Nyheter

Muslimsk nei til forbud

Muslimske politikere ser ikke behov for lovendringer etter at Stopp Islamiseringen av Norge brente Koranen. – Vi har viktigere utfordringer enn det, sier SVs Marian Hussein.

Muslimske politikere på Stortinget ønsker verken å forby brenning av hellige bøker eller å ­endre straffelovens bestemmelse om hatefulle ytringer mot religion. Det viser en rundspørring Vårt Land har gjort etter at lederen av Stopp Islamiseringen av Norge (SIAN) satt fyr på ­Koranen under en demonstrasjon i Kristiansand 16. november. Det førte til at Lars Thorsen ble angrepet av motdemonstranter, ifølge ­Fædrelandsvennen. ­Politiet grep inn og slukket ilden.

«Kvalm og forbannet»

Tirsdag arrangerte Muslimsk Dialognettverk (MDN) et møte om hvordan unge muslimer skal forholde seg til saken. Hendelsen vekket sinne og fortvilelse blant unge fremmøtte. På det lukkede møtet i Oslo skal det ha kommet spørsmål om behov for å jobbe for lovendringer, meldte Vårt Land tirsdag.

Det ser verken Høyres Mudassar Kapur eller Arbeiderpartiets Masud Gharahkhani behovet for.

– Koranbrenning skal bekjempes med ord og argumenter, ikke lov og undertrykkelse. Ytringsfrihet gjelder også de jeg er dønn uenig med, selv om jeg blir kvalm og forbannet på SIAN som gjør dette for å provosere, sier ­Gharahkhani.

«Å brenne hellige bøker er ingen intelligent form for ytring. Det er kun et forsøk på å provosere og såre og jeg fordømmer SIANs handlinger. Et forbud mot bokbrenning løser ikke det egentlige problemet», skriver Mudassar Kapur (H) i en tekstmelding til Vårt Land.

Det lyktes ikke Vårt Land å få en kommentar fra Ap-nestleder Hadia Tajik. Venstres Abid Q. Raja har argumentert mot bokbrenningsforbud i Dagbladet.

Hatefulle ytringer

Arshad Jamil i MDN sa tirsdag til Vårt Land at SIANs koranbrenning vil bli anmeldt som en hatefull ytring og handling. På dialogmøtet ble det problematisert at det ofte blir «et tolkningsspørsmål» om straffelovens paragraf 185 om hatefulle ytringer – kjent som «rasismeparagrafen» – gjelder i en sak.

Høyres Mudassar Kapur mener derimot paragrafen nettopp gir myndighetene virkemidler til å slå ned på aktører som SIAN.

«SIANs medlemmer har jo tidligere blitt tiltalt etter paragraf 185. Så her må politi og påtalemyndighet fortsette å gjøre grundige vurderinger fra sak til sak», skriver han.

Aps Masud Gharahkhani ser heller ingen grunn til å endre rasismeparagrafen.

Imamkritikk

Marian A. Hussein, vararepresentant for SV på Stortinget, har forhørt seg med kjente som var på MDNs lukkede møte. Ifølge dem var det ikke mange som luftet tanken om et forbud mot koranbrenning.

– Det ble også stilt kritiske spørsmål til imamene om hvordan de stiller seg til at Pakistan har blasfemilov og at en kan få dødsstraff for brudd på den. Imamene ble også spurt om hva de gjør for å rette opp i de feilaktige historier i utlandet om koranbrenningen, sier Hussein.

– Selv er jeg mer bekymret for at folk er redde for å be i moskeen og at kvinner blir angrepet på gaten enn at noen ønsker å brenne Koranen, fortsetter hun.

Større uro

Unge muslimer Vårt Land snakket med etter tirsdagens dialogmøte trakk nettopp fram dette – terrorangrepet mot Al-Noor-moskeen i Bærum og økende hatkriminalitet mot muslimer. De så koranbrenningen i sammenheng med dette. Flere følte at uroen deres ikke blir tatt på alvor, men hadde forventninger til at muslimske politikere ville gjøre det.

Alle de muslimske politikerne Vårt Land har snakket med viser til handlingsplanen mot muslimhat som regjeringen arbeider med og som det er tverrpolitisk enighet om:

– Jeg forstår og kjenner til den bekymringen, men det er ingen «quick fix». Selv er jeg opptatt av lokale møteplasser på tvers av bakgrunn og religion, sier ­Gharahkhani i Ap.

«Vi må ta ungdommen seriøst og lytte til deres bekymringer. Derfor haster det å få på plass handlingsplanene mot muslimhat og rasisme slik at man kan kjempe mot selve kjernen i problemet», skriver Kapur i Høyre.

– Det er også viktig å snakke om alle fortellingene om hatkriminalitet. I dag gir vi ytterpunktene – de som brenner norske flagg og de som brenner Koranen – for stor definisjonsmakt. De gir oss ikke konstruktive løsninger. Men det krever at de som ønsker å skape sterke fellesskap må tørre å delta i debatten og sette­ sine problemer på dagsorden, sier hun.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter