Dommen fra lagmannsretten var enstemmig.
– Ved den konkrete vurderingen kom lagmannsretten, som tingretten, til at vedtaket ikke innebar brudd på Grunnloven paragraf 112. Det ble særlig lagt vekt på at det i dag er usikkert om det vil bli gjort drivverdige funn og om vedtaket vil føre til utslipp, skriver lagmannsretten i en pressemelding.
– Når det gjelder risikoen for lokale miljøskader, er denne for lav til å kunne innebære brudd på Grunnloven paragraf 112, heter det videre.
Tapte i tingretten
I 2016 saksøkte Greenpeace og Natur og Ungdom staten for brudd på miljøparagrafen i Grunnloven etter at det ble åpnet for oljeleting i Barentshavet. Senere har også Besteforeldrenes klimaaksjon og Naturvernforbundet sluttet seg til søksmålet.
I januar i fjor tapte organisasjonene i Oslo tingrett, og de ble pålagt å dekke statens sakskostnader på 580.000 kroner.
Dommen ble anket, og ankesaken startet i Borgarting lagmannsrett i november.
Behandlet i Stortinget
I retten har regjeringsadvokaten argumentert med at tildelinger av lisenser i Barentshavet er behandlet flere ganger i Stortinget og advart mot å forrykke maktbalansen mellom de folkevalgte og rettssystemet.
Miljøorganisasjonene viste i sin anke til Norges forpliktelser i Parisavtalen og mente at «det kreves drastiske tiltak for å holde grensene for temperaturstigning som verden er enige om».
«Utslipp fra petroleumsproduksjon er Norges klart største utslippsdriver, og Norge er blant verdens største petroleumsprodusenter», ble det påpekt videre.
FN-råd
Både Miljødirektoratet og Norsk Polarinstitutt frarådet i sin tid tildeling av letelisens for flere av de aktuelle blokkene, og miljøorganisasjonene fikk også nylig støtte fra FNs spesialrapportør for menneskerettigheter og miljø, David Boyd.
Norge bør «slutte å lete etter nye olje- og gassreserver, stanse utbyggingen av oljeinfrastruktur og bruke sin rikdom og oppfinnsomhet til å bli en fossilfri økonomi», slo Boyd fast i september i fjor.
---
Fakta:
---
