Kommentar

Kong Haralds åpenhet lindrer. Og åpenhet kan redde liv.

Når kongen og Ari Behns familie velger åpenhet også når tragedien rammer dem selv, forstørres det rommet vi andre kan manøvrere i, skriver nyhetsredaktør Veslemøy Østrem, om Ari Behns selvmord.

Hva hvis han bare hadde vært en bestefar som skjønte at livet til tre barnebarn akkurat nå går i tusen knas?

Da ville han ha holdt rundt dem alle sammen, grått med dem og forsøkt å finne mening i det meningsløse. Han ville ha forklart at pappas død ikke er deres skyld. At det noen ganger er for mørkt for et menneske å finne veien videre. At det likevel finnes en vei videre for dem som er tilbake.

Hva hvis han bare var en pappa som så at lyset igjen ble tent i datterens øyne når hun snakket om sin nye venn? Da ville han ha invitert den nye kjæresten hjem, inkludert ham i julefeiringen og gått sammen opp trappene i kirken til første juledags gudstjeneste for å vise frem for hele verden at et nytt menneske var innlemmet i storfamilien. Han ville ha lyttet til hans fortellinger, selv om de var annerledes enn de han hadde hørt før. Stilt spørsmål og veiledet når den nye stien virket ulendt og uoversiktlig.

Prinsesse Märtha Louise og Ari Behn gifter seg i Nidarosdomen 24. mai 2002. Bryllupsfesten ble holdt i Stiftsgården. Her er familen samlet før middagen. Fra venstre: Kong Harald, prinsesse Märtha Louise, Ari Behn og dronning Sonja. Märtha med dronning Mauds diadem, Sonja med kronprinsesse Märthas diadem.

Symbolbærer

Men vår kong Harald er ikke bare en bestefar. En pappa. En ektefelle. En svigerfar. Han er monark og hele landets symbolbærer. Så når han viser sorg, åpenhet, raushet, tydelighet og modighet, forstørres det rommet alle vi andre kan manøvrere i.

Levde fullt og helt

2019 hadde allerede vært krevende for den 82-årige monarken. Det har vært dager med sykdom, kritikk og familieutfordringer. Midt i det som skulle være en høytid i roens og samholdets tegn, rammer tragedien familien hardt.

Den vonde og mørke nyheten rystet oss alle første juledags kveld om at forfatter, Märtha Louises eksmann og trebarnspappa Ari Behn, har tatt sitt eget liv, 47 år gammel. Behn var kunstnersjelen som trådte inn i kongefamilien med både sjarm og galskap. Han brukte større ord enn oss andre, var raus med komplimenter, var en nærværende venn. Han levde fullt og helt, kompromissløst. Han var ærlig helt ut til yttergrensene, også om livets mørke sider. Han forsøkte å bevare sin stil og fortsette sitt kunstnerskap, samtidig som han frem til 2017 hadde rollen som prinsessegemal.

Demper spekulasjonene

Ari Behns nærmeste familie ønsker åpenhet om at han denne julen valgte å avslutte livet. Samtidig som vi fikk den nyheten, kom også uttalelsene fra kongen og dronningen og fra kronprinsesseparet Mette-Marit og Haakon. De skriver varmt om en verdsatt svigersønn og onkel. Denne åpenheten er viktig for å dempe spekulasjonene. La oss også håpe at deres bønn om ro rundt familien også blir tatt til følge.

Bildet viser Ari Behn.

Motvirker tabuer

Når kongen og Ari Behns familie velger åpenhet også når tragedien rammer egen familie, vil det være til stor hjelp for andre pårørende. For noen tiår siden ville en slik åpenhet vært utenkelig, ikke bare fra en kongefamilie. Selvmord er et av vårt samfunns store utfordringer. Hvert år tar mer enn 600 mennesker livet sitt i Norge, likevel har disse dødsfallene vært omgitt av tabuer, vært skambelagt og unevnelig. Pressen har også vært varsomme med å omtale selvmord fordi man har fryktet en smitteeffekt. Nå er denne praksisen i ferd med å endres: Nøktern omtale, hvis pårørende ønsker det selv, bidrar til å motvirke tabuer og stigmatisering. Fortsatt skal omtale av selvmord gjøres med varsomhet, men ulne formuleringer bidrar kun til spekulasjoner. Åpenhet avler mer åpenhet. Og åpenhet kan redde liv. Allerede 2. juledag meldte flere hjelpetelefoner at de har hatt økt pågang etter Behns dødsfall.

Viser sårbarhet

Det er ikke første gang kong Harald har gått foran for å skape et åpnere samfunn der psykiske lidelser og tøffe livsskjebner blir løftet frem og vist respekt. Han har evnet å være en pådriver for et åpnere og rausere samfunn. Et kongehus har legitimitet når det evner å bære en nasjons smerte og når dens fremste representanter går i front og synliggjør hvilke verdier vi ønsker å mure vårt samfunn på.

Denne romjulen ønsker jeg at kong Harald og dronning Sonja mest av alt skal få være bare foreldre, svigerforeldre og besteforeldre. De har en smertefull tid foran seg. Håpet er at de også kjenner at det de har gitt, også kommer i retur i form av varme, omsorg, varsomhet og respekt.

Veslemøy Østrem

Veslemøy Østrem

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Kommentar