Nyheter

Donald Trumps «århundrets avtale» er en gavepakke til Netanyahu

Men er det noen andre som vil ha den? spør Erling Rimehaug.

Donald Trumps fredsplan for Midtøsten, som han har kalt «Århundrets avtale», har vært klar i et par år. Presentasjonen har vært utsatt, først på grunn av Kashoggi-
saken, så fordi man skulle vente til Israels valg var ferdig.

Men nå er Israels statsminister Benjamin Netanyahu plutselig invitert til Washington for å få planen overrakt – akkurat på den dagen nasjonalforsamlingen Knesset skal behandle hans korrupsjonssak. Og samtidig som riksrettssaken mot Trump pågår. Begge disse sakene kommer nå til å havne i skyggen.

Palestinernes president Mahmoud Abbas er ikke invitert til Washington. Det er nemlig ikke lenger snakk om en fredsavtale mellom Israel og palestinerne, men om en gave fra USA til Israel.

Den som derimot ble invitert, var Netanyahu fremste utfordrer i valget, Benny Gantz. Gantz var lenge i tvil om han skulle dra. Han innser at dette er en felle, men fant det likevel vanskelig å la være å stille opp når Washington kaller.

Israelsk kontroll

Planen har vært forberedt av et team nært knyttet til den israelske høyresiden ledet av Trumps svigersønn Jared Kushner. Innholdet er deretter, om vi skal tro lekkasjene: Planen åpner for at Israel kan innlemme bosettingene på Vestbredden, beholde hele Jerusalem med Gamlebyen og annektere Jordandalen.

Det forandrer ikke situasjonen på bakken: Israel har allerede full kontroll over Jordan­dalen, Jerusalem og 60 prosent av Vestbredden. Men dette betraktes i dag som ulovlig okkupasjon av det internasjonale samfunnet. Nå tilbyr USA å legalisere det, og vil nok legge press på allierte land for å følge opp.

På israelsk høyreside har man vært redde for at planen åpner for en palestinsk stat. Det gjør den også. Men de behøver ikke bekymre seg. For å få en stat må palestinerne akseptere annektering av bosettingene, at Israel er en jødisk stat med hele Jerusalem som hovedstad, og at palestinske flyktninger ikke har noen rett til å vende tilbake.

Umulig for palestinerne

Ingen palestinsk politiker kan godta dette og overleve politisk. Planen betyr en oppgivelse av alle aspirasjoner om nasjonal selvstendighet for palestinerne. En stat der store deler av territoriet er israelsk, der de ikke kontrollerer grensene eller naturressursene og der Israel har militær kontroll over det hele, er ingen selvstendig stat.

Trump tilbyr palestinerne store pengebeløp (som for en del skal komme fra arabiske land) dersom de godtar planen, og forventer at de sier nei først, men ombestemmer seg når de får tenkt seg om.

For Israel er dette en ideell løsning: De får det meste av landet, men slipper å ta ansvar for den palestinske befolkningen.

Arabisk fred

Men hvordan kan dette være en fredsplan? Vil den føre til at palestinerne slutter fred med Israel? Snarere kan den diskreditere de palestinske myndighetene og gi Hamas og andre terror­bevegelser gode muligheter for å vinne fram med sine budskap og løsninger.

Trump og Netanyahu har en annen fredspartner for øyet: Arabiske land. Saudi-Arabia, Egypt og andre land som er på USAs side i konflikten med Iran er under sterkt press fra USA for å slutte seg til planen.

I praksis har disse landene allerede sluttet fred med Israel. Men spørsmålet er om de tør å gjøre det offentlig. Det kan skape sterke reaksjoner i befolkningen og skape ustabilitet. Særlig farlig er det i Jordan, der planen er en ydmykelse av kongen og det bor mange palestinere i landet.

Israelsk valg

Planen kan derfor snarere bidra til å skape mindre stabilitet og mer uro i Midtøsten og i Israel. Det er en plan nesten ingen ønsker. Så hvorfor kommer den nå? Svaret ligger nok i israelsk innenrikspolitikk.

Israelerne skal 1. mars gå til urnene i det tredje valget på ett år. Valget kommer fordi stats­minister Netanyahu ikke har maktet å oppnå sitt mål: Å få flertall for en koalisjon som vil gi ham immunitet mot korrupsjonssaken. Men opposisjonen ledet av Benny Gantz har heller ikke maktet å samle flertall for noe alternativ.

Netanyahu har forlengst lansert en løsning: Han og Gantz skal etablere en samlingsregjering med Netanyahu som statsminister. Han skal først tre tilbake når korrupssjonssaken er et faktum.

Gantz' parti Kahol Lavan har hele tiden avvist denne løsningen, som de oppfatter som en konstruksjon for å holde Netan­yahu ved makten på ubestemt tid.

Gantz' dilemma

Det er umulig for Gantz å si nei takk til Trump-planen. Han må prøve å sanke velgere fra det moderate sentrum, og der er det mange som vil være begeistret for gaven fra USA. Da får han heller tåle å miste
velgere på venstresiden.

Men dersom han sammen med Netanyahu tar imot Trumps plan, er de to langt på vei havnet i
samme politiske bås. Da blir det ikke lett å argumentere for at de ikke kan danne regjering sammen. Velgerne kan tenke at han er mer opptatt av egen makt enn landets skjebne.

Netanyahu kan nå gå fra å framstå som korrupsjonsanklaget politiker på vei ut til statsmannen Israel trenger. Han kan takke Trump for den håndsrekningen. Men fred blir det ikke.

LES MER OM TRUMP OG NETANYAHU:

• Geir Ove Fonn: Samtidig som riksrettshøringen mot Donald Trump ryster USA, tiltales Benjamin Netanyahu for bestikkelser og svindel i Israel. Begge undergraver demokratiet i sitt raseri mot «urettferdig behandling».

• Erling Rimehaug: Trump har sviktet kurderne og overlatt Syria til Russland, Iran og Tyrkia. «America first» betyr et USA som betyr mindre i verden.

Her var Netanyahu høyt oppe. Siden har det gått nedover.

---

Fakta:

---

Les mer om mer disse temaene:

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter