Utenriksminister Ine Eriksen Søreide bekymret for minoriteter under press

Før helgen besøkte Ine Eriksen Søreide Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, der blant annet norske jøders tragiske skjebne under 2. verdenskrig er grundig dokumentert.

Den gedigne villaen på Bygdøy i Oslo ble under krigen brukt som bolig av Nasjonal Samlings leder Vidkun Quisling, som samarbeidet med den tyske okkupasjonsmakten. I de symboltunge omgivelsene advarer utenriksminister Ine Eriksen Søreide mot å betrakte nazistenes folkemord som fjern historie.

Ikke lenge siden holocaust

– Det er en skummel tendens hvis vi tenker at dette er noe som skjedde for veldig lenge siden. Da skaper vi en uheldig distanse som gjør at vi feilaktig tror at slike grusomheter ikke kan skje i vår tid. I historisk kontekst er jo tiden siden holocaust knapt som et komma å regne, sier Eriksen Søreide, som minner om nyere folkemord i Rwanda og Srebrenica, samt grusomme overgrep mot jesidiene i Irak og mot rohingyaene i Myanmar i enda nyere tid.

Regjeringen fornyer nå støtten til arbeid og kunnskapsutvikling HL-senterer driver i områdene minoritenene bor for de neste tre årene. Avtalen blir inngått samtidig med 75-årsmarkeringen for frigjøringen av konsentrasjonsleiren Auschwitz Birkenau, der mer enn én million menn, kvinner og barn ble drept.

Tilbakeslag for menneskerettigheter

– Den type forskning, kunnskap og opplysningsvirksomhet som HL-senteret bedriver er helt nødvendig. Vi ser nå en utvikling i verden der grunnleggende menneskerettigheter, trosfrihet og rettighetene til minoriteter er under betydelig press. Det skjer ikke bare på ett, men på mange områder, også i land der utviklingen lenge har vært positiv, advarer Eriksen Søreide.

Hun sier at det er illustrerende for den negative trenden at «enkelte land og ledere åpenbart ikke lenger opplever det som særlig ubehagelig å få åpen kritikk i internasjonale fora for sine brudd på menneskerettighetene».

Økende antisemittisme

Eriksen Søreide sier at en konsekvens av at enkelte ledere tar lettere enn før på slik kritikk, er at arbeidet for å sikre menneskerettighetene i disse landene blir vanskeligere.

– Vi må passe veldig på når man i enkelte land og samfunn prøver å sette grupper opp mot hverandre og angriper sårbare minoriteter. Det er et farlig ekko av overgrep vi har sett og opplevd før. Vi ser for eksempel nå at antisemittisme er på frammarsj, blant annet i enkelte østeuropeiske land, påpeker utenriksministeren.

Ifølge Anti Defamation League har 48 prosent av befolkningen i Polen og 46 prosent i Ukraina antisemittiske holdninger. Både der og i land som Ungarn og Russland fremmes den kristenkonservative kulturarven aktivt av politiske makthavere, mens livssynsminoriteter får det trangere, og i verste fall forfølges.

Negativ utvikling i Russland

– Generelt har det over tid vært en negativ utvikling for menneskerettighetene i Russland. Det merker vi også ved at våre samarbeidspartnere og organisasjoner som jobber med menneskerettigheter, får stadig vanskeligere kår der, sier Eriksen Søreide.

Hun sier at religionsfrihet bare er ett av en lang rekke områder der det strammes til i vårt store naboland. Et positivt signal er imidlertid at Norge og Russland nå gjenoppretter den bilaterale menneskerettighetsdialogen.

· LES OGSÅ: Russiske Jehovas vitner har fått asyl i Norge

Eriksen Søreide påpeker at Norge bruker rundt 200 millioner euro av EØS-midlene i 15 europeiske land på sivilsamfunnsstøtte:

– I mange land er dette nå den eneste støtten sivile organisasjoner får til å drive sitt uhyre viktige arbeid for å fremme grunnleggende rettigheter som ytrings- og pressefrihet, forsamlingsfrihet og trosfrihet.

Innskrenket trosfrihet fir sju av ti

I en ny rapport anslår organisasjonen Åpne Dører at totalt 310 millioner kristne på verdensbasis lever under forhold med høy eller ekstremt høy grad av forfølgelse.

– Både kristne og andre troende forfølges i betydelig grad, i likhet med mange som velger å ikke ha noen tro. Det samme gjelder seksuelle minoriteter og funksjonshemmede. Det er et veldig høyt tall når anslagsvis 70 prosent av alle mennesker i verden lever med innskrenkninger i tros- og livssynsfrihet, sier Eriksen Søreide.

Midtøsten-land tømmes for kristne

I Irak blir det anslått at antallet kristne har sunket fra 1,5 millioner før 2003, til 200.000. I Syria er under 750.000 kristne tilbake av 2,2 millioner kristne før konflikten.

– Det har over tid vært en veldig negativ utvikling for den kristne minoriteten i Midtøsten-regionen. I mange av disse områdene er det dessverre ikke tilstrekkelig aksept for å ha en annen religion enn majoritetsreligionen. Det er ingen grunn til å legge skjul på at rommet for å utøve sin tro og sitt livssyn er snevret betraktelig inn mange steder i verden, sier utenriksministeren.

Bidrar mot islamisme i Sahel

– Norge er involvert i arbeidet for å stabilisere Sahel-regionen, der militant islamisme er et økende problem. Hvor viktig er innsatsen der for beskyttelse av etniske og 
religiøse minoriteter?

– Uhyre viktig, også fordi retten til å tro er en helt grunnleggende frihet. Dette er viktige problemstillinger for oss enten det er i Midtøsten eller i Sahel, og blant grunnene til at vi har økt vår støtte og innsats både der og i andre sårbare stater, sier Eriksen Søreide.

Hun varsler at regjeringen framover vil intensivere arbeidet med menneskerettigheter utover kretsen av likesinnede land:

– Det holder ikke lenger bare å snakke med land som allerede er enige om å styrke menneskerettighetene, når vi sliter med å overbevise andre. Framover vil vi satse på å jobbe mer på tvers av land og regioner for å fremme menneskerettighetene, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

LES FLERE SAKER OM TROSFRIHET:

· – Det vil komme flere asylsøknader. Folk risikerer tortur og fengsel for sin tro

· Her ble det ropt varsko om UDs satsing på trosfrihet

· «Det er bra at Stefanusdagen og de forfulgte kristne hentes fram. Men for de kristne i Midtøsten er det i seneste laget»

---

HL-senteret

• Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter er et forsknings-, dokumentasjons- og formidlingssenter med søkelys på Holocaust og andre folkemord, og på minoriteters vilkår i moderne samfunn.
• HL-senteret ble opprettet av Stortinget i 2001, og ligger i Villa Grande på Bygdøy i Oslo. Det rommer en permanent utstilling, mottar 8.000 elever i året, underviser lærere og holder faglige seminarer.
• Senteret med rundt 30 årsverk har fast samarbeidsavtale med Universitetet i Oslo, deltar i forskningsprosjekter og samarbeider med institusjoner i mange land.

---