Nyheter

Psykolog: Flyktningbarnas hjerner ødelegges i Moria-leiren

Traumer fra flyktningleire i Hellas kan skade barns hjerner for livet, mener barnepsykolog Katrin G. Brubakk.

Barnepsykolog Katrin Glatz ­Brubakk har vært åtte ganger i flyktningleiren Moria i Hellas siden den ble opprettet i 2015. Det har aldri vært så ille som nå.

– Jeg trodde jeg ville være godt forberedt denne gangen, men jeg blir slått i bakken av hvor ille ­betingelsene er for enslige ­mindreårige, sier Brubakk på ­telefon fra Hellas.

Barn helt ned i tre-­årsalderen bor alene i Moria-leiren u­nder grusomme forhold. De­ ­mangler alt: vann, strøm, toaletter, ­skikkelig tak over hodet og helsehjelp, men viktigst av alt, trygghet og omsorg, skriver Dagsavisen.

– Hele miljøet i leiren er fiendtlig

– Vi vet at barna som bor her er traumatiserte i utgangspunktet. De ­hadde trengt trygghet, stabilitet og varme voksne. Istedet får de det motsatte. De får konflikt, uro, de har piggtrådgjerder over hodet og det er søppel overalt. Det finnes ikke en eneste trygg krok der de kan slappe av. Hele miljøet er ekstremt fiendtlig, sier Brubakk.

Hun jobber som feltarbeider for Leger uten grenser, men er nå i Hellas som frivillig på eget initiativ.

Hjernen kan bli skadet uopprettelig

Hun frykter at barna som nå tilbringer måneder av barndommen sin i leiren, vil måtte leve med følgene resten av livet. Å leve under ­traumatiske og utrygge forhold kan gjøre uopprettelig skade på hjerne­utviklingen.

– Traumer kan repareres, men hjernen er sårbar. Min store ­bekymring er hvordan dette kan påvirke barnas hjerneutvikling for resten av livet. Det vil gjøre noe med hvordan de lever livet den dagen de kommer ut herfra, med evnene deres til integrering, mulighetene til å lære og ­konsentrere seg, og med å knytte seg til andre mennesker, sier Brubakk.

Oppskrift på å lage sinte menn

Når du er utrygg og redd så er den ­delen av hjernen som reagerer på sterke følelser konstant i bruk, f­orklarer hun. Dermed kan den delen som opplever verden som farlig bli overutviklet, mens den ­rasjonelle delen som styrer­ planlegging, rasjonalitet og kontroll av følelser blir underutviklet.

– Dette handler ikke om at barna er kalde på beina. Den ­behandlingen barn og unge i ­Moria får er oppskriften på å lage sinte, frustrerte, følelses­styrte unge menn. Dette er kjent for alle, ingen politikere kan si at de ikke vet at dette kan få lang­varige konsekvenser, sier Brubakk.

Minner om Kongo

Moria-leiren på den greske øya ­Lesvos ble opprettet under de store ­migrantankomstene til E­uropa i 2015. Det året kom over en ­million mennesker til Europa som asylsøkere og migranter.

Siden har avtalene EU har inngått med Tyrkia og Libya sørget for at langt færre når fram til ­Europas grenser. Men migrantene har ikke forsvunnet.

I fjor kom det 123.920 ­migranter og asylsøkere til ­Europa, i følge Den internasjonale ­organisasjonen for migrasjon (IOM). Halvparten av dem kom til Hellas i båt fra Tyrkia.

– At dette er Europa er ­vanskelig å fatte. Jeg har vært i Kongo og jobbet. Dette minner meg om slumområder i Kongo, sier ­psykolog Brubakk.

Farlig. Mange av dem som kommer til Moria er enslige barn og ungdom. De har egne ­områder i Moria, men også disse er fullstendig overfylte.

– Avdelingen for de aller ­yngste enslige mindreårige, de som er under ti år, er i helt OK fysisk stand, men to ­andre ­avdelinger minner mer om ­rumenske ­fengsler. Det er overfylte kontainere fulle med køye­senger og trippel­senger. Det er knivstikkinger og slåsskamper, sier psykolog ­Katrin Brubakk.

Hun forteller om gutter på 18-19 år som burde være gamle nok til å ta vare på seg selv, men som ikke tør å gå på do om natta. Og frykten er reell. Det er farlig i ­Moria. De mange frivillige som jobber i Moria redder liv.

De yngre barna har ulike ­måter å håndtere det de opplever på. Noen blir utagerende og voldsomme. Andre forsvinner inn i seg selv. Når Brubakk går inn på barneavdelingene kommer barna løpende mot henne, men ikke alle. En gutt som sier han er åtte år, sitter stille for seg selv i en krok.

– Barn på den alderen skal være åpne og nysgjerrige, men denne gutten har allerede lært seg at han må ta ansvar for seg selv helt alene. Hans måte å ­takle det på er å bli usynlig, sier ­Brubakk.

Opprop. Sammen med syke­pleier og artist Marthe Valle tok Brubakk i desember i fjor ­initiativ til oppropet ­«Evakuer barna fra Moria» som ­legger press på ­utenriksminister Ine Marie ­Eriksen Søreide om at Norge må ta initiativ til en ­felleseuropeisk løsning for at barna i Moria ­evakueres. Oppropet har fått med seg en ­rekke kjente ­personer, og også storby­politikere i Trondheim og ­Stavanger støtter oppropet, har Vårt Land skrevet.

LES MER OM VÅRT LANDS SAKER OM MORIA-LEIREN:

Aksjonskrav til utenriksministeren: Hent barna fra Moria.

Regjeringen vil ikke bruke 242 flyktningmillioner på flyktninger

---

Moria

  • Moria-leiren på den greske øya Lesbos ble opprettet under de store migrantankomstene til Europa i 2015. Det året kom over en million mennesker til Europa som asylsøkere og ­migranter.
  • Moria er lagd for å huse 3.000 mennesker. Da psykolog Katrin Brubakk besøkte leiren i juni i fjor var det dobbelt så mange der, nå er det 20.000. De fleste er afghanere. Mange er syrere. 40 prosent er barn.
  • Mer enn 5.300 enslige barn er nå i Hellas, mindre enn en fjerdedel av dem bor i forhold tilpasset alderen deres, ifølge UNHCR.
  • FN har gjentatte ganger ­advart mot de uakseptable ­forholdene i Moria.

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter