Nyheter

Et samfunns helsetilstand kan avleses på hvordan det behandler sine eldre

Trakk koronaen kanskje med seg en fordekt eldreforakt? Den dukker opp med ujevne mellomrom i historien – spesielt når det er krise og «noe» må salderes vekk.

Jeg sykler og her en dag syklet jeg forbi et tilsynelatende fredelig eldresenter og tenkte helt naturlig: oppdaget viruset dette stedet, eller gikk det forbi? Hadde jeg ikke vært i det undrende lunet, hadde jeg tenkt at her bor de, de som er ofre for «dødens kjøpmenn», de som veksler sine teorier i penger og fanges i kynismens klo.

Det blir bare sånn

Det er lett å avvise ordet «eldreforakt», det er såpass sterkt at vi vil ikke ha noe med det å gjøre. Men eldreforakt, det er ikke noe man vil – det er noe som bare blir sånn, ubevisst gjør vi ting eller tenker noe vi ikke skulle ha tenkt. Eksempel: Når jeg irriteres grenseløst over et eldre menneske som står først i supermarkedskassa med gåstolen sin og fomler etter et kronestykke som like godt kunne vært betalt med tikroningen han/hun har i handa. Det går for sakte! Det er eldreforakt. Mange kjenner den på kroppen, og blir tunge i hjertet. Hjemmeleksen er å finne flere tilfeller.

«Heldigvis» var de fleste eldre

Flere ganger – da tallene ble lest opp i tv, særlig i begynnelsen – ble dødstallene kvittert ut med: «Det er kun eldre blant de døde, folk mellom 75 og 98 år». For eksempel. Velvillig leser jeg «kun» som en nøytral mengdeangivelse, mens i bakhodet klinger «kun» som pytt/pytt. Svenskene la rene ord på bordet - på tv, der også: 171 mennesker er døde det siste døgnet, heldigvis var de fleste eldre. Reporteren mente det naturligvis ikke sånn, men det ble nå sånn.

Når kampen er hetest

Tidlig i koronaens tid, én av de første dagene da alle buer var spent til bristepunktet, antydet helseminister Høye at nå må man regne med å måtte prioritere. Og da ville de som sannsynligvis hadde størst mulighet til å leve, komme først i køen. Ikke ordrett, men omtrent. Når kampen er på det heteste kan en fort tenke sånn, altså økonomisk – etikken forsvant ut kjøkkenvegen. Dagen etter ville han presiser, som han sa, og understreket at et liv er et liv og at menneskeverd er menneskeverd. Noe sånt, sa han. Det er fint. Vi roet oss med det.

Den ene hesten

Jeg leste et intervju i den danske avisen Informasjon, det var den svenske epidemiologen Måns Rosén som resonerte vel høyt: «På svenske pleiehjem ville de smittede beboerne antakelig være døde innen kort tid». Sa han. Bakgrunnen var naturligvis svenske helsemyndigheters behov for å dokumentere sin klokkertro på folkeimmunitet – altså, hvis man slapp pesten løs, ville flere bli smittet og snart var samfunnet immunt. Det Rosén egentlig sa, var at nå satser vi på denne hesten, selv om vi vet at det går med et par «menneskeheter» av eldre undervegs. Det finnes to ord for sånt: Eldreforakt og menneskekynisme. Som til forveksling ligner noe vi 75-årsjubileetfeiret friheten fra for noen få dager siden.

Plass på bordet

Når status skal skrives og koronakampen evalueres skal mye på bordet: Beskyldninger, misunnelse, hat, er noe av det. Ved siden av kjærlighet, som får ny mening – og takknemlighet. Jeg håper det blir plass til å finne ut av hvilken holdning vi skjult eller ikke-skjult hadde og har til eldre, syke, hjelpeløse. Endte vi opp med en kjøpmannsholdning til eldre, noe vi sikkert ikke ville, men det ble nå én gang sånn? Noen dager ute i virusets herjinger stilte en journalist den etter hvert verdensberømte/beryktede svenske folkeimmunitetpedemiologen Tegnell spørsmålet om det var noe han angret på. Nei, svarte han – jo, en ting, han synes det var «synd» at de ikke hadde klart å lukke sykehjemmene for virus tidlig nok. Én setning. Følelsesløst foredratt. Han hadde nesten glemt det, slik kunne det høres ut.

Sårbarhet – et dumt ord

Det snakkes mye om sårbarhet for tiden, et definerende ord som fordrer at det også finnes usårbare. Det er de som skal ta seg av de sårbare. Godt ment, naturligvis – men de sårbare er ingen samlesekk, noe «utenfor» det sunne samfunnet, noe vi synes synd på. Eldre er sårbare, sier vi – ja, visst er de/vi. Men de er midt i virkeligheten vår, en del av den store samtalen. Når «eldre» blir et ord i munnviken, står det galt til. For eksempel når vi snakker om «eldrebølgen som kommer og tar oss». Nei den gjør ikke det, den er del av oss, samfunnet, slik det skal være akkurat nå. Dropp ordet sårbarhet. Hvis det da ikke brukes inkluderende, slik – for eksempel – Per Arne Dahl gjør det i den våkne boka Sårbarhetens kraft. Sårbarheten som kraft.

Ikke mannen med den bærbare

Det er mange sårbare, ifølge politikerne: sårbare innvandrere, sårbare lavtlønnede, sårbare uten utdannelse og mange andre sårbare. Men er det noe krisen har vist oss, er det at det var ikke de usårbare mellomlederne som tok med sin bærbare på hytta, som reddet oss mens det sto på. Det var, og er fremdeles, søppeltømmerne, buss- og taxiførerne, hjemmehjelperne, portørene, butikkpersonalet, mattransportørene, listen er uendelig på den siden av regnearket. I et intervju i danske Weekendavisen sier en fransk dr. i sosiologi og økonomi, Jean Viard: «Vi får hver eneste dag illustrert at lønnsnivå på ingen måte har med den betydning ens jobb har for samfunnets opprettholdelse. Hvis disse gruppene ble hjemme, ville hele samfunnet gå i stå, ja falle fra hverandre Eller sagt på en mer kontant måte: hvis de fattige dør, dør de rike også.» Det hjelper ikke at vi synger for dem på balkongene.

Samfunnets helse

Én har sagt, jeg husker ikke hvem, at et samfunns helsetilstand kan avleses på hvordan det behandler sine eldre og ... ok ... «sårbare».

LES OGSÅ: Hilde Frafjord Johnson: Et historisk nederlag

LES OGSÅ: Marte Wexelsen Goksøyr: Jeg er ikke diagnosen Down syndrom. Jeg er Marte, helt unik, som alle.

LES OGSÅ: Venstre og KrF med krisetall i ny måling

---

Fakta:

---

Les mer om mer disse temaene:

Olav Egil Aune

Olav Egil Aune

Olav Egil Aune har vært ansatt i Vårt Land i en årrekke, blant annet som kulturredaktør. Han er nå tilknyttet redaksjonen som kommentator og anmelder.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter