Direktorat advarte i fjor mot pandemi som en av fire mest overhengende farer

– Pandemien er en varslet katastrofe, slår Ole Andreas Hegland Engen fast.

Han er en av Norges fremste eksperter på samfunnssikkerhet og beredskap. Engen er professor ved Institutt for sikkerhet, 
økonomi og planlegging ved 
Universitetet i Stavanger (UIS), som følger koronapandemien svært nøye.

Farer

Advarslene har vært mange. I Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps (DSB) siste rapport, Analyser av Krisescenarioer 2019, presenterte direktoratet 16 risikoområder «som har det til felles at de inneholder farer eller trusler som kan utløse alvorlige hendelser for det norske samfunnet». Videre meldte de at det «finnes det utviklingstrekk som kan gi grunn til uro framover».

Store økonomiske tap

Et av de 16 områdene står nå Norge midt oppe i: Pandemi.

DSB skrev at «sannsynligheten for en alvorlig pandemi er i analysen anslått til 75 prosent i løpet av 100 år.» Konsekvensene vil bli svært store, med om lag 8.000 dødsfall, 35.000–40.000 sykehusinnleggelser, svært store­ økonomiske tap og sosiale og psykologiske reaksjoner i ­befolkningen.

I den første risikorapporten, som kom i 2011, var DSB også opptatt av smittefare: Risikoen for alvorlig pandemi var blant de fire mest overhengende.

Blant de største utfordringene

Rådet om å forberede det norske samfunnet på en pandemi, kom også i DSB-rapporten fra 2010. I Ny influensa A (H1N1) 2009 – Gjennomgang av erfaringene i Norge evaluerte direktoratet den nasjonale håndteringen av svineinfluensaen som rammet i 2009–2010. «Vi vet selvfølgelig ikke hvor lenge det er til den neste. Den kan godt komme neste år. Flere utredninger har vist at en alvorlig pandemisk influensa er en av de største utfordringene for samfunnssikkerheten», skrev DSB-direktør Jon A. Lea.

Utilstrekkelig smittevernberedskap

En annen varsler som tok ordet i fjor, var Verdens helseorganisasjon (WHO). FN-organisasjonen hyret inn tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland, som også er eks WHO-sjef, og generalsekretær Elhadj As Sy i det internasjonale Røde Kors. De ledet Global Preparedness Monitoring Board (GPMB) som leverte en rapport om global helseberedskap, A world at risk.

Konklusjonene var tydelige: Verden risikerer en dødelig pandemi som beveger seg raskt – og: verden er ikke forberedt.

Advarslene er heller ikke nye. I 2000 sa sårbarhetsutvalgets rapport Et sårbart samfunn at «mange kommuner har et utilstrekkelig apparat for å håndtere smittevernkriser». Utvalget ble ledet av eks-statsminister Kåre Willoch.

Koster mye penger

– Leser ikke regjeringen
 og Stortinget disse rapportene, Ole Andreas Hegland Engen?

– Selvsagt gjør de det, og de tar dem alvorlig, sier han, og legger til: men som vi alle vet er politikk
prioriteringer, det handler om kroner og øre.

– Og svært vanskelige avgjørelser.

Engen henter fram et eksempel: Da regjeringen skulle avgjøre om barnehager og skoler skulle­ stenge, var ikke samfunnssikkerhetsrådene entydige. Steng ned, sa DSB, mens Folkehelseinstituttet ikke fremmet tiltaket.

– Til slutt måtte statsministeren 
og helseministeren bestemme hva Norge skulle gjøre. De valgte stenging, forklarer han.

– Bevilgningene til beredskapslagre vil sitte løst når vi kommer ut av pandemien, sier Ole Andreas Hegland Engen, professor ved Universitetet i Stavanger.

Kommisjoner kommer

Samfunns
sikkerhetseksperten er sikker i en sak:

– Det kommer både, en to og kanskje tre kommisjoner som skal evaluere innsatsen under koronapandemien, og som nasjon
kommer vi til å lære mye av det arbeidet som nå blir utført, det er helt sikkert.

Selv følger Engen svært nøye med på hva de ulike beredskapsaktørene gjør av valg.

– Ett er sikkert; akkurat nå er det ikke mulig å si at «dette var rett». Ettertiden vil fortelle oss hva som var rett.

Mange beredskapsnivåer

Et forhold må bli særlig vektlagt i evalueringen av innsatsen; det mellom lokalt og nasjonalt ansvar, sier UIS-professoren:

– Nå har vi mange nivåer. Kommunene har stort lokalt ansvar og myndighet, de rapporterer så til fylkesmennene, som også har beredskapsansvar. Disse igjen rapporterer til DSB, som så rapporterer til Justis- og beredskapsdepartementet.

Engen sier at særlig smittevernarbeidet avdekker at det er behov for sterkere samordning – og sterkere nasjonal styring.

Beredskapslagre kommer

– En pågående diskusjon nå er mangelen på beredskapslagre, vil det bli lettere å få penger til flere slike lagre i fremtiden?

– Helt klart. Akkurat som 
pengene til hjelpetiltakene sitter løst nå, vil bevilgningene til beredskapslagre sitte løst når vi kommer ut av pandemien, sier Ole Andreas Hegland Engen.

LES MER

[ Finland har bygd opp kriselager - Norge har bygd ned ]

---

Varslene

• Risikoen for pandemi er varslet i disse rapportene:
• Analyser av Krisescenarioer 2019 (DSB 2019)
• A world at risk (WHO 2019)
• Ny influensa A (H1N1) 2009 – Gjennomgang av erfaringene i Norge (DSB 2010)
• Et sårbart samfunn (Sårbarhetsutvalget 2000)

---