Nyheter

Mellom prestestyret og Trump

Hvorfor demonstrerer iranerne den ene dagen for regimet, den neste ­dagen mot? Og hvor ble storkrigen av?

Det er ikke lett å vite hva som egentlig skjer i Iran. Den ene dagen rapporteres det at storkrigen er like om hjørnet. Folket demonstrerer til støtte for regimet. Neste dag er det ingen krig, folket demonstrerer mot regimet og Trumps tweet på farsi er populær.

Iran er et stort land med mange mennesker. Det er stor forskjell på landsbygda og byene. De ­offisielle mediene er statskontrollert, de alternative mediene har gjerne en agenda som preger rapporteringen. Det er ikke lett å få pålitelig og representativ informasjon.

LES OGSÅ: Her er de iranske kulturminnene Trump truer å angripe

USA dårlig likt 
Men hendelsene er ikke så ulogiske som det kan se ut. USA har et dårlig rykte i landet. USA avsatte den populære­ statsministeren i 1953 og støttet sjahens brutale regime gjennom mange år. USA støttet også Iraks krig mot Iran på 80-tallet, der 200.000 iranere ble drept. Når USA myrder en kjent iraner territorium, er det ikke så rart nasjonale følelser gjør seg sterkt gjeldende.

En del av de tusener som deltok i general Soleimanis begravelse, var nok presset til å delta. Men det er ingen grunn til å tro at ikke indignasjonen var ekte hos det store flertallet. Oppslutningen ble jo også mye større enn regimet hadde ventet.


Mot regimet 
Men det betyr ikke at regimet er populært. Det har vært store demonstrasjoner mot regimet helt siden 2009, og også den siste måneden. De er blitt brutalt slått ned.

De fleste ofrene da det ukrainske flyet ble skutt ned var iranere. Mange var lærere og ansatte ved universitetet i Teheran. Når myndigheten da forsøker å holde sannheten skjult for folket, er det ikke det minste merkelig at raseriet blir stort.

Demonstrasjonene pågår fortsatt, til tross for at det er blitt skutt mot demonstranter. Det stilles krav om at ledelsen i ­landet må trekke seg. Det er noe nytt at man så åpent går ut mot landets øverste leder.

Det er både håpefullt og spennende. Kan demonstrantene presse fram noen endringer? Eller kan det hele ende i regimets kollaps?


Trump-støtte
President ­Donald Trump har gitt demonstrantene sine støtte i en tweet på farsi. Den har raskt fått 200.000 likes, noe som er rekord for en persisk-språklig tweet. Dette viser at Trump har støtte hos iranerne, hevder Foundation for Defense of Democracies, en iransk eksilorganisasjon med nære bånd til Trump.

Men Trumps støtte kan snarere bli en hemsko for de som protesterer mot regimet. Påstander om at demonstrantene er redskap for USA er allerede kommet i de statskontrollerte mediene i Iran.

Dersom det skal bli en endring i Iran, er det best at utlendinger, og særlig USA, holder fingrene av fatet. Vi har sett i Irak og Libya hva som kommer ut av det når diktatorer fjernes med makt utenfra.


Storkrigen 
Men blir det krig mellom USA og Iran? Den storkrigen alle spådde etter likvideringen av Soleimani, kom jo ikke. Det skyldes så langt at Iran valgte å svare veldig forsiktig med et angrep som ikke tok noen amerikanske liv. Det kan igjen skyldes at Iran innser at de står svakt militært og ikke ønsker noen storkonflikt. Men det kan også skyldes at de tenker langsiktig.

Drapet ga Iran en begrunnelse for å sette i gang atomvåpenprogrammet sitt. Hvis de virkelig kjører det i gang for fullt, kan de ha atomvåpen innen dette året er omme. Da stiller de langt sterkere i nye konflikter.

President Trump har gjort det klart at han ikke vil akseptere at Iran får atomvåpen. Det samme mener Israel. EU-landene må også ta skritt i retning av sanksjoner mot Iran dersom atomavtalen blir brutt.

Les også: Trump mislikt, men ikke på ytre høyre og i Israel

Krigsfaren
Faren for krig er derfor slett ikke avblåst. Og om direkte krig med Iran unngås, skal man ikke se bort fra at ­Hezbollah på Irans vegne slår til mot Israel. Israel kan på sin side tenkes å slå til mot Libanon for å komme Hezbollah i forkjøp.

Faren for krig kan brukes av regimet til å samle landet og holde protestene i sjakk. Den som ønsker at regimet i Iran skal bli tvunget til å gi etter og gi landet et mer demokratisk styre, bør derfor håpe at krigen unngås og at de folkelige protestene vinner fram uten utenlandsk innblanding.

---

Fakta:

---

Les mer om mer disse temaene:

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter