Etter at det før helgen ble klart at Datatilsynet gir Oslo katolske bispedømme (OKB) bot for ulovlig innsyn i ansattes e-poster, kom biskop Bernt Eidsvig fredag ettermiddag med en beklagelse på katolikkenes offisielle nettside katolsk.no:
– Jeg beklager på det sterkeste og er svært lei meg for den belastning og smerte saken har påført tidligere og nåværende ansatte, og katolikker i Norge, sier biskop Eidsvig, som også melder at bispedømmet har endret rutiner, forbedret systemer og «styrket kompetansen i en raskt voksende organisasjon».
– Nå er det viktig at vi går videre og fortsetter å oppfylle vårt oppdrag som kirke for de over 160.000 katolikkene i Norge, sier biskop Bernt Eidsvig i beklagelsen.
LES MER: Oslo katolske bispedømme får bot for å ha overvåket ansatte
LES OGSÅ: Biskop Eidsvig beklager
Etterlengtet
Heidi Øyma er én av de tre ansatte som klaget OKB inn til Datatilsynet. Til Vårt Land sier hun at beklagelsen bidrar til å reparere den skaden som er skjedd.
– Jeg vil også gjerne legge til at jeg tolker beklagelsen som en anerkjennelse av at ansvaret for det som er skjedd, ligger hos OKBs ledelse og ikke hos den ansatte som forårsaket den tekniske feilen, sier Øyma.
Det ulovlige innsynet ble mulig på grunn av en teknisk feil i bispedømmets e-postsystem. Feilen skal ha blitt oppdaget i 2016, på et tidspunkt da forholdene mellom varslere og ledere i bispedømmet var anspent etter den såkalte medlemsregistreringssaken. De berørte fikk ikke beskjed om feilen. Derimot ble e-postene brukt som dokumentasjon av OKBs advokater under straffesaken høsten 2017.
Andreas Dingstad er en annen av varslerne. Han har jobbet som informasjonskonsulent i OKB frem til 2016, da han sa opp på grunn av det han beskriver som uholdbare arbeidsforhold.
– Jeg er svært takknemlig for at de har kommet med en beklagelse og tar det til etterretning. Selv om det skulle kommet for lenge siden, er jeg veldig glad for denne anerkjennelsen, sier han.
– En stor belastning
For varslerne markerer fredagens beklagelse et punktum i en krevende sak.
– Internt i organisasjonen ga flere uttrykk for kritikk og frustrasjon rettet mot ledelsens håndtering av saken, både internt og eksternt. Denne kritikken ble ikke tatt nådig opp. Det ble blant flere snakket nedsettende om varslere og kritikere i både offisielle og mer uoffisielle arenaer, sa Dingstad til Vårt Land, da han ble intervjuet før bispedømmet kom med sin beklagelse fredag.
Han fortalte da at de tre berørte har måttet «ta alle initiativ for å få en intern oppklaring på hva som har skjedd». Det var slik de fikk kjennskap til at samtlige e-poster fra den ene klagerens konto hadde blitt sendt til kommunikasjonsavdelingens felles e-postkasse på grunn av en teknisk feilinnstilling. Både Andreas Dingstad og Heidi Øyma er tydelige på at det ikke er den tekniske svikten de har påklaget.
– Jeg tror det var et uhell, og uhell skjer, sier Øyma.
At OKB valgte å bruke e-postene i straffesaken mot dem i Oslo tingrett, var derimot ikke et uhell, mener hun.
– De valgte å beholde e-postene, de valgte ikke å gi beskjed til den som eide e-posten om at den var feilinnstilt, og de valgte å la advokatene bruke e-postene i rettsaken. Det er en bevisst handling.
Rettssak
Det var OKBs advokater som konfronterte varslerne med innholdet i deres egne private e-poster. Heidi Øyma forklarer det slik:
– Jeg ble spurt om jeg hadde vært på ferie med en av varslerne i medlemsregistreringssaken. Jeg svarte nei. Forsvaret til OKB viste da til e-post som de mente viste at dette ikke var sant. Slik jeg oppfattet det, forsøkte advokaten å skape inntrykk av at jeg sto for nær den ene varsleren til at jeg kunne ha troverdighet som vitne, for å skape inntrykk av at jeg løy om ferieplaner, og dermed svekke min generelle troverdighet.
Klager nummer to, Andreas Dingstad, forteller at han i straffesaken ble spurt av forsvaret om han hadde vært delaktig i en «hektisk» og «konspirativ» e-postutveksling om medlemsregistreringen. Da Dingstad svarte nei, skal OKBs advokat ha beskyldt Dingstad for å lyve, og la frem e-postkorrespondanse mellom Dingstad og hans daværende sjef som dokumentasjon. E-posten var ikke en del av saksdokumentene, og Dingstad skal ha påpekt at det dreide seg om privat e-postkorrespondanse.
Anklager om allianse
Dingstad mener de private e-postene i rettsaken ble forsøkt brukt for å danne et bilde av varslere som hadde gått sammen i et slags komplott mot OKB. Lisa Wade, tidligere konstituert administrativ leder for OKB, skrev følgende om e-postene som ble lagt frem i tingretten i et leserbrev til Klassekampen i november 2017:
«På dag tre i straffesaken (...) ble aktors vitne, en tidligere ansatt i OKB, tatt i løgn. Vedkommende ble spurt om han, i perioden med heftig mediedekning om medlemsregistersaken, hadde deltatt i en ‘konspirativ korrespondanse’ med sin leder (...). Vitnet avviste dette flere ganger. Forsvarer Erling Lyngtveit la deretter frem en mailkorrespondanse som viste at de to og andre navngitte personer var i ferd med å lage en allianse for å unngå at deres hoder skulle rulle i medlemsregistersaken», skrev Wade.
Dingstad mener anklagen om at han, Øyma og den tredje klageren – som ikke har ønsket å snakke med Vårt Land – skal ha deltatt i en «allianse» er absurd.
– Det er basert på en e-post mellom kolleger der ordet «allianse» ble brukt i en uskyldig kontekst. Dette var i forbindelse med Dagbladets pågående opprulling av saken, der det ble gitt uttrykk for at vi må stå sammen og gi gjensidig støtte i den vanskelige tiden vi hadde i vente.
Paralleller
– Hvor lenge tror du noen i OKBs ledelse har vært klar over innsynet til e-postene, og hva tror du de eventuelt har ønsket å bruke dem til?
– Dette er jo et av de sentrale spørsmålene vi har stilt OKB, uten at vi har fått svar, sier Andreas Dingstad.
– Det er imidlertid selvsagt at de, for å finne frem til de aktuelle mailene, må ha bladd igjennom hundre- eller tusenvis av mail i et forsøk på å finne noe som med vrangvilje kunne leses inn i et konspiratorisk narrativ.
Dingstad sier han ser klare paralleller mellom hvordan OKB opptrådte i medlemsregistreringssaken og hvordan de har opptrådt i saken som til slutt havnet hos Datatilsynet.
– Den røde tråden er ansvarsfraskrivelse og -pulverisering. Trossamfunn generelt har en lang vei å gå hva gjelder rom for intern og ekstern kritikk. For å beskytte institusjonen kjører man helst interne prosesser i det som bør være offentlige anliggender. Igjen ser vi medias avgjørende rolle for å avdekke ulovligheter og urettferdighet. Gang på gang er det dessverre en avisforside som må til for at sannheten kommer for en dag.
Ønsker ikke å utdype
Til Vårt Land gjentar Sindre-Jacob Bostad, advokat og økonom i OKB, at Oslo katolske bispedømme beklager oppriktig den belastning denne saken har vært for nåværende og tidligere ansatte. OKB ønsker ikke å utdype ytterligere.
– Vi synes heller ikke det er riktig å diskutere i media en avsluttet rettssak og et gebyr fra Datatilsynet, som vi nå har akseptert, sier han.
Lisa Wade er uenig med Øyma og Dingstads fremstilling i Vårt Land, men ser det ikke som «hensiktsmessig å gå videre med saken».
– Det er likevel viktig å understreke at jeg sluttet i OKB syv måneder før den omtalte rettsaken og hadde ingenting å gjøre med forberedelsene. De omtalte mailene kom som en overraskelse på meg.
Hun utdyper at det omtalte innlegget i Klassekampen var en reaksjon på det hun oppfatter som en selektiv mediedekning av rettsaken.
– Ikke minst fra Vårt Land, avslutter hun.
LES FLERE ARTIKLER OM MEDLEMSREGISTRERINGSSAKEN:
[ Oslo katolske bispedømme dømt for bedrageri ]
[ 'Staten lot seg påvirke av mediepresset', mener Oslo katolske bispedømme. ]
[ Høyesterett skal ikke behandle Oslo katolske bispedømmes anke. ]
[ Anker ikke: Nå vil biskop Eidsvig betale og gå videre ]
---
Fakta:
- I slutten av februar 2015 ble Oslo katolske bispedømme (OKB) anmeldt for ulovlig praksis ved registrering av medlemmer av Fylkesmannen i Oslo og Akershus.
- Biskop Bernt Eidsvig ble sammen med bispedømmets økonomisjef siktet for medlemsjuks og grovt bedrageri av om lag 50 millioner kroner. Saken mot Eidsvig ble henlagt fordi statsadvokaten mener det ikke kan bevises at han hadde kjennskap til det som foregikk under hans ledelse.
- Bakgrunnen for anmeldelsen var at ansatte i OKB fant polsk- og spanskklingende navn i telefonkatalogen, søkte opp personnummeret deres i Folkeregisteret og registrerte dem som medlemmer.
- Kirken mottok i 2014 totalt 105,4 millioner kroner i statlig og kommunal støtte.
- Fylkesmannen krevde i et brev sendt i slutten av juni 2016 tilbake nærmere 40,6 millioner kroner av Den katolske kirken og slo samtidig fast at praksisen var lovstridig og innmeldingene ugyldige. OKB må også betale tilbake kommunal støtte på mellom 40 og 50 millioner kroner.
---