Nyheter

Mener dette er den virkelige Nav-skandalen

Oppvasken etter trygdeskandalen rydder ikke opp i den virkelig store systemsvikten. Den rammer fortsatt Nav-brukere, mener advokat.

– Det har gått helt gærne veien, sier Bente Roli.

Den erfarne advokaten er seksjonsleder i Fri rettshjelp og har hatt mange trygde- og sosialsaker på sitt bord.

Trygdeskandalen er ikke den virkelige Nav-skandalen, mener hun. Den virkelig store systemsvikten fortsetter å ramme syke og sårbare mennesker den dag i dag.

Mangler rettssikkerhet

I dette intervjuet snakker Bente Roli om hvordan de som trenger Nav mest mangler rettssikkerhet og avskjæres fra å gjøre krav på sine rettigheter:

• Navs vedtak er vanskelige å forstå og Nav bryter plikten de har til å veilede brukerne.

• Tilbud om fri rettshjelp svekkes og få har krav på det.

• Det er i praksis umulig for en vanlig bruker å sette seg inn i det rettslige grunnlaget for Navs vedtak.

– Du skal være ganske frisk for å komme gjennom den jungelen der, sier Roli.

Det er mennesker som er syke, og særlig de som ikke kan godt nok norsk, som rammes. Også de uten formell utdanning stiller svakt, ifølge advokaten.

– Nav synder stort mot veiledningsplikten

– Selv vi advokater kan slite med å forstå Navs vedtak, sier Roli.

Nav har lovpålagt veiledningsplikt. Den skal gjøre det mulig for folk å «ivareta sin tarv», altså å klare å fremstille sin sak slik at man kan få rettighetene man har krav på.

– Det syndes det stort mot, sier advokaten.

Hun henter fram et eksempel som havnet på Fri rettshjelps bord: En kvinne fikk krav om å betale tilbake kontantstøtte. Nav hevdet barnet ikke var bosatt i Norge en måned i 2018. Men det var feil. Fastlegen kunne bekrefte at barnet var i Norge den måneden.

– Saken høres enkel ut. Men hadde hun ikke kommet til oss, hadde ikke vedtaket blitt omgjort. Hun ville enten ikke klaget eller klaget uten tilstrekkelig dokumentasjon, fordi hun ikke visste hva hun skulle legge fram. Så mye er forvaltningens veiledningsplikt verdt, sier Roli.

Få har tilgang til fri rettshjelp

De færreste har tilgang til fri rettshjelp. De tjener for mye. Inntektsgrensen er lav. Og dersom du ikke har krav på fri rettshjelp, så er det nettopp Navs veiledningsplikt som skal sikre rettssikkerheten din, ifølge Roli.

– Den virkelige skandalen er at det ikke er rettshjelp for en masse Nav-saker, sier advokaten.

Tilbudene om fri rettshjelp svekkes også, opplever fagfolk Vårt Land har snakket med i forbindelse med denne saken. Tilbud som Jussbus og Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) må årlig krysse fingrene når regjeringens forslag til statsbudsjett legges fram.

– Den frie rettshjelpen er dessuten for dårlig. Det er innført stykkpris på klagesaker fra Nav. Du får betalt for seks timer arbeid. Da får du ikke gjort det du skal. Det er heller ikke tatt hensyn til at mange av sakene krever tolk. Da blir tilbudet enda dårligere, for halvparten av pengene går til tolken, sier Roli.

Vet ikke at de har rettigheter

Mange vet ikke at tilbud som Fri rettshjelp finnes. De vet ikke en gang at de har rettigheter de kan gjøre krav på. Det siste var et av funnene i en «stedsanalyse» forskere ved OsloMet gjorde på Tøyen i bydelen Gamle Oslo.

– Dette henger tett sammen med opphopning av sosiale problemer, der særlig samspillet mellom minoritetsbakgrunn, kort botid i landet og sosial klasse spiller inn, sier Elise Koppgang Frøjd, ved OsloMet og en av initiativtakerne til prosjektet Tøyen rettshjelp.

I Gamle Oslo unngikk det såkalte Link-kontoret så vidt nedleggelse da bydelsbudsjettet for 2020 skulle vedtas. Link hjelper innbyggerne i møte med bydelens tjenesteapparat, deriblant Nav. Kontoret har ansatte med «ulik etnisk bakgrunn og som snakker forskjellige språk».

– Alle tiltak for svake grupper bygges ned. Man overlater det til ulike frivillige og private organisasjoner, som er avhengig av budsjettstøtte fra år til år. Det er helt meningsløst. Det burde vært permanente ordninger. Ressurssterke mennesker i eget miljø er verdt sin vekt i gull. Det er samfunnsmessig godt anvendte penger, sier Bente Roli.

Elise Koppang Frøjd og Bente Roli er blant forfatterne av en kronikk som sto på trykk i Dagsavisen 5. januar. Der tar de opp manglende rettshjelp og veiledning i møte med Nav – og arbeidet som gjøres i bydel Gamle Oslo.

– Det er «Catch 22»

En brukers mulighet til å utfordre Navs praksis er tilnærmet lik null, ifølge Bente Roli.

– Folketrygdloven gir rammer for rettighetene, men for å finne ut hva som egentlig gjelder må du sette deg inn i forskrifter og Navs interne rundskriv. Det har en alminnelig søker ikke mulighet til. Vi synes også det er vanskelig, fordi det er så omfattende, sier advokaten.

På toppen av dette «påberoper forvaltningen sine egne vedtak som rettskilde», forklarer hun.

– Hvis forvaltningen over tid har gjort feil vedtak, så fester deg seg som fast praksis. Trygdeskandalen er et prima eksempel på det. En feil blir gjeldende praksis og ingen spør noe mer. Retten må også legge til grunn at forvaltningens tolkning i utgangspunktet er den riktige, sier Roli, og konstaterer:

– Det er Catch 22.

Les mer om Nav-skandalen:

«Tiltalte opplevde det etterhvert som vanskelig å ta telefon, åpne posten og åpne e-poster»

Jurister: Ikke gitt med full frifinnelse i Nav-sakene

Mímir Kristjánsson om Nav-skandalen: – Utgangspunktet deres er at alle snylter hele tida

---

Trygdeskandalen

  • 9. og 10. januar – i dag og i morgen – holder Stortingets kontrollkomité åpen høring i saken.
  • Siden 2012 har Nav tolket en EU-forordning som gir rett til å ta med seg sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger til andre EØS-land, feil.
  • Minst 78 personer antas å være uriktig dømt for trygdesvindel på grunn av feil rettsanvendelse i tidsrommet 2014-2019, ifølge oppdaterte tall fra Riksadvokaten per 17. desember.
  • Av disse er 48 personer idømt ubetinget fengsel, 21 betinget fengsel og 9 personer samfunnsstraff.
  • Minst 2.400 trygdemottakere har urettmessig fått krav om tilbakebetaling. Nav har omgjort 57 feilaktige saker, og det er betalt ut rundt 1 million kroner til folk som har fått urettmessige krav.
  • Riksadvokaten har bedt Nav om å avklare om feilen også gjelder andre trygdeytelser, samt om den gjelder lenger tilbake i tid.
  • Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) har nedsatt et utvalg som skal granske saken og levere sin rapport innen 1. juni neste år.
  • Samtidig undersøker Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité saken, med utgangspunkt i Hauglies redegjørelse til Stortinget 5. november.
  • Rødt fremmet 27. november mistillitsforslag mot Hauglie, men det fikk bare støtte fra partiets ene stortingsrepresentant.
  • NTB, Riksadvokaten, Nav

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter