Israels store parti redusert til en tidel

Fra starten i 1948 og til 1977 hadde det israelske arbeiderpartiet, under ulike partinavn, sammenhengende regjeringsmakt i den jødiske staten.

Også siden har partiet hatt statsminister i flere perioder, men det er nå over 19 år siden den siste statsministeren fra Labor, Ehud Barak, i februar 2001 tapte sitt forsøk på gjenvalg.

Siden har Israel hatt tre konservative statsministre i stadig mer høyreorienterte regjeringer, der Benjamin Netanyahu i fjor passerte arbeiderpartilegenden David Ben-Gurion som landets lengst sittende statsminister.

LES OGSÅ: Israel var en rød stat fra starten av

Dagens Labor-leder Amir Peretz foran et maleri av den myrdede tidligere partileder og statsminister Yitzhak Rabin i 2005, da Peretz første gang var partileder. Siden har det bare gått nedover for den gamle ørnen blant partiene. (KEVIN FRAYER/Ap)

Usynlig parti og partileder

Før valget 2. mars – det tredje i Israel på under et år – er Labor og partileder Amir Peretz så godt som usynlige i valgkampen. Så sent som i 1992 fikk partiet nesten 35 prosent av stemmene ved valg, men er nå redusert til omtrent en tidel.

For i det hele tatt å være sikre på å komme over sperregrensen på 3,25 prosent til nasjonalforsamlingen, stiller Labor denne gang felles liste med to andre partier; venstreorienterte Meretz og sentrumspartiet Gesher.

Ved valget i september i fjor fikk alliansen Labor-Gesher under 5 prosent, og bare 5 av 120 representanter i Knesset.

Tostatsløsningen ble tapsprosjekt

En vanlig oppfatning er at venstresiden som pådriver for tostatsløsningen, har tapt terreng fordi de aldri kom i mål og skapte fred med palestinerne. Verken Osloavtalen i 1993 eller Camp David-forhandlingene i 2000 førte fram.

Begge parter må ta skyld for det, men blant israelere festet det seg et inntrykk av at palestinernes ikke var en ansvarlig forhandlingsmotpart, men i stedet svarte med intifada og terror.

Heller ikke den ensidige israelske uttrekningen fra Gaza i 2005, ledet av den konservative statsminister Aril Sharon, styrket venstresiden og fredsleiren. Tvert imot forsterket fiendebildet seg når militante islamister i Hamas tok makten på den tett befolkede landstripen, der Israel i løpet av neste tiår skulle føre tre kriger.

Unge velgere mest konservative

En undersøkelse fra Israel Democracy Institute i fjor viste at bare 12 prosent av jødiske israelere definerer seg tilhørende venstresiden, en halvering fra 15 år tidligere. Hele 56 prosent sier de tilhører høyresiden, mens drøyt en fjerdedel tilhører sentrum.

For Labor og resten av venstresiden er det dårlig nytt at de yngste velgerne er klart mest høyreorientert. Mens drøyt 46 prosent av velgerne over 35 år regner seg til høyresiden, gjelder det for hele 64 prosent i gruppen 18–34 år.

Før nyvalget i april i fjor ønsket to av tre under 35 år gjenvalg for Netanyahu, mens bare 17 prosent støttet den sentrumsorienterte Benny Gantz.

Frustrert av opprør og terror

Disse unge velgerne har knapt opplevd venstresidens storhetstid og fredshåpet fra Osloavtalens tidlige dager. Snarere er de vokst opp med palestinsk opprør og terror, som har skapt frykt i den israelske befolkningen.

Mens disse unge har sett betongmurer bli reist mot «fienden», har de knapt sett nyhetsbilder av israelske ledere som trykker hender med en palestinsk forhandlingsmotpart. I stedet styrkes fiendebildet av palestinerne hver gang rakettregnet fra Gaza styrter mot israelske mål, selv om de nesten aldri fører til israelske drepte.

Glidningen til høyre har i stor grad skjedd parallelt med at Netanyahu har gjort seg stadig mer avhengig av både ultraortodokse og andre partier på høyresiden. Med sine store barnekull utgjør dessuten ortodokse en stadig større andel av de unge velgerne.

Venstresidens saker har støtte

Tross venstresidens kollaps, så har mange av deres standpunker bred oppslutning. Fortsatt støtter seks av ti israelere tostatsløsningen, og enda flere støtter evakuering av jødiske bosetninger som del av en permanent avtale med palestinerne.

Labor var like fullt påfallende passive i motstanden mot den ensidige avtalen som USAs president Donald Trump nylig la fram for å løse konflikten. Der stilte både Netanyahu og Benny Gantz som heiagjeng, for et forslag palestinerne ikke engang vil ta i med ildtang.

Århundrets avtale, eler svindel?

– Århundrets avtale er århundrets svindel, som ikke vil føre til fred, men til ensidig annektering og ildebrann, twitret Labors fraksjonsleder i Knesset, Itzik Shmuli.

Det kom likevel aldri noen oppfølging med konstruktive planer for å hale konflikten ut av dagens bunnløse hengemyr. Det virker som selv venstresiden har gitt opp troen på egne idealer og eget partiprogram.

Kanskje skulle noen minne dem om parti- og landsfader David Ben-Gurions kjente utsagn: «I Israel må du tro på mirakler for å være realist».

LES MER:

• Israel var en rød stat fra starten

• Rimehaug: Taperne blir araberne

• Netanyahu fikk bare halv gevinst

[ Rettssak mot Netanyahu 17. mars ]

---