Nyheter

Frykter høyreekstremes «stille støttespillere» i Tyskland

– Det finnes et stort nettverk som støtter ideene til høyreekstremister. De er ikke synlige, men farlige, mener tysk journalist.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Onsdag kveld skjøt en mann og drepte minst ni mennesker i delstaten Hessen. Saken etterforskes som terror. Dette er det tredje høyreekstreme angrepet i Tyskland på et år.

Bare dager tidligere ble 12 mennesker arrestert rundt om i landet, mistenkt for å planlegge terrorangrep, for å skape kaos. De skulle angripe moskeer, mens troende ba.

– En urovekkende høyreekstrem trussel i landet vårt, sa justisminister Christine Lambrecht.

– Tilhører ikke gruppa, men støtter ideene

Martin Bernstein er redaktør i den tyske avisa Süddeutsche Zeitung og har lenge hatt høyreekstremisme som spesialfelt. Han er spesielt urolig for de «stille støttespillerne» til høyreekstreme grupper.

– Det finnes mange, som ikke tilhører en gruppe, men som støtter ideene, sier han.

En av dem som ble pågrepet sist fredag hevdet, i følge etterforskerne, at han kunne rekruttere 2.000 væpnede menn på kort tid, for «X-dagen».

– Mål: borgerkrig

– De ønsker å aksellerere X-dagen – borgerkrigen – som er en kamp mellom «germanske tyskere» og immigranter. De definerer hvem som er en del av «volk» – folket – og hvem som er utenfor, som muslimer, jøder og homofile, sier Martin Bernstein til Vårt Land.

Målet er å skape kaos og bryte ned demokratiet, og bane vei for et autoritært regime.

– Angrep mot en gruppe vil igjen føre til voldshandlinger fra de som ble angrepet, og så akselererer det derfra, sier Bernstein.

Ønsket om å skape en kaotisk borgerkrigslignende situasjon, og på lang sikt styrte regjeringen, kalles også akselerasjonisme.

– Det er en helt urealistisk tanke, men viser hvor fanatiske enkelte er, sier Bernstein.

«Den harde kjerne»

Gruppa, som kalte seg «Den harde kjerne» ønsket blant annet å angripe muslimer med halvautomatiske våpen, mens muslimene ba. Planen var angivelig å etterligne angrepene mot to moskeer der 51 mennesker ble drept i Christchurch på New Zealand i fjor.

Tysk politi gikk til aksjon mot 13 steder i seks delstater, hvor fire hovedmistenkte og åtte antatte tilhengere ble pågrepet.

Gruppen ønsket å angripe politikere, asylsøkere og muslimer, ifølge påtalemyndigheten.

Vårt Land snakket med Martin Bernstein før drapene i Hessen.

Det er foreløbig ikke klart om drapsmannen i Hessen en del av høyreekstreme grupper i Tyskland.

– Vi må finne ut om det er støttespillere eller medsammensvorne i Hanau-angrepet, sa Tysklands riksadvokat Peter Franck torsdag ettermiddag.

Skjøt seg selv, og moren

Onsdag kveld drepte 43 år gamle Tobias R seg selv etter angrepene på to vannpipe-kafeer i byen Hanau, 25 kilometer fra Frankfurt. Mange av de drepte er av utenlandsk opprinnelse. Drapene skjedde i et område med en stor kurdisk befolkning.

I leiligheten fant politiet også hans 72 år gamle mor drept.

Ifølge nyhetsbyrået DPA hadde mannen lagt en nesten én time lang video ut på nettet, med hatefulle ytringer mot innvandrere fra arabiske land og Tyrkia. I videoen påstås det også at Tyskland styres av en hemmelig organisasjon med stor makt, skriver NTB.

I en annen, kortere video, kommer han med konspiratoriske påstander mot et angivelig hemmelig amerikansk overvåkingsselskap. Selskapet skal ifølge den terrormistenkte blant annet drive med hjernevasking og tortur av barn, skriver NRK.

Mannen beskrives som en "incel" av antiterror-eksperten Peter Neumann ved King's College i London, et begrep som brukes om menn som sier de lever i ufrivillig sølibat. I et brev som er blitt funnet i hjemmet, skal han blant annet ha skrevet at han aldri har hatt sex med en kvinne, skriver NTB torsdag.

Her kan du lese hva Neumann skriver i en rekke Twitter-meldinger:

Angela Merkel og andre politikere avlyste alle avtaler etter terrorhandlingen.

– Rasisme er en gift, hat er en gift. Denne giften eksisterer i vårt samfunn og er allerede skyld i altfor mange forbrytelser, sa hun.

Delstatspresidenten i Hesse, Volker Bouffier stengte parlamentet i går:

– Jeg er uten ord. Dette er ikke en dag for politisk debatt.

Aksjonerer

I juni i fjor ble den innvandringsvennlige lokalpolitikeren Walter Lübcke skutt og drept i hagen sin i Kassel. 9. oktober prøvde en 27 år gammel nynazist å storme en syngagoe i byen Halle, og drepte to mennesker i forsøket.

Stephan Balliet filmet og strømmet det 36 minutter lange opptaket på et nettforum. Der kom han med høyreekstreme og hatefulle ytringer mot kvinner og jøder, og han fornektet holocaust.

I ettertid ble det kjent at Balliet en drøy uke før angrepet publiserte en antisemittisk tirade på internett.

Stephan Ernst, som drepte Walter Lübcke var forøvrig blant dem som har blitt overvåket, men falt ut av politiets radar for ti år siden.

Flere ressurser

At disse angrepene ikke ble fanget opp, satte en støkk i tyske politikere og førte til at politi og sikkerhetstjeneste ble tilført flere ressurser for å kunne overvåke og bekjempe voldelige, høyreekstreme miljøer.

Da den tyske sikkerhetstjenesten Bundesamt für Verfassungsschutz (BfV) la fram årsrapporten i juni 2019, viste den at 24.100 mennesker er registrert som høyreekstremister i Tyskland. Halvparten 12.700 blir karakterisert som potensielt voldelige.

LES OGSÅ:

PST: Økt fare for terror mot muslimer, jøder og LHBT-ere

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter