Nyheter

Unge gutar flyktar frå ungt land

Rundt 2.400 unge afghanarar under 18 år sit i leirar i Hellas, dei har flykta frå eit land herja av krig. Nær halvparten av folketalet i Afghanistan er yngre enn 15 år.

Bilde 1 av 5

Ti.

Så mange einslege mindre­årige frå Afghanistan har søkt asyl i Norge til no i år. Dei fem eldste er 17, den yngste 14.

I fjor søkte 41.

I toppåret 2015 leverte heile 3.537 inn ein søknad. Same år bad vel 45.000 einslege afghan­arar under 18 år om vern i EU.

Dei dukka for alvor opp på europeiske asylstatistikkar i 2008, store grupper med unge afghanarar, som hadde to ting til felles. Dei var under 18 år, og dei var gutar. Einslege mindre­årige afghanske jenter på flukt til ­Europa er sjeldsynt. Men dei finst.

Akkurat no sit 2.400 unge ­afghanarar under 18 år i leirar i Hellas. Dei ventar på Europa.

Fire unge afghanarar på veg ut frå landsbyen Moria på øya Lesvos med nye klede i posar. 

Fire år på reise mot Europa

Når barn i Norge blir kjørt til fotballtreninga for at dei skal sleppe å gå åleine­, har jamaldrande afghanarar gått ut av Afghanistan, inn i Iran, ­vidare vestover til Tyrkia­, og så, inn i Europa, nærmare 5.000 kilo­meter.

Åleine.

Eller i ein flokk.

– Ein hadde brukt over fire år, ein annan eit par månader. Mest vanleg var rundt eit år. ­Ingen hadde kome til Europa med fly. Nokre hadde passert gjennom 12 land før dei nådde Norge.

Moa Nyamwathi Lønning er ein migrasjonsekspert det er få av. Doktorgraden frå NTNU tok ho på einslege mindre­årige afghan­arar som flykta til Europa­. Ho følgde delar av reisa deira gjennom Tyrkia, Hellas og Italia. I sju månader var ho på felt­arbeid langs fluktruter.

LES OGSÅ: Moria–barna er gutar frå Afghanistan

Heimsøkt av krig og konflikt

Afghanistan er ungt, akkurat som gutane som kjem til Europa. Afghanistan er eit land der få blir verkeleg gamle.

Når det er sagt; eksakt fastsetjing av alder har liten relevans i dagleglivet til afghanarar flest, alder blir fastsett av historiske hendingar, i familien, i regionen, i nasjonen – i ein jordbruksrelatert syklus.

Difor kan ein afghansk mann vere fødd etter risinnhaustinga det året då general Mohammed Daoud styrta fetteren, kong ­Zahir Shah.

Altså i 1973.

Apropos den siste monarken; Afghanistan har vore heimsøkt av borgarkrigar og krigar meir eller mindre sidan Zahir Shah blei jaga ut av palasset i Kabul. No står hovudfronten mellom opprørsrørsla Taliban og regjeringsstyrkane – og Taliban kontrollerer halve landet.

Sidan Sovjetunionen invaderte i 1979, har det vore farleg å vere borgar i fjellandet. Berre i fjor blei 3.400 sivile drepne og 6.900 såra – og i tiåret 2009-2019 blei over 100.000 drepne eller såra.

Guten leikar på ei ­øydelagt russisk stridsvogn utanfor Kabul. Landet har vore heimsøkt krig og konflikt i vel 40 år.

På botnen av FNs levekårsindeks

Ungdommen domi­nerer i Afghanistan. Seks av ti er yngre enn 25 år – og: fire av ti er yngre enn 15. Forventa levealder er berre 51 år for menn og 54 år for kvinner.

Nær fire av ti lever i fattigdom, og stadig fleire fell under fattigdomsgrensa. Mellom dei som går utan arbeid, er ein av to mellom 14 og 24 år.

Afghanistan oppsummert: Landet ligg på 170. plass på leve­kårsindeksen til FNs utviklings­fond (UNDP). Bak seg har dei ­berre 19 land.

Norge tronar på 1. plassen.

Barn tilhøyrer farsslekta

Mange unge flyktar. Frå krig og død, frå mangel­ på framtidsvon.

I fjellandet i Sentral-Asia blir alle myndige når dei fyller 18 år, og lovverket definerer alle under 18 som barn. Men termen einslege mindreårige finst langt på veg ikkje.

Afghanistan er eit patrilineært samfunn. Det tyder at barn tilhøyrer farsslekta. Sedvane­retten seier at når ein far døyr, tek storfamilien på farssida hand om enka og barna.

Difor er barn utan familie eit særsyn.

Guten startar dagen med trening; ein runde hoppetau på taket av heimen i Kabul. 15 år er ein milepåle i livet til ein afghansk gut. Då blir han myndig, religiøst sett.

Nettverk i ryggen

Storfamilien har ansvaret for å verne og yte omsorg til alle medlemmer, inkludert barn og mindreårige. Det er difor storfamilien som i hovudsak fattar den endelege avgjerda om kven som skal reise frå landet – og søkje asyl i Vesten.

Dette – i kombinasjon med mangelen på tryggleik, som følgje av krig og borgarkrig og barske økonomisk rammevilkår – gjer at få barn legg ut på den illegale ferda mot Europa utan monaleg stor støtte frå familie- eller slektsnettverket.

– Mellom dei eg følgde var det fleire som fortalde at avgjera om å flykte, var deira, åleine. Nokre reiste på eigahand, både med og utan støtte. Andre igjen var valt ut, fortel Lønning, som i dag er senioranalytikar i Norges Røde Kors.

Kostar dyrt å flykte

I eit land der ­berre åtte prosent av arbeidsstyrken har fast lønn og der snittlønna ligg rundt 700 kroner måna­den, er det store summar som skal samlast saman for å sende éin person vestover i verda.

Smuglarruta frå Afghanistan til Europa er kostbar – og prisane blir styrt av reiserute og reisemåte. Mellom dei dyraste er reise med visum til Tyskland; vel 20.000 dollar. Har ein berre pengar til første del, ut av Afghanistan, inn i Iran, kostar det nokre hundretal dollar. Skal ein vidare til Tyrkia, kan det fort bli snakk om vel 3.000 dollar.

Få – om nokre – mindreårige i Afghanistan disponerer slike summar – og ingen har åleine kunnskap om nettverka som ­organiserer flukta mot vest. Difor­ må i hovudsak dei unge afghanarane som kjem seg til Europa og søkjer asyl, ha eit nettverk av vaksenpersonar i ryggen.

– Mellom dei eg følgde opplevde mange å måtte bu i parkar­, under bruer og i avstengde bygningar, og fleire arbeidde undervegs i Iran, Tyrkia og Hellas, seier Lønning og fortel om unge afghanarar som måtte tåle uregulerte og svært vanskelege levekår under flukta.

LES OGSÅ: «Tante Gudnys» krigsfortelling ble dysset ned: – Det kunne blitt et annet liv og en annen historie

Manglar afghansk ID

Mange av dei som søkjer asyl i Europa, manglar ­nasjonale identitetspapir som stadfester kven dei er. I Afghanistan pliktar ingen å ha tazkera, ID-dokumentet som følgjer deg frå vogge til grav.

Difor strevar mange som søkjer­ asyl i Norge å dokumentere identiteten, og eit tazkera er det ikkje berre å tinge, og få ettersendt frå Kabul eller ­Kandahar.

Barn blir raskt vaksne

Dei mindre­årige afghanarane som kom, og held fram med å kome til Norge, er oftast 15, 16 og 17 år. Men dei skil seg frå norske jamaldringar.

Sjølv om Afghanistan blir urbani­sert, bur framleis majoriteten av folket på bygda, der dei driv eit arbeidsintensivt jordbruk. Difor må alle i eit hushald ut og arbeide for å sikre mat på bordet. Difor har få afghanske­ tenåringar røynsle med den klassiske vestlege ungdomstida­; år der ein går på skule og har auka sosial omgang med jamaldringar utanfor familiesfæren.

Overgangen frå å vere barn til å ha oppgåver i vaksen­sfæren er brå for storparten; dei går direkte­ frå vere barn til å bli vaksne. ­Generelt er det ei forventning i afghanske familiar at barn alle­reie frå 10-12-årsalderen deltek i det som blir vurdert som arbeids­oppgåver for vaksne.

Men det er skilnader på gutar og jenter.

Flytande overgangar for gutar

Livs­syklusen frå jente til kvinne blir indikert av livsfasane før-pubertal, postpubertal, gift utan barn og til slutt kvinne når ho har fødd ein son. Fordi jenter skal bli gift – og føde søner, er det berre forsvinnande få mindreårige jenter mellom dei mange ungdommane som kjem til Europa.

Livssyklusen frå gut til mann er meir flytande i ein afghansk kontekst; modenskap, pubertet, mot, sjølvstendig, styrke, arbeids­evne og kapasitet til å representere storfamilien har avgjerande verdi ved vurderinga.

Og: Har ein tenåring sterk skjeggvekst, blir han vurdert som skikkeleg vaksen. For skjegg er eit uttrykk for manndom – og ein markør som skil vaksne menn frå umodne gutar. Skjegg er difor­ eit krav for å bli verva til alt frå hæren og politiet til Taliban.

15 år er ein milepåle i livet til ein afghansk gut. Då blir han myndig, religiøst sett. Han kan også gifte seg. Og han er straffe­rettsleg vaksen.

Utsette for seksuelle overgrep

– Kvifor er det så mange gutar mellom dei mindreårige einslege afghanarane?

– Flukta ut av Afghanistan, reisa mot Europa er svært farleg fleire av dei eg følgde hadde vore vitne til at andre på flukt døydde undervegs. Jenter er spesielt sårbare for seksuelle overgrep, noko gutar også opplever, fortel Moa Nyamwathi Lønning.

Statistikken fortel om ei mindre­ endring. I 2015, då over ein million flyktningar og ­migrantar søkte vern i Europa, var heile 91 prosent av dei eins­lege mindreårige, gutar. I fjor gjekk talet ned til 85 prosent.

– Gutane, kva søkjer dei i ­Europa?

– Dei eg følgde, hadde i lita grad sett seg ut land dei skulle til. Dei skulle til Europa, nokre få tenkte å bli i Hellas og Italia, men oppdaga at landa dei kom til, ikkje var det Europa dei hadde­ sett for seg, så dei måtte vidare. Ein hadde kurs for Norge, men hamna i Tyskland. Ein annan flykta til Norge for andre gang, seier Lønning, og fyller ut svaret:

– Dei søkjer tryggleik, ein kvardag utan krig og konflikt. Eit liv med framtid.

Europeiske land hentar ut barn

Difor, sa KrF-leiar­ Kjell Ingolf Ropstad, til Vårt Land, må Norge «hjelpe foreldre­løse barn ut av Moria, uavhengig av hva EU gjør».

Luxembourg har henta 12 einslege mindreårige frå leirar i Hellas, Tyskland 47. Denne veka kjem det 22 til Sveits og 16 til Storbritannia. Finland skal hente 100 einslege under 18 i nær framtid.

Kjelder: Landinfo, Eurostat, ­Utlendingsdirektoratet, Verds­banken, UNAMA, UNFPA, Worldo­meters, UNICEF, UNHCR, Afghanistan Analysts Network, Reliefweb, Fafo, NTNU, CIA

LES MEIR:

Regjeringen tok opposisjonen på senga med Moria-grep: Skrur forventningene opp i KrF og SV

Finland tar imot 100 barn og unge fra greske leire

---

Unge einslege

  • Einslege mindreårige frå Afghanistan har dei siste ti åra vore den største gruppa av unge asylsøkjarar som har kome til Europa.

  • Dei flyktar frå eit krigsherja land som ligg på 170. plass på levekårsindeksen til FNs utviklingsfond (UNDP).

  • 2.400 unge afghanarar under 18 år sit i leirar i Hellas.

  • EU – og Norge – arbeider med relokalisering til europeiske land.

---

Les mer om mer disse temaene:

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter