Nyheter

Beredskapsforslag nedstemt – slik svarer regjeringens stortingstopper

Regjeringens egne topper på Stortinget forsvarer hvorfor de har styrt unna opposisjonens beredskapsforslag: – Men vi lærer av kriser – og justerer etter det, sier Høyre-profil.

– Jeg er helt sikker på at vi vil bruke alt vi opplever nå til å gå gjennom beredskapen vår på nytt: Hva vi gjorde bra – og hva vi ville gjort annerledes, sier Høyres parlamentariske nestleder, Svein Harberg.

Han, KrF-toppen Hans Fredrik Grøvan og Venstres Terje Brevik kommenterer nå overfor Vårt Land hvorfor regjeringen har stemt ned en rekke representantforslag om beredskap, hovedsaklig fra Sp og Ap.

På fem år har opposisjonen fremmet en rekke beredskapsforslag

Vårt Land publiserte onsdag kveld en gjennomgang av alle representantforslagene fra opposisjonspartiene siden høsten 2015. Forslag som berører beredskap og samfunnssikkerhet er sjekket.

Forslag om eksempelvis jordvern og matforsyning, radiosikkerhet og legemidler har blitt stemt ned. Sakene er også gått under radaren i samfunnsdebatten. Sp har stått for 15 av forslagene, Ap to og Miljøpartiet De Grønne (MDG) ett. Men i stortingsbehandlinger har de hyppig støttet hverandre.

Trontaledebatt på Stortinget 2019. Hans Fredrik Grøvan og Geir Jørgen Bekkevold
KrFs parlamentariske leder Hans Fredrik Grøvan: – Det har aldri noen gang vært to storting på rad som har vært så opptatt av beredskap, ikke minst i kjølvannet av 22 juli.

«Sp og Ap, vil gå lenger, de fremmer forslagene i god mening og er oppriktig opptatt av dette»

Regjeringer – uansett farge – vil sjelden la politikken bli utformet av opposisjonen i Stortinget.

– At vi har stemt forslagene ned er korrekt. Det er ikke uvanlig at vi stemmer ned saker, spesielt når vi jobber i regjering. Men når vi gjør det, ser vi gjerne på det i en annen sak eller med en annen vinkel. Sp og Ap vil gå lenger, og fremmer forslagene i god mening og er oppriktig opptatt av dette, sier Høyres nestsjef på Stortinget.

Overordnet har regjeringen iverksatt en rekke grep for å bedre sikkerhet. Gjørv-kommisjonen er fulgt opp og politi og forsvar er styrket. En nasjonal helseberedskapsplan er på plass.

Men 18 ulike stortingsforslag om beredskap ble nedstemt

Tidlig i koronakrisen ble det imidlertid oppmerksomhet om også annet enn store utfordringer for helsevesenet: Norsk matsikkerhet og selvforsyning ble aktualisert. Det gjorde også lagrene og tilgang på prekært medisinsk utstyr. Beredskapssituasjonen ble mer enn en truende helsekrise.

Men de siste fem årene har regjeringspartiene og Frp i Vårt Lands oversikt stemt ned 18 ulike stortingsforslag om bedre beredskap på et bredt antall felt.

Her er et utvalg av sakene

Det gjelder blant annet dette:

• Sp-forslag om å sette ned en totalberedskapskommisjon i 2018. Solberg-regjeringen ville vente til store reformer på justisfeltet var landet. Sp varsler at de snart vil fremme forslaget på nytt.

• Flere Sp-forslag om tiltak for jordvern og matforsyning. Forslag om økt selvforsyningsgrad, styrket beredskapslagring av korn og stortingsmelding om næringsmiddelindustrien for å øke selvforsyning. Ap fremmet etter tørkesommeren 2018 forslag om trygg og økt matproduksjon, basert på norske ressurser.

• Ap-forslag å redusere norsk sårbarhet ved legemiddelmangel.

• Sp har også fremmet forslag mot å bygge ned Heimevernet – også fordi det har en rolle i sivil beredskap. Det er to ganger fremmet forslag om å sikre bruk av kontanter og et forslag om å utsette slukking av FM-nettet og konsekvensene ved å fase ut det gamle, telefoniske kobbernettet.

– Vi har en helt annen verden i dag. Jeg har ikke fått et eneste varsel om krisen fra myndighetene på kobbernett. Det har jeg fått på sms, sier Svein Harberg.

Høyre-toppen: Vi har balansert beredskap godt

– Med koronasituasjonen rundt oss og erfaringene hittil: Har dere vært lydhøre nok for synspunkter fra opposisjonen om beredskap?

– Vi har balansert godt. Diskusjonen om dette må gå hele tiden: Hvor mye skal vi være selvforsynt, hvor mye skal andre bidra? Vi må innrømme at mange scenarier vi hittil har vurdert om beredskap, handler om Norge i en kritisk situasjon – ikke hele verden, svarer Høyre-toppen og legger til:

– Vi avviser ikke å se på dette på nytt i lys av det vi har opplevd.

«Vil være feil å si at vi så alt riktig»

– Har ikke opposisjonen et poeng: At regjeringen har oversett beredskapssaker i solskinnsdager?

– Det vil være feil av meg å si at vi så alt riktig den gangen. Dette er en balansegang hele tiden. Vi var offensive da vi tok over regjeringsmakten. I vår periode har vi fremmet offensive satsinger som går på beredskapslagring. Så får evalueringen vise om det har vært for dårlig. Om smittevern har vi hatt utfordringer.

– Dere la forslaget om en beredskapskommisjon på vent i 2018. Har ikke dagens krise vist at slikt ikke kan vente for lenge?

– Vi vet ikke heller hva dette arbeidet hadde resultert i. En kommisjon hadde neppe forutsett den situasjonen vi opplever nå, svarer Harberg.

KrF-toppen: Stortinget har aldri før vært så opptatt av beredskap

KrFs parlamentariske leder Hans Fredrik Grøvan sier at oppfatningen om at beredskap og samfunnssikkerhet er godt ivaretatt, har medvirket til at opposisjonen ikke har nådd mer frem.

– Burde regjeringsflertallet mottatt forslagene fra opposisjonen på en annerledes måte?

– Det har aldri noen gang vært to storting på rad som har vært så opptatt av beredskap, ikke minst i kjølvannet av 22 juli. Perspektivene har ikke gått under radaren. Men man kan alltid stille spørsmål om at man burde hatt mer oppmerksomhet på flere felt. Det er jo naturlig i disse tidene vi er inne i nå.

«Det fremstår i alle fall ikke for meg som om vi har vært uforberedt»

Grøvan viser til at arbeidet regjeringen leder så langt har hatt virkemidler og kapasitet til å bruke penger i «den største nasjonale krisen siden 2. verdenskrig».

Det fremstår i alle fall ikke for meg som om vi har vært uforberedt, sier han.

KrFs parlamentariske leder mener likevel forslag og debatter som opposisjonen reiser, kan skjerpe bevisstheten.

– Diskusjonene er viktige. Det kan godt hende at vi burde vært flinkere til å ta debatten på flere områder enn forsvar og sikkerhet. Men i de to siste sakene har det skjedd svært mye helt fra 2011 og frem til i dag, sier han.

Venstre-toppen bemerker at beredskap fenger lite i valgkamper

Stortinget. Terje Breivik

Parlamentarisk leder i Venstre, Terje Breivik (bildet over), mener at antall representantforslag om beredskap ikke gir noe godt bilde av hvilke partier som har prioritert beredskap høyest.

– Det vil komme debatter i alle partier fremover om beredskapsarbeidet i Norge har vært godt nok og om det bør endre fokus i fremtiden. Det vil skje i forbindelse med evaluering av håndteringen av virusutbruddet og i partienes programarbeid frem mot valget i 2021.

Venstre-toppen bemerker også at beredskap «dessverre» er et tema som fenger lite i valgkamper og den daglige politikken, inntil det plutselig oppstår en situasjon der beredskapen blir svært viktig.

– Jeg håper og tror vi vil få en god debatt om dette fremover. Mange nå har fått øynene opp for hvor viktig det er å være forberedt på uventede hendelser som kan få dramatiske konsekvenser, sier Breivik.

LES OGSÅ OM BEREDSKAP:

---

Fakta:

  • Vårt Land har gjennomgått såkalte representantforslag, på jakt etter hva regjeringen er utfordret med om samfunnsberedskap de siste fem stortingsårene. Oversikten ble publisert i vl.no onsdag kveld.
  • Såkalte representantforslag gir egen behandling i Stortinget: I den aktuelle stortingskomiteen - gjerne med egen høring – og skriftlig tilsvar fra fagstatsråd. Til slutt er det debatt og vedtak.

---

VL anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter