Regimer leter opp og truer flyktninger i Norge

Flyktning- og innvandrergrupper i Norge utsettes for omfattende kontroll, «høyst sannsynlig fra myndigheter i opprinnelseslandene», avdekker fersk rapport. Fem grupper er kartlagt, blant annet gjennom intervjuer med informanter: Eritreere, etiopiere, uigurer, tsjetsjenere og tyrkere.

Ved årsskiftet bodde det 173.500 personer i Norge med status som primærflyktning: De har fått asyl eller opphold på humanitært grunnlag, er overføringsflyktninger eller har fått kollektiv beskyttelse. De aller fleste av disse, 115.100 personer, kom til landet som asylsøkere, opplyser Statistisk sentralbyrå.

Trusler mot flyktninger i Norge

Rapporten, som er laget av Proba samfunnsanalyse på oppdrag for Kunnskapsdepartementet (KD), forteller om:

Ekskludering: Folk fryses og støtes ut fra religiøse, kulturelle og sosiale sammenhenger i Norge, personer med sterke bånd til regimer i opprinnelsesland kontrollerer kirker, lag og foreninger.

Trusler: Representanter fra opprinnelseslandet framsetter trusler mot flyktninger i Norge.

Sanksjoner: Rettes mot familiemedlemmer i opprinnelseslandet, inkluderer arrestasjoner og tap av rettigheter.

Diskreditering: Svekke personers omdømme, enten innenfor diasporaen eller overfor en tredje part, for eksempel offentlige myndigheter.

Dokumenter: Folk nektes konsulære tjenester ved opprinnelseslandets utenriksstasjoner.

Undersøkelsen Press og kontroll – En studie av økonomisk, ideologisk eller religiøst press med utspring i opprinnelsesland, rettet mot personer med innvandrerbakgrunn i Norge er den første som er utført i Norge på dette temaet.

Makt i eksilmiljø

Rapporten melder at alle de undersøkte gruppene, eritreere, etiopiere, uigurer, tsjetsjenere og tyrkere, «er utsatt for politisk relatert press og kontroll, med mer eller mindre eksplisitte krav om å avstå fra opposisjonsvirksomhet rettet mot opprinnelseslandets myndigheter».

Presset og kontrollen som utøves har flere hensikter: Regimene i hjemlandene ønsker å stilne kritikken fra diasporaen, og de samme regimene vil beholde makt og innflytelse i eksilmiljøene.

– For de som utsettes for det, kan det ha store personlige konsekvenser, både for dem selv, og i mange tilfeller, for familiene deres i opprinnelseslandet, sier rapporten.

Splid mellom flyktninger

Informanter fra de undersøkte gruppene forteller at konstante opplevelse av frykt og mistenksomhet gjør at de utvikler «paranoide» forestillinger: «Små hverdagslige hendelser blir tolket i lys av vissheten om at de er utsatt for press og kontroll». Mange sliter med å skille venner fra kontrollører.

Rapporten avdekker også at frykt og konflikter rammer hele diasporamiljøer; de hjemsøkes av splittelser. Konsekvensen er at flere trekker seg ut av politiske, religiøse, kulturelle eller sosiale nettverk. Andre blir ekskluderte eller frosset ut fordi de opponerer mot dem som har makt og innflytelse, som ofte er regimetro.

Loves «fritt liv» i Norge

Bakgrunnen for at Kunnskapsdepartementet ba Proba undersøke utvalgte diasporaer, ligger i Regjeringens integreringsstrategi 2019-2022, som statsminister Erna Solberg (H) la fram høsten 2018. Her lover Solberg-regjeringen at «Alle som lever i Norge skal kunne leve et fritt liv og forfølge sine egne drømmer uten tvang eller negativ sosial kontroll.»

I samme strategi vedgår regjeringen at mange som har kommet til Norge som flyktninger, slett ikke opplever frie liv i Norge: «En annen trussel mot retten til å leve et fritt liv er press og trusler fra myndigheter i opprinnelseslandet mot flyktninger eller gjenværende familie. Beskyttelse i Norge skal innebære retten til å leve et fritt liv.»

NOAS etterlyser handling

I Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) er man godt kjent med presset og kontrollene diasporamiljøene i Norge utsettes for. Seniorrådgiver Jon Ole Martinsen sier NOAS er glad for at regjeringen har fått utredet saken:

– Rapporten er et steg i rett retning, men nå haster det med tiltak. Vi har lenge varslet om de samme problemstillingene som Proba avdekker, men vi har sett lite handling, sier 
Martinsen.

Han mener regjeringer har vist liten vilje til å ta opp saker der opprinnelsesland utsetter flyktninger i Norge for press, kontroll og trusler.

– Nå håper jeg dagens regjering kan opptre tøffere, og si tydelig fra om at «dette aksepterer vi ikke».

Kun én er dømt

NOAS opplever at regjeringer har vegret seg for å reagere på det PST omtaler som flyktningspionasje for ikke å skape diplomatiske forviklinger med regimer man ikke vil tråkke på tærne.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) forteller at deres analyser viser at bruken av press og kontroll mot diasporamiljøer har vært jevnt de siste årene – men at få av de sakene som blir meldt til politiet, ender med rettssak og domfellelse. I kun étt tilfelle er en person blitt dømt for flyktningspionasje i Norge i nyere tid. I 2014 ble en mann fra Sudan dømt for å ha spionert på landsmenn.

– I disse sakene er det ofte ord mot ord, så det er vanskelig å bevise noe straffbart, forteller seniorrådgiver Martin Bernsen i PST. Men han understreker at PST tar sakene svært alvorlig og bruker ressurser på å etterforske dem.

Statsråd 
varsler 
tiltak

– Funnene i rapporten er veldige alvorlige. Flyktninger har søkt til Norge for å få leve trygge liv, men opplever press og kontroll, sier kunnskapsminister Guri Melby (V).

Fordi Venstre-statsråden også har ansvaret for integreringspolitikken, var det Melbys departement som bestilte rapporten som avdekker at mange flyktninger totalt mangler «trygge liv» i Norge.

– Det var viktig å skaffe oss kunnskap. Rapporten gir ikke det hele bildet, men viktig innsikt, sier hun til Vårt Land.

Flere departement involvert

Melby sier at i arbeidet med oppfølgingen av rapporten vil flere departement bli involvert, og da særlig Utenriksdepartementet, Justisdepartementet og Barne- og familiedepartementet.

– Hvilte type tiltak kan det bli aktuelt med?

– Det er det for tidlig å si noe konkret om nå, melder Melby.

Kommer tiltak til høsten

Kunnskapsministeren forteller at hun har lest rapporten, men at nå starter departementet arbeidet med hvordan den skal følges opp. Hun varsler at det kan komme tiltak til høsten, men kommer ikke med noen hint om hvilke.

Men at det er behov for å gjøre noe for å motvirke presset og kontrollen mange flyktninger utsettes for, av representanter for regimene folk har flyktet fra, er helt klart, varsler Melby.

– Folk skal få leve frie liv i Norge. Nå har vi fått dokumentert at mange opplever det motsatte.

LES MER OM OVERVÅKINGEN AV ERITREERE I NORGE - OG NORGES FORHOLD TIL DIKTATURET ERITREA

[ Frykter 
spioner og angivere i kirken ]

[ Eritrea - frigjøringen som gikk galt ]

[ Eritreiske flyktninger i Norge vil hjem til diktatur ]

[ Norske pengar til vegbygging i land som brukar tvangsarbeid ]

[ Utenriksdepartementet forsvarer omstridt veistøtte ]

---

Fakta:

• Statsminister Erna Solberg (H) la fram Regjeringens integreringsstrategi 2019-2022 i oktober 2018.
• Her vedgår regjeringen at flyktninger opplever «press og trusler fra myndigheter i opprinnelseslandet» og at «gjenværende familie» utsettes for det samme.
• Kunnskapsdepartementet, som har ansvaret for regjeringens integreringspolitikk, bestilte en kartlegging fra Proba samfunnsanalyse om press og kontroll mot og i diasporamiljø i Norge.

---