Reagerer på ­bønnevei­ledning: – Som tatt ut av en ­lærebok i ­patriarki

– Jeg synes dette er veldig spesielt, i hvert fall med tanke på at det finnes ulike tolkninger av hvordan kvinner og menn kan be sammen i hjemmet. For meg er illustrasjonen som tatt ut av en lærebok i patriarki, sier Linda Noor, muslim og leder i Minotenk.

Hun er blant dem som stusser over en veiledning om fellesbønn hjemme som Islamsk Råd Norge­ la ut på Facebook-siden sin onsdag. Innlegget fra paraplyorganisasjonen for 33 islamske trossamfunn og ­organisasjoner i Norge, viser seks tegninger som illustrerer hvordan muslimske familier kan be sammen hjemme.­ Samtlige eksempler ­viser kvinnen plassert bak bønnemattene til sin ektefelle og sønner.

Å be sammen med sin familie hjemme er særlig aktuelt nå som moskeene er stengt på grunn av restriksjonene knyttet­ til korona­pandemien. Bønn står samtidig ekstra sentralt i tiden framover med fastemåneden ramadan som starter fredag.

– Antakelig har IRN tenkt at kampanjen skal være en oppfordring til å utføre bønn sammen hjemme på grunn av smittevernhensyn. Men denne illustrasjonen viser en tankegang som strider­ mot likestillingsidealer, sier Noor.

Handler om bluferdighet

Mens det finnes islamske lovtolkninger som åpner for at menn og kvinner kan be sammen i hjemmet, er praksisen annerledes i moskeen. Der kan kvinner heller ikke lede menn i bønn. Akkurat det er det ingen stor diskusjon om blant muslimske feminister, ifølge Noor.

I en del fatwa-litteratur begrunnes praksisen med at kvinner med sin stemme og sitt vesen kan vekke begjær og distraksjon, ifølge Noor. For mange kvinner handler praksisen også om bluferdighet, påpeker hun.

– Når man ber er noen av ­bevegelsene slik at bakenden blir ganske framtredende. Å bøye seg på denne måten til fremmede
er ikke noe man ville gjort
ellers i samfunnet heller. Men disse ­begrunnelsene gir ikke mening når bønnen skjer i eget hushold, sier Noor, som mener dette bør være praksis for felles bønn hjemme:

– Jeg mener prinsipielt det er den som er best egnet til å lede bønnen, som bør gjøre det, uavhengig av kjønn.

Større frihet i hjemmet

Også leder i den muslimske fellesorganisasjonen Muslimsk Dialognettverk, Senaid Kobilica, reagerer på innlegget til IRN. Den bosniske imamen ønsker imidlertid ikke å kritisere IRN offentlig, og tok torsdag i stedet kontakt med styreleder i IRN for å be dem om å rydde opp.

På spørsmål om hva han selv mener om bønnepraksis i hjemmet, svarer han at det er uenigheter blant islamske lærde om hvorvidt en kvinne kan lede sin familie i bønn i hjemmet. Sam­tidig peker han på at det finnes en hadith, det vil si en fortelling om deres profet Mohammad, som gir muslimer stor handlefrihet i hjemmet.

– Den spesifiserer ikke hvem som kan stå bak en kvinne som leder bønn hjemme, men vi forstår det som at familien som helhet kan stå bak, inkludert menn.

Han mener at når det er ­uenigheter blant lærde om en sak, så betyr det at begge tolkninger kan være akseptable.

– Tolkninger blir påvirket av kultur. Vi anbefaler at man velger alternativet som er mest komfortabelt for oss og våre barn.

Kobilica presiserer at det er viktig å skille mellom praksis i moské og hjem, og at det i moskeen ikke er tillat at kvinner ­leder menn i bønn.

Forsvarer innlegget

IRN forsvarer på sin side Facebook-innlegget. Nestleder Smaira ­Iqbal påpeker at det blant de fire lovskolene i islam er enighet om bønnepraksisen som IRN har vist fram, «og denne enigheten er basert på lærdommen fra profetens utsagn», skriver hun i en e-post til Vårt Land.

– Likevel er det viktig å påpeke at vi på ingen måte har hevdet at bønnen blir ugyldig dersom kvinnen står ved siden av mannen. IRN har kun anbefalt det som har blitt ansett som det mest korrekte og praktiserte blant muslimer, skriver hun.

At menn står foran kvinner i bønn «påvirker heller ikke konseptet om likeverdighet mellom de to kjønnene», mener hun, og hevder at muslimske kvinner ­heller ikke opplever dette som «en krenkelse mot deres kjønnsverd».

– Samtidig har alle muslimer i Norge rett til å praktisere religionen på sin prefererte måte, uavhengig om det er i samsvar med IRNs retningslinjer for fellesbønn eller ikke.

Hun framholder at illustrasjonen kun er ment som noe godt og som en veiledning for norsk-muslimske hjem som ønsker å lese fellesbønn. I kommentarfeltet på innlegget har det imidlertid kommet en rekke harseler­ende kommentarer fra islamkritik­ere. Torsdag kveld var innlegget delt nesten 300 ganger.

– Vi finner det trist at illustrasjonen forstås i verste mening og at muslimer tillegges intensjoner de ikke har, skriver Iqbal.

LES MER:

• Mener Norge svikter muslimske kvinner som vil skille seg

• Vårt Land mener: Innvandrergutter trenger ikke flere utredninger, men flere rollemodeller

• Ingen vil leie ut lokale til moské: – Vi er ikke farlige. Vi vil bare ha et sted å be

---

Fakta:

---