Nyheter

Politikere erkjenner naturkrise. Flere partier mener naturinngrep må få en prislapp

For stortingspolitikere har naturkrise, naturrisiko og naturavgift kommet på repertoaret. Espen Barth-Eide (Ap) er en av flere som mener naturinngrep må få en prislapp.

– Naturkrisen er like alvorlig som klimakrisen. Men utfordringen er hva vi skal gjøre i praksis, sier Espen Barth-Eide (Ap).

Han er en av flere stortingsrepresentanter som åpner for å sette en pris på naturinngrep. Verdens naturfond WWF har sendt et forslag om en naturavgift til alle partiene på Stortinget.

– Forslaget om naturavgift mener jeg vi skal følge opp, sier Barth-Eide.

Hver sektor

Mandag 8. juni arrangerte Ap og WWF seminar og paneldebatt på Stortinget. Barth-Eide mener at i teorien er det «lettere» å løse klimakrisen enn naturkrisen. Det handler om å få ned utslipp av karbon. Når det gjelder tap av natur, er sammenhengene mer sammensatt.

– Skogbruk kan være en del av løsningen. Og det kan være alvorlig og feil. Plukkhogst er dyrere enn flatehogst. Da kan vi se for oss en avgift på feil bruk, eller vi kan gi stimulans eller fordeler til riktig bruk. Slik må vi gå inn i hvert område, sier Barth-Eide.

Grønn deal

Lars Haltbrekken i SV skulle vært på møtet. Han er klar på hvor han står:

– Jeg vil jobbe for at Norge innfører en slik naturavgift.

Haltbrekken viser til at en slik avgift er også en del av SVs grønne nye deal, som er på høring i partiet og skal inn i programdebatten framover. Haltbrekken skisserer en liste av grep for å stoppe tapet av natur: Vern, naturavgift, at miljømyndigheter avgjør søknader om naturinngrep, at nye utbygginger skal konsentreres til allerede bebygde områder og at det må bli enklere å omgjøre utbyggingsvedtak hvis det kommer ny kunnskap om miljøkonsekvenser. I tillegg skal ødelagt natur repareres, og det skal finansieres av penger fra naturavgiften, slik SVs grønne nye deal ser det for seg.

Stoppe og snu

Venstres Ola Elvestuen mener naturkrisen verden står i er like akutt som klimakrisen, og at det blir en stor oppgave framover å bremse, stoppe og snu utviklingen.

– Vi sløser for mye med arealer, og må bruke eksisterende arealer bedre, sier han.

Elvestuen mener at en arealavgift kan være ett virkemiddel, men ikke vil fungere alene.

– Men det er viktig at tap av natur også gis en kostnad.

Under paneldebatten ble Elvestuen spurt om hvorfor regjeringspartiene tidligere i vår stemte imot forslaget fra Ap om et naturrisikoutvalg. Det skulle se på økonomisk risiko ved tap av natur, på samme måte som klimarisikoutvalget vurderte kostnader ved klimaendringer. Elvestuen svarte at han jobbet med dette som klima- og miljøminister.

– Svaret er vel ikke noe annet enn at plutselig en dag var jeg ikke klima- og miljøminister lenger. Dette er nok en idé som vokser fram, sa han.

Elvestuen mener at Norge må jobbe videre med tiltak og følge opp forpliktelser gjennom FN, EU og egne lover.

– Alt dette må utvikles videre. Og vi er nødt til å bli bedre på den overordnede nasjonale planleggingen og styringen for å ta vare på natur, sier han.

Bærekraftig bruk

Per Olaf Lundteigen (Sp) skulle også vært på møtet mandag, men ble forhindret. Han er ikke for en naturavgift.

– Vi må snakke praktisk, og vi må definere problemet. Jeg mener at en økologisk bærekraftig bruk av naturen er framtida. Men da sier jeg bruk av naturen, ikke at vi skal gjøre Norge om til villmark. En naturavgift bringer meg til tanken at du skal betale avgift på å bruke natur, sier Lundteigen.

Bak dette sitatet kan kanskje en bekymring for skogbruket høres. Hva hvis tenker på utbygging av veier?

– Hvis en mener at det er for billig å få areal til nye veier, er jeg helt enig, sier Lundteigen.

Men han er ikke sikker på om en prisøkning skal gå til staten. Han er opptatt av de som eier arealene.

Lundteigen mener at en klar årsak til all hyttebyggingen er at folk bor trangt i byene. Derfor mener han at det må være åpning for å bygge hus andre steder enn der det er masse hus fra før, slik at folk kan ha natur utenfor døra.

Naturbudsjett

Jon Bjartnes, miljøpolitisk nestleder i WWF, har inntrykk av at politikere anerkjenner problemstillingen. Høyres Lene Westgaard-Halle sa til Vårt Land nylig at hun synes forslaget fra WWF er såpass interessant at hun mener energi- og miljøkomiteen bør vurdere det.

– Tanken om at vi må tenke litt budsjettaktig når vi forvalter natur, er det stadig flere som slutter seg til, sier Bjartnes.

Marie Sneve i Rødt sa i debatten at hun frykter at en naturavgift blir for lav, og at vern og reguleringer fortsatt trengs.

– Hvis politikerne velger modellen der prisen settes til hva det koster å restaurere samme type natur, tror jeg ikke det blir så billig, sier Bjartnes.

Han understreker at reglene for konsesjon og arealregulering fortsatt må gjelde.

LES MER:

Naturens evne til å fange og lagre CO2, er undervurdert i klimakampen

Høyre-politiker: – Merker økende politisk interesse for naturens rolle

Distrikts-Høyre: «Vi vil ha mer hyttebygging, ikke mindre»

---

Naturtap

  • FNs naturpanel kom med sin første hovedrapport i mai i fjor. Her er noe av det rapporten sier:
  • Mennesker har gjort betydelige endringer på tre fjerdedeler av jordens landoverflate.
  • Mer enn en tredel av landoverflaten brukes til jordbruk eller dyrehold. Tre kvart av ferskvannet går til denne bruken.
  • Utnyttelse av naturressurser har økt svært mye de siste femti årene. Landbruk: 300 prosent siden 1970. Skoghogst: 45 prosent. Totalt utvinnes det 60 milliarder tonn med naturressurser hvert år, både fornybare (som skog) og ikke-fornybare (som mineraler). Det er dobbelt så mye som i 1980.

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter