Nyheter

– Mange voldsutsatte har det veldig ille nå

Koronakrisen gjør overgrepsutsatte ekstra sårbare. Nå etterlyser krisesentrene og likestillingsombudet bedre sikkerhet for de som opplever familievold.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

– Det er avgjørende at krisesentrene har botilbud til voldsutsatte som har symptomer på koronasmitte, sier likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm.

Bjurstrøm er bekymret for at mennesker som er utsatt for vold i hjemmet, ikke skal få den hjelpen og beskyttelsen de trenger under den pågående koronaepidemien. Smittefaren gjør at de som oppsøker krisesentrene med korona eller symptomer på korona ikke kan tas direkte inn på sentrene, selv om behovet kan være akutt.

Økt risiko

Idun Moe Hammersmark er daglig leder for Krisesentersekretariatet. Hun forteller at krisesentrene så langt har klart å opprettholde et botilbud for dem med akutt fare for liv og helse.

– De som har symptomer på korona, blir i dag isolert på sikre og trygge steder, slik at vi kan hindre smitte. Men for en som har vært utsatt for vold og overgrep kan det være ekstra belastende å måtte leve adskilt fra andre i påvente av svar på smitteprøve.

De fleste krisesentrene har ellers innført begrensninger på fysisk oppmøte ved dagtilbudene. Alle som ikke er avhengig av et beskyttet botilbud, får oppfølging over telefon. Når også arbeidsplasser og skoler er stengt, kan situasjonen for sårbare familier ble ekstra utfordrende, understreker Hammersmark.

– Det har vært litt stille rundt om på krisesentrene, også på volds- og overgrepslinjen og nasjonal hjelpetelefon for menneskehandel. Vi tror foreløpig dette skyldes at mange nå er hjemme med voldsutøver hele døgnet. Vi ser også at strengere smitteverntiltak gjør det vanskeligere å identifisere ofre for menneskehandel.

Brev til Mæland

Hammersmark og Bjurstrøm mener det nå haster med å prioritere voldsutsatte. De har derfor sendt et brev til justis- og beredskapsminister Monica Mæland. I brevet ber de om at regjeringen må:

Sikre at krisesentertilbudet opprettholdes med tilgang på midler som muliggjør dette.

Gi overgrepsutsatte voldsalarm ved kontakt med politiet.

Øke politiets beredskap betraktelig for å styrke sikkerheten til overgrepsutsatte.

– Vi må regne med at mange kvinner, men også menn, har det veldig ille nå. Alt det som ikke fungerer på hjemmebane, risikerer å bli forsterket, sier Bjurstrøm.

Samfunnskritisk

Bemanningssituasjonen på landets 45 krisesentrene varierer akkurat nå, forteller Hammersmark. Noen melder om lavere bemanning som følge av koronautbruddet.

Onsdag fikk krisesentrene status som samfunnskritisk funksjon. Dette betyr at ansatte kan få tilbud om skole- og barnehageplass for sine barn, og dermed ha mulighet for å jobbe tilnærmet normalt. Det vil hjelpe på situasjonen, mener Hammersmark.

– Mange har jobbet på for at vi skulle få det.

Hammersmark ønsker også bedre tilgang på koronatester for krisesentrene, uavhengig av hvilken kommune senteret tilhører. Testing er viktig for å raskere kunne identifisere smitte.

– For store variasjoner

Bjurstrøm understreker at den kritiske situasjonen vil vare ved, også når myndighetene begynner å lette på koronarestriksjonene. Hun er bekymret for at krisesentertilbudet varierer så mye fra kommune til kommunene. Mange av sentrene har allerede sprengt kapasitet, ifølge henne.

– Hvert år usettes 150.000 mennesker for vold i nære relasjoner i Norge. De fleste er kvinner, og minoritetskvinner er overrepresentert.

Likestillingsombudet viser til undersøkelsen «Taushet tar liv» gjort i fjor. Den viser at bare halvparten av kommunene har handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. Slike handlingsplaner bør lovfestes, mener Bjurstrøm.

– For å virkelig få bukt med vold i nære relasjoner, trengs det en sterkere koordinert innsats mellom krisesentre, politi og andre hjelpetiltak.

Vårt Land ba fredag formiddag om svar fra Justis- og beredskapsdepartementet på tiltakene som etterlyses fra Krisesentersekretariatet og likestillingsombudet. Departementet har ikke rukket å svare, og viser til at spørsmålene må koordineres med både helse- og barne- og familiedepartementet samt politidirektoratet.

Må være hjemme: – Det har vært litt stille rundt om på krisesentrene. Vi tror foreløpig dette skyldes at mange nå er hjemme med voldsutøver hele døgnet, sier Idun Moe Hammersmark i Krisesentersekretariatet.

---

Fakta:

  • 3 av 10 kommuner har oversikt over hvor mange som blir utsatt for vold i nære relasjoner eller voldtekt i sin kommune.
  • Halvparten av kommunene har en gjeldende handlingsplan mot vold i nære relasjoner
  • I 1 av 5 kommuner informerer om hjelpetilbudet til voldsutsatte på andre språk enn norsk.
  • Kilde: Undersøkelsen «Taushet tar liv» fra Krisesentersekretariatet og Likestillings- og diskrimineringsombudet (2019)

---

Sara Jacobsen Høgestøl

Sara Jacobsen Høgestøl

Sara Jacobsen Høgestøl er bokansvarlig og journalist i Vårt Lands kulturavdeling.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter