Fikk Russlands dusør for å drepe amerikanske soldater? Og visste Trump det?

Ifølge avisen New York Times, har amerikansk etterretning konkludert med at Russland har tilbudt militsgrupper med tilknytning til Taliban, penger for å drepe amerikanske soldater i Afghanistan.

De skriver at embetsmenn med kunnskap om saken forteller at president Donald Trump ble orientert om etterretningsfunnet mot slutten av mars, men at han enda ikke har handlet.

Forsker: Enorme konsekvenser

Forsker Marianne Riddervold fra Norwegian Institute of International Affairs (NUPI) syns det rart hvis Russland har gjort dette med tanke på både de diplomatiske og geopolitiske konsekvensene det ville fått.

– Hvis dette stemmer, ville det fått enorme konsekvenser for forholdet mellom Russland og USA.

Hun påpeker at det verken er blitt bekreftet at dette har skjedd eller om han har handlet. Riddervold er selv kritisk til at en slik hendelse faktisk har skjedd.

– En hendelse som dette berører så mange andre problemstillinger.

Valget er fire måneder unna, og USA og Taliban er for øyeblikket i fredsforhandlinger.

Motstrid mot et felles fredsønske.

Arne Strand, nestleder ved Christian Mikkelsen Institute (CMI) syns ikke det virker logisk fra Russland sin side å skulle fyre opp Taliban når det ser ut til at de nå får en fredsavtale med USA:

– Det er vanskelig å benekte noe med tanke på den russiske etterretningen, men det strider mot det felles ønske Russland og Taliban har om at USA skal trekke seg tilbake.

Strand mener man burde stille spørsmål ved om saken blir brukt i en annen diskusjon enn det den skulle, og forteller at saken sier også noe om amerikansk politikk og fredsprosess.

– Det kan helt klart brukes i den politiske debatten i USA.

«Hvorfor nå når Taliban og USA har god dialog?»

Seniorforsker ved NUPI Morten Bøås syns det er betimelig at denne saken kommer opp nå, og forundrer seg over hvorfor ikke journalister, både internasjonalt og i Norge, stiller seg mer kritiske.

– For det første innebærer det en stor endring i strategi mellom stormakter som er mot hverandre. Og for det andre, «Hvorfor nå?». Taliban og USA er i dialog, og Taliban i stor grad holdt seg til avtalene. Vi har sett lite angrep fra dem.

Afghansk spesialstyrke etter en kamp nær det Afghanske parlament i Kabul, Afghanistan i april 2012.

Bøås stiller også spørsmål ved kildene brukt for å reise saken i media, og han peker på at vestlige medier ofte er i mot Trump og Putin, og at denne saken dermed er med på å bygge under bildet vesten allerede har av de to statslederne.

Bolton stiller seg kritisk

Tidligere sikkerhetsrådgiver, John Bolton, som også er aktuell med ny Trump-bok, uttalte seg om saken på søndag:

– Det faktum at presidenten føler seg tvunget til å tvitre om nyhetshistorien her, viser at hans grunnleggende fokus er ikke er sikkerheten til styrkene våre, men om han ser ut som om han ikke var oppmerksom. Så han sier vel at ingen fortalte meg det, derfor kan dere ikke klandre meg.

Biden har historisk høy oppslutning

Målinger fra RealClearPolitics sin siste nasjonale gjennomsnittsmåling av de amerikanske presidentkandidatene, har Joe Biden et forsprang på 9,2 prosentpoeng over president Trump.

– I de siste målingene har Biden hatt sjelden høy oppslutning med over 50 prosent, siden man vanligvis ligger på rundt 40 prosent. Så det er jo historisk høyt, sier forsker Marianne Riddervold.

Riddervold vil ikke si at denne saken kan ha en påvirking i og med at amerikansk valg er såpass polarisert:

– Selv etter koronahåndtering ligger Trump fortsatt med 40 prosent oppslutning. Han gjør mye ekstremt som man aldri har sett eller tenkt presidenter kan gjøre, men det påvirker ikke basen hans.

Tar valg basert på gjenvalg

Donald Trump har vært i hardt vær den siste perioden etter at boka til hans tidligere sikkerhetsrådgiver, John Bolton, kom ut. «The Room Where It Happend» stiller presidenten i et dårlig lys. Han kommer blant annet med en rekke påstander om at presidenten baserer valgene sine på et mål: At han skal bli gjenvalgt.

Problemene i utenrikspolitikken har kommet på løpende bånd den siste tiden. Tidligere denne uken skriver Aljazeera at Iran har sendt ut en arrestordre og bedt Interpool hjelpe dem å arrestere Donald Trump etter drapet på Qassem Soleimani, den iranske generalen, i januar i år.

Interpool uttaler imidlertid at deres grunnlov forbyr dem fra å foreta «enhver intervensjon eller aktiviteter av politisk, militær, religiøs eller rasemessig karakter».

• I denne kommentaren ser Une Bratberg på hvordan kristne velgere har reagert på Trumps håndtering av rasismeopprøret.  

• LES OGSÅ: Dette er velgerne Trump mister akkurat nå.