Stålsett vedgår straffeskyld i tingretten

– Jeg erklærer meg skyldig i å ha gitt lønnet arbeid til Lula Tekle, en ureturnerbar asylsøker fra Eritrea, sa Gunnar Stålsett da han på spørsmål fra tingrettsdommer Ingar nestor Nilsen erklærte straffeskyld i saken han er tiltalt i.

– Referatet fra forhøret på politihuset er korrekt og kan legges til grunn for rettens beslutning. Jeg tar aktoratets påstand om straffeutmålingen på 45 dagers ubetinget fengsel til etterretning. Jeg har ikke på noe tidspunkt bedt om eller ønsket at alder eller personlig status skal ansees som formildende, sa Stålsett.

Han poengterte at han ser det som en plikt, som samfunnsborger å arbeide for å endre lover som har uakseptable konsekvenser for våre medmennesker.

– Det gjelder uansett lovgivers motiver med loven, sa han, i sin forberedte forklaring.

Grovt brudd på utlendingsloven
Dagen i rettssal i Oslo tingretts sal 227 startet med at politiadvokat Andreas Meeg-Bentzen leste opp siktelsen mot biskop emeritus Gunnar Stålsett. Han er siktet for overtredelse utlendingsloven paragraf 108 «for forsettlig eller grovt uaktsomt å ha gjort bruk av en utlendings arbeidskraft når utlendingen ikke har nødvendig tillatelse etter loven».

Grunnlaget for siktelsen er at Stålsett «i perioden 2008 til 2019 hadde han Lula Tekle jevnlig i arbeid for seg, dette tiltross for at hun ikke hadde arbeidstillatelse i riket». På spørsmål fra tingrettsdommer Ingmar Nestor Nilsen vedgikk Stålsett straffeskyld.

– For meg handler denne saken om det jeg holder for å være en etisk begrunnet plikt til å hjelpe en ikke-returnerbar asylsøker, og gjøre det på en måte som også ivaretar hennes verdighet og som kan gi henne håp, sa Stålsett som ville snakke om de vanskelige dilemma han har stått overfor.

Han pekte på at Lula Tekle er en av de 2-3000 papirløse og ureturnerbare i Norge i dag. Mange av disse lever under forhold som åpenbart krenker menneskeverd og menneskerettigheter, uten rett til arbeid, utdanning eller helsetjeneste. Mange er bostedsløse og må tigge for å overleve fra dag til dag, fortalte Stålsett og redegjorde for Lula Tekles situasjon i Norge.

Hun kom til Norge i september 2000 og fikk avslag på asylsøknad i 2001. Stålsett ansatte henne som rengjøringshjelp hjemme hos seg i 2005. Da skattekortet hennes ble inndratt ble det klart for Stålsett at det nå ville være ulovlig å ha henne i arbeid og han måtte ta et valg.

Har deltatt i den offentlige debatten
I tillegg til å ta opp hennes sak overfor myndighetene, har Stålsett deltatt i offentlig debatt om asylpolitikken til skiftende regjeringer.

– Jeg har engasjert meg også internasjonalt for menneskerettigheter, for flyktninger og statsløse. Også i oppdrag fra norske myndigheter. Hva skulle jeg nå gjøre ansikt til ansikt med en arbeidsløs, ureturnerbar asylsøker, en som jeg har hjulpet gjennom flere år? Jeg kunne ha fortsatt å støtte henne økonomisk, uten at hun arbeidet hos meg. Eller jeg kunne fortsette å gi henne lønnet arbeid, vel vitende at jeg da ville bryte utlendingslovens bestemmelser, sa Stålsett.

– Hvorfor valgte jeg det siste? Fordi arbeid er hennes stolthet. Det å ha en jobb bekrefter hennes verdighet som menneske, hennes selvrespekt og identitet. Det gir hennes liv mening på tross av en ellers håpløs livssituasjon. Hun er et ærlig og beskjedent menneske som ikke vil ligge samfunnet til byrde. Jeg kunne ikke gjøre henne til tigger. Jeg valgte altså å fortsette å gi Lula Tekle den anerkjennelsen og den livsoppholdene støtten det var for henne å arbeide for betaling, sa Stålsett.

Han sa at Utlendingslovens paragraf 108, som han er tiltalt etter, utfordrer hans rett og plikt «til å hjelpe et menneske til å overleve med verdighet i vårt samfunn, så lenge hun ikke kan returnere til sitt hjemland».

– I et større perspektiv handler denne saken om hvorvidt det er rom for både rettferdighet og barmhjertighet i rettspleien, om humanisme i praksis. Det handler også om å ta realiteten i begrepet ureturnerbar på alvor. Konflikten mellom grunnleggende verdier og lovens bokstav kan i enkelte tilfeller bli så skarp, at den erfares slik at en ikke har noe annet valg enn å bryte loven, og ta de rettslige følgene av det. Det ble min situasjon, sa han understreket at asylsøkere som er papirløse og returnerbare har rett til beskyttelse og omsorg.

– Jeg har kalt dette en samvittighetskonflikt. Jeg står inne for det valget jeg måtte ta. Derfor er jeg er her i dag, sa Gunnar Stålsett i retten.

Aktor: Gjort i vinnings hensikt
Etter at Stålsett har forklart seg, var det aktor, politiadvokat Andreas Meeg-Bentzens, tur. Han forklarte at det er sparsomt med lignende saker. Han forklarte at følgende moment er lagt til grunn for påstanden om 45 dagers ubetinget fengsel for Stålsett:

Lovbruddet har pågått over lang tid; Lula Tekle har jobbet ulovlig fra 2008 til 2019.
Det er gjort i vinnings hensikt; Tekle har holdt Stålsetts «hus og hjem i orden».

Meeg-Bentzen forklarer at Stålsett er gitt strafferabatt fordi han har tilstått lovbruddet – rabatten er på 25 prosent.

– Normalt ville det vært snakk 60 dagers ubetinget fengsel, sier aktor og fastholder påstanden om at Stålsett bør dømmes til 45 dagers ubetinget fengsel.

Sammenligner med Viste-saken

Dommer Nilsen trakk fram at Arne Viste er dømt til betinget fengsel for å ha mange ansatt utlendinger uten lovlig opphold, og spurte om aktors vurdering av dette opp mot Stålsett-saken.

Meeg-Bentzen forklarte at dommen mot Viste ikke er rettskraftig, at i Stålsett-saken handler det om bruk av ulovlig arbeidskraft i en svært lang periode og at Vistes vikarbyrå er dømt til å betale en høy bot samt tåle en høy inndraging, totalt nesten tre millioner kroner.

Til sist spurte dommer Nilsen om Stålsett har innvendinger mot aktors påstand om straff. Stålsett svarte nei.
Dom i saken faller torsdag klokka 14.00.

LES MER OM PAPIRLØSE
• Jussprofessor: Dommer mot Viste og Stålsett kan undergrave rettsstaten
• Lula får trolig bli – slik blir amnestiløsninga
• Den gamle biskopen og samvitet.

---

Fakta:

---