Nyheter

Nesten umulig å stille UNE til ansvar

Når Utlendingsnemnda gjør feil, skal det svært mye til for at klageorganet blir stilt til ansvar. – Det må bli lettere å ta sakene til retten, mener professor.

Da rwandiske Joseph Nkusi ble tvangsutsendt og dømt til fengsel i ti år i hjemlandet i 2018, innrømmet UNE at de hadde gjort en feil.

– I denne saken opprettholdt UNE et vedtak fra UDI, og tingretten kom til at UNEs vedtak var gyldig. Med fasiten i hånd, og i etterpåklokskapens klare lys, ser vi at han har krav på beskyttelse. At han ikke vant frem med sin klage til UNE er en type feil vi ikke skal gjøre. Det beklager vi på det sterkeste, sa Ingunn-Sofie Aursnes, direktør i Utlendingsnemnda, til Dagbladet.

Joseph Nkusi ble utvist fra Norge i 2016. I mars 2018 ble han dømt til ti års fengsel i hjemlandet Rwanda, noe UNE ikke trodde han ville bli utsatt for.

Joseph Nkusi ble utvist fra Norge i 2016. I mars 2018 ble han dømt til ti års fengsel i hjemlandet Rwanda, noe UNE ikke trodde han ville bli utsatt for. Foto: Privat

Ingen konsekvenser

Men selv om Nkusi nå sitter i rwandisk fengsel, får ikke slike feil konsekvenser for UNE. Også tyrkiske Gulizar Tasdemir fikk opphevet sitt vedtak om utvisning først etter at hun var blitt satt i fengsel i hjemlandet. Begge kan returnere til Norge når de er ute av fengsel. I november fikk UNE og UDI også kritikk for at personopplysninger om tyrkiske asylsøkere kom på avveie, da en advokat utlendingsmyndighetene bruker for å sjekke personopplysninger ble arrestert.

Kan ikke instrueres

Utlendingsnemnda (UNE) behandler klager på vedtak fra Utlendingsdirektoratet (UDI). Utlendingsnemnda (UNE) ligger under Justisdepartementet, men kan ikke få instrukser i enkeltsaker derfra.

Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) mener mangelen på konsekvenser for UNE er et problem. Asylsøkere som får endelig avslag av UNE kan som oftest ikke arbeide, og de har dermed ikke råd til å anke saken sin til de ordinære domstolene.

– Det er en stor utfordring. Beslutninger i UNE kan prøves rettslig, men de aller fleste asyl- og flyktningsakene de avgjør involverer personer som ikke har ressurser, sier Ann-Magrit Austenå, leder i NOAS.

LES MER: Eritreere vant i tingretten – asyladvokat kritisk til at UNE ikke bøyer seg

Vil ikke ha politisk styring

Organisasjonen ønsker seg imidlertid ikke direkte politisk styring av etaten, slik UNE var underlagt under flyktningkrisen i 2015-17.

– Endringer utenfra må skje gjennom lov og forskrift. Vi har tatt opp med alle partier på Stortinget at det trengs en forskrift med detaljer om blant annet hvordan barns beste skal vurderes i saker der familien blir splittet, sier NOAS-lederen.

150 søksmål i året

Den vanligste måten å overklage UNEs avgjørelser, er å gå til søksmål mot nemnda. I gjennomsnitt er det rundt 150 søksmål mot UNE i året, mens de behandlet over 6.500 saker i 2019. 916 av disse gjaldt vedtak om utvisning fra riket.

Når staten taper i retten, må UNE rette seg etter den nye rettspraksisen.

– UNE er også avhengige av tillit og at det norske folk, politikere og advokater oppfatter at de faktisk ivaretar rettssikkerhet. Menneskelige feil og feilvurderinger kan skje, men i utlendingssaker kan de få ekstreme konsekvenser for enkeltpersoner, sier Austenå.

Tilstreber å lære av våre feil

Per e-post uttaler Kjetil Larsen, juridisk fagdirektør i UNE, at de tilstreber å lære av sine feil.

– Avdekker vi alvorlige feil i saksbehandlingen, så vil oppfølgingen vanligvis handle om to ting: Hva kan vi gjøre for å rette opp i feilen eller redusere skaden for de som er berørt? Og hva kan vi som organisasjon lære av det som har skjedd, slik at det ikke skjer igjen?

Ønsker politisk gjennomgang og oppfølging av Graver-utvalget

Austenå etterlyser en politisk gjennomgang av hvordan UNE fungerer. NOAS reagerer på det de mener er manglende oppfølging av Graver-utvalgets anbefalinger. Graver-utvalget ble nedsatt i 2015 for å utrede de såkalte særdomstolene og «domstollignende organer» – deriblant UNE.

– De rettet blant annet kritikk mot UNE for dårlige muligheter for personlig oppmøte i høringer, sier Austenå.

LES MER: – Konvertitter må få gi motsvar

Justisdepartementet opplyser i en e-post at de grunnet ferieavvikling ikke kan svare på påstanden om manglende oppfølging.

– Paralleller til Nav-skandalen

Det er imidlertid vanskelig å se hvordan man kan gjøre UNE ansvarlige for feil de har begått, mener jussprofessor Elisabeth Gording Stang.

– UNE treffer avgjørelse basert på de fakta som har kommet fram i saken. Så kan det vise seg i ettertid at de fikk feil eller manglende informasjon, skulle vurdert informasjon annerledes, eller lignende, sier Stang.

Hun peker også på at det ofte er mange saksbehandlere involvert, og dermed oppstår det systemfeil.

– Ofte er det systematiske eller strukturelle feil, eller ressursmangel i bildet. Det er en parallell til Nav-skandalen. Kan man klandre enkeltpersoner for noe som ikke kan føres tilbake til en enkelt saksbehandler, spør Stang.

LES MER: Gunnar Stålsett: – Loven bør reflektere at barmhjertighet er en viktig verdi i en rettsstat

– Hjelper ikke de utsendte å straffe

Hun peker på at det skal være grove feil i bildet før noen kan anklages for tjenesteforsømmelse.

– Da skal man aktivt ha sett bort fra sentrale opplysninger i saken, for eksempel.

Stang utelukker ikke at man kan straffeforfølge flere i offentlig forvaltning.

– Men det hjelper ikke de som er sendt ut eller fengslet, sier hun.

Et rettssikkerhetsproblem

I likhet med NOAS etterlyser Stang først og fremst bedre muligheter for å overprøve UNE i domstolene.

– Sakene kommer nesten ikke for domstolene i det hele tatt. Da kan det utvikle seg interne forvaltningspraksiser, som ikke egentlig er i tråd med det retten mener. Det er et rettssikkerhetsproblem, sier professoren.

Hun peker på at asylsøkerne og det offentlige stiller med vidt forskjellige ressurser i et eventuelt søksmål. Mens asylsøkere ofte er avhengige av noen få timer med fri rettshjelp, har staten mange arbeidstimer til disposisjon.

– Når man får prøvd sakene for retten, øker gjennomslagsprosenten. Hadde flere saker kommet for retten, ville det blitt mer rettslig praksis som organer må etterleve, sier hun.

---

Misnøye med UNE

  • Utlendingsdirektoratet (UNE) ble opprettet i 2001 for å behandle klager på vedtak i Utlendingsdirektoratet. UNE skulle være et domstollignende organ og styrke muligheten for den enkelte klageren til å møte fram personlig og forklare seg.
  • Flere organisasjoner og advokater på asylfeltet mener at den manglende muligheten til å forklare seg for UNE ved å møte fram personlig, svekker tilliten til at utlendingsmyndighetene fatter riktige avgjørelser, og dermed at rettssikkerheten i slike saker er for dårlig.
  • Graver-utvalget ble satt ned av regjeringen for å vurdere nettopp slike særdomstoler, og påpekte flere mangler ved UNEs saksbehandling og struktur.

---

VL anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter