Norsk Monitor 2020 viser fortsatt fallende oppslutning for gudstro i Norge. Andelen som sier de tror på Gud, har falt med fire prosentpoeng siden forrige undersøkelse for to år siden og med totalt 23 prosentpoeng siden målingene startet i 1985.
– Tallene viser en dramatisk nedgang, sier John Spilling, prosjektansvarlig i Norsk Monitor, som utgis av Ipsos, til NTB.
Undersøkelsen Norsk Monitor gjennomføres annethvert år og kartlegger verdier, holdninger og atferd over tid i det norske samfunnet.
LES OGSÅ: Foreslår å fjerne skolegudstjenester. – Lukter som at Human-Etisk Forbund har fått gjennomslag
Færrest tror blant de unge
I undersøkelsen svarer 48 prosent nei på spørsmålet om de tror på Gud. 30 prosent svarer ja, mens 21 prosent er usikre. Andelen som sier de tror på Gud, er lavest i aldersgruppen 25–39 år med 19 prosent.
Andelen som ser på seg selv som personlig kristne, har gått ned fra 24 prosent til 21 prosent de siste to årene. På lang sikt har imidlertid denne andelen imidlertid holdt seg stabil og er nå på nivået med målingene på midten av 1980-tallet.
Til tross for at kun 30 prosent erklærer at de tror på Gud, oppgir 61 prosent at de tilhører en kristen trosretning. 22 prosent identifiserer seg ikke med noe trosretning eller livssyn, mens 10 prosent identifiserer seg med Human-Etisk Forbund. 4 prosent oppgir at de tilhører en annen trosretning eller livssyn og 2 prosent oppgir at de er usikre.
LES OGSÅ: – Det er vanskelig å tro på Gud, men det er jammen meg vanskelig å ikke tro på Gud også
Fremdeles kun prester på sykehjem
Generalsekretær i Human-Etisk Forbund Trond Enger mener tallene viser at det har skjedd store demografiske endringer i befolkningen som ikke har nådd inn til politikerne.
– Politikken og det offentlige tjenestetilbudet henger 20 år etter, sier Enger til NTB.
Han peker på at det fremdeles kun er tilbud om prester på norske sykehjem og sykehus, at det fremdeles er prester som går med dødsbudskapet på vegne av politiet, og at det er stor mangel på egnede lokaler og seremonirom til andre livssyns- og trossamfunn.
– Vi har også sett det under koronakrisen, hvor de livssynsnøytrale lokalene ble stengt mange steder, mens kirkene var åpne, sier han.
Human-Etisk Forbund etterlyser grep for at alle innbyggerne kan få ha seremonier i egnede lokaler og få den livsveiledningen de ønsker.
– Min oppfordring til politikerne er at de må oppdatere sin forståelse av hva nordmenn tror og ikke tror på, for å lage en god politikk for fremtiden, sier Enger.
LES OGSÅ: Norges nye Forsvarssjef: Norske verdier er kristne verdier blanda med sunt norsk bondevett
– Kirken betyr noe i viktige faser
– Bildet av religion og livssyn i Norge utvider seg, og til dels endrer seg. Det må man ta høyde for i det som blir tilbudt og lagt til rette fra samfunnet. Den nye loven om tilskudd til tros- og livssynssamfunn som er vedtatt nylig, viser stor vilje til det. Den viser at det trenger ikke være en motsetning mellom å ta vare på både flertallet og mindretallet, sier Preses i Bispemøtet, Olav Fykse Tveit til NTB.
Han sier religion og gudstro er mye mer enn meninger i en meningsmåling.
– Det handler om ritualer og ulike kulturelle uttrykk, tradisjoner, bygninger og mye mer. Det er fremdeles 3,7 millioner norske borgere som er medlem av Den norske kirke, og mange av de andre trossamfunnene i Norge er kristne kirker. Forholdet til kristen tro og religion gir seg også uttrykk i at mange kjenner at kirken betyr noe i viktige faser, for eksempel sa sju av ti i 2019 at de vil gifte seg i kirken, sier Fykse Tveit.
LES MER:
:quality(70)/s3.amazonaws.com/arc-authors/mentormedier/275cc56c-80f3-4d82-8bc0-0bff7d0dfef1.jpg)