnemål, attester. De mister også eiendom og arv, skriver Proba.
I rapporten tegner informantene et bilde av at regimet i Eritrea stiller fire krav til innordning: Avstå fra regimekritikk, betale to-prosentskatten, må delta på de «rette» politiske, sosiale, kulturelle og religiøse arenaene og unngå de «ukorrekte» og til sist ikke ha kontakt med eksileritreere som nekter å innordne seg.
Styrer kirker i Norge
Nesten 40 trossamfunn og menigheter er registrert i Brønnøysundregisteret med tegnstrengen «eritre» i navnet. Probas informanter forteller at mange av trossamfunnene «oppfattes å være regimevennlige», og at «opposisjonelle medlemmer og menighetsmedlemmer som unnlater å betale to-prosentskatten blir frosset ut». Rapporten melder at «de «uønskede» personene ekskluderes fra viktige sosiale sammenhenger i menigheten, slik som konfirmasjoner o.l.».
Forventninger til regjeringen
Finn Våge leder Eritreakomiteen, en solidaritetsorganisasjon som arbeider for at eritreiske flyktninger skal få leve det han omtaler som «et fritt liv i Norge»:
– Rapporten fra Proba viser fram det politikerne ikke har villet se til nå – og slett ikke sette en stopper for; at regimet i Eritrea utøver en sterk kontroll med eksilmiljøet og presser flyktninger til å betale to-prosentsskatten.
Våge sier han nå forventer at de ulike departementene griper inn og setter en stopper for skattepraksisen. Han mener også at rapporten må brukes til å stoppe offentlig støtte til eritreiske foreninger og kirker som støtter regimet i Eritrea. I dag betaler både stat og kommune ut støttekroner.
– Nå må det bli slutt på politikernes unnfallenhet, sier Våge.
Lover tiltak – om litt
Kunnskapsminister Guri Melby (V), som også er integreringsminister, ønsker ikke å gå inn på hvordan regjeringen skal reagere på funnene i Proba-rapporten. Det er Kunnskapsdepartementet som har bestilt den, men Melby sier til Vårt Land hun skal bruke noe tid, sammen med andre fagstatsråder, på å utarbeide tiltak.
Hos Eritreiske Informasjonsforbund er det ingen som tar telefonen når Vårt Land ringer.
Siden eritreerne rev seg løs fra Etiopia og fikk en selvstendig stat i 1993, har president Isaias Afwerki styrt eneveldig, som «Afrikas siste dikator».
LES MER OM OVERVÅKINGEN AV ERITREERE I NORGE - OG NORGES FORHOLD TIL DIKTATURET ERITREA
Frykter spioner og angivere i kirken
Eritrea - frigjøringen som gikk galt
Eritreiske flyktninger i Norge vil hjem til diktatur
Norske pengar til vegbygging i land som brukar tvangsarbeid
Utenriksdepartementet forsvarer omstridt veistøtte
---
Integrering
- Statsminister Erna Solberg (H) la fram Regjeringens integreringsstrategi 2019-2022 i oktober 2018.
- Her vedgår regjeringen at flyktninger opplever «press og trusler fra myndigheter i opprinnelseslandet» og at «gjenværende familie» utsettes for det samme.
- Kunnskapsdepartementet, som har ansvaret for regjeringens integreringspolitikk, bestilte en kartlegging fra Proba samfunnsanalyse om press og kontroll mot og i diasporamiljø i Norge.
---
