Vårt sanne jeg

Une 
Bratberg

KommentatoR

Kontrasten mellom hvem som tjener folket og hvem som tjener seg selv, blir større etter som ukene går.

Ikke alle består lederskapstesten.

Ditt sanne jeg kommer frem i en krise. Det blir synlig hvem som tar kloke valg, og hvem som tar hjelpeløse valg. Hvem som tenker på egen makt over folkets­ beste.

Ledelse, alt fra en liten bedrift til et stort land, krever klokskap og kløkt. Men som leder av et land, blir konsekvensene veldig store hvis du bommer.

Klarer du ikke skape tillit, blir folk enda mer redde og usikre.

Tre uker er en evighet

Etter­ korona har vår tidsregning ­endret seg fullstendig. Tre uker er en evighet. Ting skjer så raskt at du kan lese saker på nett hvor det står: Denne artikkelen er mer enn to dager gammel. Informasjonen kan være utdatert.

Det er hele tre uker siden kong Harald talte til nasjonen, men det han sa er ikke utdatert. For hver gang jeg ser Donald Trump snakke om koronapandemien, tenker jeg på kongen og talen han holdt 15. mars.

Der var det noen tips Trump kunne tatt med seg.

Han kunne ha hørt på Angela Merkel også.

Og han kunne ha sett på Erna Solberg og Bent Høie, hvordan de framstår på de daglige oppdateringene.

Trygghet uten å vite alt

Da hadde han sett at det går an å snakke om alvor og krise med skikkelighet og trygghet. Dette handler ikke om å være enig i alt. Det handler heller ikke om at ledere vet alt, eller at vi ikke skal ha en kritisk opposisjon og undersøkende presse. Dette er en situasjon hvor ingen har full oversikt, og som endrer seg fra dag til dag – også fra time til time.

En god leder sier det: Vi vet ikke hva som kommer. Men vi gjør alt vi kan, og her er den ­ekspertisen vi lener oss på.

I fjernsynstalen sa kong ­Harald blant annet: – Vi befinner oss i en situasjon som både er uvirkelig, fremmed og skremmende for oss alle. Vi kjenner verken igjen hverdagen vår eller verden rundt oss. Og fremdeles står vi bare ved begynnelsen av noe vi ikke fullt ut kjenner konsekvensene av.

Omtrent samtidig sa Trump dette:

– Ja, det er et veldig smittsomt virus. Helt utrolig. Men det er noe vi har enorm kontroll over.

Trump bruker krigsretorikk

I flere­ uker underspilte USAs president covid-19, eller Kina-viruset­, som han etter hvert kalte det. 30. ­januar, dagen før Verdens helse­organisasjon erklærte global krise­, sa Trump at «Vi har bare fem. Forhåpentligvis kommer alt til å gå greit.»

Det har det selvsagt ikke gjort. Han har i sterkere grad tatt i bruk krigsretorikk og kaller seg en krigspresident. De siste tre ukene har vist at han mangler evnen til å lede landet sitt gjennom en krig som denne. Han har lagt skylden på Kina, Europa, langet ut mot mediene og det demokratiske partiet. Han har sagt at en vaksine og medisiner som virker er like om hjørnet, at USA ­åpner før påske, og at de trenger en mur mot Mexico mer enn noen gang. På de daglige pressekonferansene og på Twitter kommer han ofte med stikk mot andre, og bruker ordet «jeg» mye.

Selv om Trump nå snakker om nasjonal enhet, mener mange det er for lite og for sent.

Ledelse er et fag. Noen har ­naturtalent, men mye er øvelse­ og læring – som i alt annet du skal bli god i. Men noen leder ­etter innfallsmetoden, og på magefølelsen. Det er ille nok når ­magefølelsen viser seg å være feil, og det skjer i en bedrift eller et selskap. Men det er noe ganske annet med en hel nasjon.

– Skrekkeksempel på katastrofal innsats

– USAs ­respons vil i generasjoner fremover bli et skrekkeksempel på katastrofalt mislykket innsats, mener Ron Klein, som sto i spissen i kampen mot ebola i 2014, skriver avisa The Guardian.

Når Donald Trump sier at USA skal vinne og bli sterkere enn noen gang, er det antageligvis hans måte å berolige folket. Det er noe hjelpeløst og navle­beskuende med en president som ­kritiserer andre, slår om seg med halvsannheter og blir fornærmet på journalister. Som da en reporter stilte spørsmålet: «Hva sier du til amerikanere som er redde og ser på deg akkurat nå?»

– Jeg ville sagt at du er en fæl reporter, det er hva jeg ville sagt. Jeg syns det er et veldig slemt spørsmål, og jeg syns det er et svært dårlig signal du sender til det amerikanske folk.

Angela Merkel gjorde noe hun aldri har gjort før

18. mars gjorde­ Tysklands forbundskansler Angela Merkel noe hun ikke har gjort i løpet av sine 14 år som leder av landet: Hun holdt en fjernsynstale til folket utenom den klassiske nyttårstalen.

Tyskerne, som oss, var (og er) usikre og redde. Skolene og barnhager var stengt, grensene lukket. Folk var hjemme.

Angela Merkel var rolig, men bestemt: Vi må redusere vårt ­sosiale liv. Holde avstand. Unngå­ kontakt med eldre, også våre egne besteforeldre. Hun sa det vi alle vet; vi må vise solidaritet.

Men hun refererte også, som flere påpeker er uvanlig personlig fra hennes kant, til oppveksten i Øst-Tyskland. Og hvordan de måtte kjempe for retten til å reise hvor de ville.

– Restriksjoner kan bare forsvares når det er absolutt nødvendig, sa hun.

Ikke tiden for «jeg», men «vi»

Vi behøver ikke være politisk enige med folkevalgte ledere. Men vi må kunne stole på at de vil oss vel, uansett.

De 30 millioner menneskene som så Angela Merkels 12 ­minutter lange tale, visste de var i trygge hender. «Mutti» var ­rolig og ærlig og utstrålte stabilitet og trygghet.

– Dette er ikke tiden for «jeg». Det er tiden for «vi», sa Erna ­Solberg i sin fjernsynstale, som ble holdt samme dag.

Men allerede dagen før fortalte Donald Trump at han alltid har visst at covid-19 er en pandemi:

– Jeg følte det var en pandemi lenge før det ble kalt en pandemi.

Les mer fra Vårt Land her:

• Hør på denne salmen fra Darling West: - Deg at få skoda

• ..og dette diktet fra Frode Grytten: «Naudbluss»

[ • Usikkerheten nå er til å ta og føle på. Alle kjenner det, sier Hedvig Montgomery, ]