Bekjempe radikalisering: Nav skal hjelpe «gamle» ekstreme

– Ingen blir født terrorist. Det er noe man blir når man får inntrykk av at alle veier er stengt, sier statsminister Erna Solberg da regjeringen la fram den reviderte handlingsplanen mot voldelig ekstremisme tidligere i uka.

Tore Bjørgo er leder for Senter for ekstremismeforskning (C-Rex) og har fulgt høyreekstreme miljøer i over 30 år. I en rapport fra 2018 påpekte han at det mangler gode og målrettede forebyggingstiltak som treffer voksne ekstremister. I rapporten fremholdt de Nav, politi, kriminalomsorg og psykiatri som de mest aktuelle .

– Vi har lenge snakket om forebygging overfor ungdom. Men høyreekstreme ungdomsmiljøer finnes ikke lenger. Hovedproblemet ligger nå hos de voksne, sier han til Vårt Land.

I anti-islam-miljøer er de mest aktive middelaldrende og gamle. I saker som omhandler hatkriminalitet er gjennomsnittsalderen på de straffedømte over 40 år.

Nav skal få kunnskap

I denne handlingplanen blir det altså etablert en nasjonal veiledningsfunksjon for Nav. Monica Mæland understreket også at mange høyreekstreme er godt voksne personer, og en stor del av de har liten eller ingen tilknytning til arbeidslivet.

– Det disse voksne trenger, er meningsfulle aktiviteter å fylle dagene med. Nav møter i det daglige veldig mange av disse personene, og derfor skal vi etablere en nasjonal veiledningsfunksjon, sa hun på pressekonferansen.

Endring i alder

I rapporten fra 2018 fastslår Bjørgo at alder er den mest grunnleggende endringen: Høyreekstremisme er ikke lenger et utpreget ungdomsproblem, men mer knyttet til miljøer som nesten utelukkende består av voksne fra 20 år og oppover.

– På 1990-tallet og fram til midten av 2000-tallet fantes det ganske omfattende høyreekstreme ungdomssubkulturer eller ungdomsmiljøer i Norge. Disse var i stor grad knyttet til skinheadbevegelsen, musikkband og konserter med hvit makt-budskap, og nynazistiske bevegelser som særlig appellerte til rotløse og sårbare ungdommer (som Vigrid), skriver han i en kronikk om rapporten. (Les hele her).

Bjørgo mener det er positivt at Nav får en større rolle.

De problematiske miljøene når det gjelder ungdom nå, er nettfora som 4-chan og Telegram. At politiet er tilstede på nett er helt nødvendig påpeker Bjørgo, og sier han sett for seg en enda sterkere satsing på det feltet i handlingsplanen.

Handlingsplan videreføres

Brorparten av 2014-handlingsplanen mot ekstremisme videreføres. I handlingsplanen tas det til orde for forebyggende arbeid. Flere av de nye tiltakene omhandler veiledning og koordinering av dem som møter potensielle ekstremister og andre berørte parter.

– Det er sånn at noen kommuner, dessverre, har mye erfaring med arbeid med radikaliserte personer, mens andre har lite. Derfor har vi besluttet å etablere en nasjonal veilednings- og ressursfunksjon, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H).

I tillegg er det i handlingsplanen punkter om utredning av bruk av risikovurderingsverktøy, veiledning til barnevernstjenesten om oppfølging av barn av antatte fremmedkrigere og økt innsats mot terrorfinansiering.

---

Ytre høyre

• Innenfor det såkalte «ytre høyre», er det vanlig å skille mellom høyreekstremisme og høyreradikalisme. De førstnevnte mener at folkegrupper er grunnleggende ulike, at universelle menneskerettigheter ikke gjelder, at demokratiet skal avvikles, og at vold mot fiender av folkefellesskapet er legitimt.
• De høyreradikale er vanligvis skeptiske til kulturblanding, men mener selve demokratiet kan opprettholdes hvis de styrende elitene byttes ut. Grensene mellom disse miljøene kan likevel være flytende. (Kilde: Tore Bjørgo, C-rex)

---