Nyheter

Hva kommer ut av Iran-krisen – ond sirkel av hevnangrep eller...?

Iran kan tenkes å ramme amerikanske mål overalt i verden, mens president Donald Trump truer med å angripe iranske mål av kulturell betydning. Her er ulike reaksjonsmuligheter.

Frykten er at utviklingen de siste dagene og drapet på general Qasem Soleimani har startet en ond sirkel med hevnangrep og fare for krig – selv om enkelte parter jobber mot dette. Dette er noen av reaksjonsmulighetene, skriver Dagsavisen. Noe er allerede er blitt initiert og noe vurderes fra de ulike aktørene muligens:

IRAN:

Iran har allerede sagt at landet vil se bort ifra alle grenser for anriking av uran i atomavtalen fra 2015. Dette vekker utstrakt internasjonal bekymring.

– Atomavtalen er viktig for regional stabilitet og vår egen sikkerhet, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide i en uttalelse.

Iran vil imidlertid fortsette samarbeidet med det internasjonale atomenergibyrået, IAEA, og la inspektører være i landet.

I et intervju med CNN sier generalmajor Hossein Dehghan, militærrådgiver til Irans øverste leder, Ayatollah Ali Khamenei, at det vil komme angrep på amerikanske militære mål. USA har om lag 800 militærbaser overalt i verden i dag. Iran kan også blant annet tenkes å angripe amerikanske skip i Persiabukta, men kan da risikere at USA slår hardt tilbake, for eksempel mot iranske oljeraffinerier langs kysten.

Siden drapet på Soleimani ifølge enkelte eksperter kan sammenlignes med et iransk angrep mot USAs visepresident eller forsvarssjef, har enkelte påpekt at Iran også kan tenkes å prøve å gjennomføre et angrep mot personer i Det hvite hus, Pentagon eller CIA, selv om dette vurderes som svært vanskelig.

Heller enn åpenbare angrep fra iranske styrker kan Iran tenkes å velge angrep utført av Iran-støttede militser. Lederen av den Iran-støttede væpnede gruppen Hizbollah i Libanon, Hassan Nasrallah, sier at amerikanske baser, skip og soldater i Midtøsten nå er mål, men han sier at amerikanske sivile ikke er mål.

Det er mange mulige militære mål, påpeker eksperter.

– Iran har en verdensomspennende utstrekning gjennom sine hemmelige nettverk, sier Christopher Costa, tidligere seniordirektør for antiterrorisme i USAs nasjonale sikkerhetsråd, til CNN.

IRAK:

Iraks nasjonalforsamling ba søndag regjeringen om å kaste den USA-ledede militærkoalisjonen mot IS ut av landet, etter en avstemningsresultat som viste 170–0. Men ikke alle er for utkastelse. Mange av de 328 representantene i parlamentet, primært de som representerer kurdere og sunnier, deltok ikke eller stemte ikke, skriver The New York Times. Mange kurdiske og sunnimuslimske grupper ønsker at USA blir.

USA:

Trump har advart om at USA kan angripe 52 mål i Iran, inkludert steder av stor kulturell betydning, dersom amerikanske mål rammes. Trump ser seg langt tilbake i historien: Antallet representerer de 52 amerikanske gislene som ble holdt ved den amerikanske ambassaden i 1979. Skulle slike mål angripes kan det etter internasjonal lov bli ansett som en krigsforbrytelse. Iran har en rekke steder som ligger på Unescos verdensarvliste. Enkelte i den amerikanske administrasjonen har imidlertid uttrykt forferdelse over Trumps trusler om dette, ifølge The New York Times.

Et av spørsmålene er nå om USA eller Israel vil gå til militære eller cyberangrep mot anlegg som anriker uran.

Demokratene, som har flertall i Representantenes hus, ønsker å innføre en resolusjon som begrenser presidentens militære muligheter overfor Iran, sier speaker Nancy Pelosi fra Demokratene.

Demokratene har kritisert angrepet mot Soleimani som «provoserende og uproporsjonalt», og peker på at det setter amerikanere i fare.

Overfor Irak har Trump sagt at USA nekter å forlate landet uten å få betalt for landets militære investeringer, og truer med sterke sanksjoner om de blir kastet ut.

– Hvis vi ikke gjør dette på en veldig vennlig måte, vil vi innføre sanksjoner som de aldri har sett maken til før, sier Trump. Dersom styrkene trekkes ut vil det også svekke kampen mot IS i Irak.

EUROPA:

Flere europeiske ledere, blant annet Storbritannias statsminister Boris Johnson, er svært misfornøyd med at de ikke fikk beskjed om angrepet mot Soleimani.

De frykter for egne styrker i regionen, og ønsker å fortsette kampen mot IS.

EU og europeiske ledere har bedt om tilbakeholdenhet hos både Iran og USA, og holder diplomatiske samtaler med flere parter for å roe situasjonen. Tysklands utenriksminister, Heiko Maas, understreker viktigheten av at Europa står samlet for å kunne bidra til å dempe spenningsnivået og berge atomavtalen med Iran.

Håpet er samtidig at verken USA eller Iran ser seg tjent med opptrapping.

Les mer:

---

Iran-krisen

  • I midten av november demonstrerte iranere over store deler av landet etter at regjeringen varslet en økning på 50 prosent i bensinprisene. Myndighetene slo knallhardt ned på demonstrantene. 304 personer ble ifølge Amnesty drept og tusenvis såret.
  • Nyttårsaften: I et luftangrep ble 25 medlemmer av en iranskstøttet milits i Irak drept. Etterpå gikk demonstranter og milits til angrep på USAs ambassade i Bagdad.
  • Øverstkommanderende for den iranske revolusjonsgardens elitestyrke, Quds-styrken – Qasem Soleimani – ble likvidert i et målrettet amerikansk droneangrep ved flyplassen i Iraks hovedstad Bagdad 3. januar.
  • Iran har truet å gjengjelde angrepet.
  • Kilde: NTB

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter