Nyheter

Tomm Kristiansen: – Teologi er ikke for fromme pyser

Gjennom år har jeg sittet i kirkebenken og lyttet med undring: Har denne forkynneren virkelig sju års akademisk utdannelse?

Hun snakker stundom som en sosialarbeider eller miljøaktivist. Jeg hører han hopper bukk over alle de vanskelige bibeltekstene om straff og heller snakker om noe annet. Jeg vet hva de har vært gjennom på fakultetet, av prøvende innblikk i historisk-kritisk bibelforskning, men de bringer det ikke med seg videre. Tør de ikke? Kanskje skyldes det et traume som knapt blir nevnt.

Psykolog og sjelesorg

Jeg har ungdomsvenner fra syttitallet som fikk kallet, men møtet med teologistudiet ble en frontkollisjon deres fromme oppdragelse ikke hadde forberedt dem på. Teologi er ikke for fromme pyser. Noen havnet hos psykolog, andre i tung sjelesorg. Noen mistet troen og dro hjem. Verst var det for dem som hadde vokst opp i strenge, pietistiske miljøer med vissheten om at alt i Bibelen var sant. Og ble bibelordene for vanskelig, «fins det nok en mening som vi ikke ser.»

Erik Andresassen Weber vil ikke diskutere eller belyse temaer fra ulike sider, hun vil preke

Det første de lærte på Menighetsfakultetet var at Moses ikke har skrevet Mosebøkene. Noa var en litterær skikkelse og syndefloden hadde neppe skjedd; da Gud begikk den første forbrytelse mot menneskeheten ved å drukne dem alle. Bortsett fra dem som var i båt med Noa.

Her er ingen nådens Gud, men en hevner som menneskene skal tekkes og blidgjøre med gjerninger som ikke alltid er gode. Hvor «hellige» er disse versene?

Vandrehistorier

Kjære historier fra Bibelen viser seg å være myter og vandrehistorier fra en rekke religiøse skrifter og tradisjoner; overnaturlige skapelsesberetninger, jomfruer, gudemøter på fjelltopper og menn som rir på himmelen. Trodde du at Jesus var mannen bak tanken om å «elske din neste som deg selv»? Dessverre, det kom fra den jødiske lærer Hillel, som trolig hentet visdommen fra Aristoteles.

Kirken har enkelt forklart den gammeltestamentlige despoti med at «man må lese GT i lys av NT». Hokus pokus. Men Nytestamentet gir nye problemer. Jesus hadde kvinnelige disipler, men Paulus overså dem. Paulus formaner om mild behandling av slaver. Og fredsfyrsten sier om seg selv: «Tro ikke at jeg er kommet for å bringe fred på jorden. Jeg er ikke kommet for å bringe fred, men sverd.»

Eksegesen kommer som ennå en barrikade: Demonutdrivelser, onde ånder, oppvekkelser fra de døde og himmelfart. Mirakler og usannsynligheter. År etter år med studier og diskusjoner, forelesninger og samtaler. Man forlater ikke de teologiske fakulteter uten ballast: Bibelen er ikke uten videre Guds ord.

Tvisynet

Hvor ble siden tvisynet og de vanskelige bibelordene av? De ble borte på veien til prekestolen. Jeg hører bortforklaringene ved de bibelske snublesteinene; hva Jesus «egentlig» ville fortelle oss. Men hvor er oppgjøret med tekstene? All tro er tolket teologi. Du må stundom velge, og velge bort bibelvers. Ikke glatte over, for på kirkebenkene sitter folk med like lang utdannelse som presten og som blir beroliget av den tankeløse kritikkløshet.

Hvordan går resten av prestetjenesten? Kan en prest møte hundrevis av sørgende til 70-80 begravelser uten å streife spørsmålet om «livets to utganger»? Kan presten i konfirmantarbeidet og sjelesorgen hoppe bukk over den utenomekteskapelige intimitet?

Før risikerte man sin karriere ved å utfordre det kirkelige etablissement med krevende spørsmål. Bare spør Helge Hognestad og Jakob Jervell.

Det er ikke mange årene siden at kvinnelige prester og homofilt samliv var et svik mot Guds ord. Teologiens «evige sannheter» har, med andre ord, datostempling.

Renessansestudium

Forfatteren Jan Kjærstad, med embetseksamen fra Menighetsfakultetet, har sagt at teologien er vårt siste renessansestudium. Du får innsikt i språk, samfunnsgeografi, historie, retorikk, skrifttolkning og sosiologi. Ut av dette skal du lære å forstå hva bibelord betød den gang de ble sagt. Det krever en redelighet og vilje til å snakke sant og åpent. De som har sneket seg rundt hjørner og holdt en lav profil har klart seg, men menighetene kunne klart seg uten dem.

En av kameratene fra ungdommen var Bjørn Eidsvåg. Vi kom fra hvert vårt bedehus. Bjørn har tatt oppgjøret med alle de vanskelige spørsmålene, sin tvil og trass. Han har tatt oppgjør med trosfundamentalismen og kirkens feige forkynnelse. Han har lagt all tvil fram og samtidig ryddet vei for selveste hovedordet: nåden. 100.000 mennesker søkte til hans oppgjør med bedehuset i teaterforestillingen «Etterlyst: Jesus». Prester som våger å ta opp de vanskelige spørsmål forteller meg at menighetene tåler det. De elsker det! Åpenhet gir frisk luft for ærlige og troverdige samtaler.

De beste prestene er de som har sloss med Gud.

 

LES OGSÅ:

Arne Borge: – Enten er alle frelst, eller ingen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter