Nyheter

Knut Vollebæk er koronasmittet: – Viruset vil forandre verden, forhåpentligvis til det bedre

Tidligere utenriksminister Knut Vollebæk (74) er smittet av koronaviruset. – Det er viktig at vi bryr oss om hverandre, sier han.

Både han og kona Ellen Sofie Aadland er syke, og hjemme, bak lukkede dører i Oslo. Han er full av lovord over det norske helsevesenet. Hver dag ringer helsetjenesten i bydelen og spør hvordan det går med dem. Naboer og venner ringer, tilbyr å handle mat og setter varene utenfor døren.

– Det er enestående og rørende. Og viktig å få frem, sier han til Vårt Land.

På telefon, selvsagt.

«Rusk på øyet»

Han har sagt ja til å fortelle om hvordan det er å være korona-syk for å få frem hvor uhyre lett det smitter, og hvor heldige vi er som bor i Norge. Og om hvordan viruset rammer det helt nære – og en hel verden samtidig.

Vollebæk er opptatt av at det er greit å ha «rusk på øyet», som han kaller det. På lang sikt vil de aller fleste greie seg fint, det er de økonomiske konsekvensene som blir uante. Men «rusket på øyet» – å være opptatt av hvordan det går med en selv, med familien, det nære: Det er også greit.

– For familien er det en prøvelse når de kjære blir syke.

– Når vi er kommet gjennom det mest dramatiske, må vi løfte blikket. Vi må klare å ha to tanker i hodet samtidig, sier 
han.

Faren fikk spanskesyken

Faren til Knut Vollebæk var innlagt på Ullevål sykehus i 1919. Da var han ett år og var smittet av spanskesyken. Han husket jo selvsagt ikke det, men i familien ble det fortalt om den dramatiske tiden, om isolasjon og smittefare.

– Det er nærliggende å sammenligne. Og det er ingen tvil om at spanskesyken gjorde noe med helseutvikling og helseforbygging.

– Dette vil forandre oss. Forhåpentligvis til det bedre. Viktig at dette ikke gjør oss til anti-globalister alle sammen. Tenk på WHO som på et tidlig stadium kunne opplyse og fordele ressursene.

Feberen går opp og ned

– I går kveld jublet jeg da feberen var nede i 37, men humøret sank da den hadde steget i dag tidlig. En skikkelig nedtur, forteller Vollebæk tirsdag.

En dag er han utslitt etter å ha skrevet to-tre eposter, en annen dag får han en del runder i huset og får gjort en del. Men det er hostingen som er det verste.

– Jeg er sliten, ikke kadaversyk, sier han.

– Kona har ikke hatt så mye symptomer, men har fått høyere feber de siste dagene.

Vollebæk ble smittet for to uker siden, av en venn som hadde vært i Italia. Men ikke i de områdene som det da ble advart mot. To dager etter treffet med vennen, fikk han influensasymptomer og fikk kontakt med legevakten dagen etter. Vennen fikk ikke symptomer før noen dager etter. Samtidig ble smitteområdet utvidet til å gjelde hele Italia. De fikk beskjed om 14 dager karantene uansett.

Etter at han hadde testet positivt, ba bydelslegen om en liste over hvem ekteparet hadde vært i kontakt med.

– Den lista ble selvsagt lang, jeg hadde vært med på mye. Men alle har ringt tilbake, og er takknemlige for at de får informasjon. Alle skjønner at ingen ønsker å smitte noen, understreker Vollebæk og forteller om en formidabel innsats fra bydelslegen.

Oslo  20171210.
Nobels fredspris til Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (ICAN). Knut Vollebæk og kona Ellen Sofie Aadland ankommer banketten på Grand Hotel søndag kveld.
Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Knut Vollebæk og kona Ellen Sofie Aadland er begge syke av koronaviruset. – Det er mange ting vi kan gjøre for å vise at vi bryr oss om hverandre. Små og store ting som hjelper oss fremover, sier Vollebæk.

– Jeg er et eksempel på at viruset smitter veldig lett

– De ringer hver eneste dag. Det er rørende og enestående. De fortjener all applausen de får. Vi var nok heldige som ble syke tidlig og derfor også ble raskt testet. Nå er nok kapasiteten mer begrenset og mange som ønsker å bli testet, blir det ikke. Jeg forstår at det kan være krevende.

Knut Vollebæk hoster fremdeles mye. Det kribler i halsen, og han har lett trykk i brystet. Men han regner med at det er på retur nå.

– Er du engstelig?

– Nei, men jeg føler meg plutselig litt gammel! Jeg er jo det når jeg er over 70, men likevel. At viruset smitter veldig, veldig lett, er min historie et eksempel på. Og sykdommen kan nok utvikle seg veldig ulikt fra person til person.

Bønneringer over hele verden

Vollebæk forteller at venner fra India til Nord-Amerika sender meldinger og forteller at de ber for dem. Vollebæk-familien har bodd mange steder i verden og har venner overalt. Det merker de nå.

– Nå er det nok ikke vi som trenger forbønn mest. Andre er sykere enn oss. Vårherre skal få lov til å være opptatt av andre for tiden! Men det fellesskapet – hvor mennesker viser omsorg, bryr seg om hverandre og tar hverandre på alvor – og gir oss Guds hånd, det betyr veldig mye for mange av oss.

Knut Vollebæk tror at fellesskap bare vil bli viktigere etter hvert. Han og kona klarer seg fint, de er to godt voksne i leilighet og balkong til å trekke frisk luft.

Merker hvor godt det er at folk tar kontakt

– En familie i en liten leilighet og flere barn vil merke belastningen mye mer. Det er viktig at vi bryr oss om hverandre og ringer til hverandre. Det har vi merket selv, hvor godt det er at folk tar kontakt.

Han forteller at soknepresten i Uranienborg menighet sendte søndagsprekenen til soknebarna på e-post. På døren til Frogner kirke er det en plakat med en velsignelse til alle som går forbi.

– Det er fint. Det er mange ting vi kan gjøre for å vise at vi bryr oss om hverandre. Små og store ting som hjelper oss fremover.

Om kongens tale på søndag sier han: – Det er faktisk medisin.

Oslo  20151005.
Tidligere ambassadør og utenriksminister Knut Vollebæk holdt mandag et foredrag i Oslo Militære Samfund.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
– Dette er ikke tiden for å framstå som den flinkeste, men å stå sammen og finne løsningene som er best for oss alle sammen, sier Knut Wollebæk. 

Klokt å stenge ned Norge

Vollebæk mener det er svært klokt å stenge ned Norge.

– Vi kan jo bare tenke oss hva konsekvensene hadde vært dersom Kina ikke hadde hatt mulighet og utstyr til sine drastiske tiltak.

Føre var-prinsippet er han sterk tilhenger av. Gjerne mer enn det som i ettertid kan vise seg å ha vært nødvendig.

– Vi vil angre hvis vi ikke gjør det.

At så få har prøvd å slå politisk mynt på krisen, er den tidligere utenriksministeren glad for.

– Dette er ikke tiden for å framstå som den flinkeste, men å stå sammen og finne løsningene som er best for oss alle sammen. Det innebærer at både regjering og opposisjon er lydhøre overfor hverandre - og det igjen gjør at befolkningen får tillit til myndighetene.

Vi må ikke glemme verden

Knut Vollebæk har vært høykommissær for nasjonale minoriteter i OSSE. Han registrerer at vi «ikke hører et pip» om flyktningleirene i Libya, Syria og Tyrkia.

– Man kan jo bare forestille seg hva som vil skje den dagen et koronavirus sprer seg i en flyktningleir, der de lever så tett inn på hverandre under fryktelige forhold.

– Det er viktig at myndighetene ser på dette samtidig. Vi må ikke glemme verden utenfor. Pandemien har en menneskelig side, men den har også en økonomisk 
side.

Her kan du lese flere saker fra Vårt Land:

Småbarnsforeldre med hjemmekontor: Det startet idyllisk, men vart bare i 20 minutter

Lei av karantenelivet allerede? Les om «Typhus-Mary», som satt i karantene i 26 år

Her får du svar på koronamytene (tror du det hjelper å spraye hele kroppen med antibac?)

---

Knut Vollebæk

  • 74 år, fra Søndre Land, bor i Oslo
  • Utdannet siviløkonom.
  • Utenriksminister i Kjell Magne Bondeviks første regjering 1997–2000.
  • I store deler av yrkeslivet har han jobbet i norsk diplomati, sist som Norges ambassadør i USA 2001-2007.
  • Fra 2007 til 2013 var han høykommissær for nasjonale minoriteter i OSSE.
  • Fra 2013 har han vært kommissær i Den internasjonale kommisjon for savnede personer (ICMP).
  • Vært medlem i Høyre og KrF. Representerte KrF som utenriksminister.
  • Kilde: Wikipedia

---

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Nyheter