Kjedereaksjon over hele landet: Jødiske snublesteiner pusses i dag – på Donaudagen

26. november 1942 er dagen MS Donau dro fra Oslo med 532 norske jøder ombord. 302 var menn, 188 kvinner og 42 var barn.

Snublesteinene i norske byer og steder er internasjonalt prosjekt til minne om ofrene for folkemordet på jødene under krigen. Av de i alt 772 norske jødene som ble deportert til tyske utryddelsesleirer, overlevde bare 34. I september ble tre snublesteiner i Oslo vandalisert og malt over med svart maling slik at navnene ikke var mulig å se.

Snublesteinene ligger rett ved synagogen, og hærverket skjedde samme uke som den store, jødiske høytida rosh hashana tok til.

I Tyskland tenner de lys på krystalnatten

Det fikk Sven Egil Omdal til å tenke på de novemberkveldene han hadde gått gjennom ulike bydeler i Berlin og sett nypussete snublesteiner, ofte med små tente lys. Tyskerne gjør dette hver 9. november for å minnes Krystallnatten.

– Jeg foreslo derfor at vi burde gjøre det 26. november for å minnes dagen da MS Donau dro fra Oslo med 532 av de norske jødene om bord.

Dette forslaget minnet Jens Brun-Pedersen, pressesjef i Human Etisk Forbund (HEF) følgerne sine om mandag:

Det strømmet på med meldinger

Sven Egil Omdal skrev at han skal pusse og tenne et lite lys ved siden av de tre steinene i biskop Njåls gate i Stavanger. De ligger der til minne om Ada, Hille og Judith Becker.

Økende hatretorikk og antisemittisme

Så strømmet det på med meldinger fra andre som lovet å ta seg av steiner nær dem. Ikke bare i Stavanger, men også i Oslo, Bergen og Trondheim..

– Det har vært et oppløftende døgn, sier Omdal til Vårt Land. Han er kjent som mediekommentator og tidligere redaktør i Stavanger Aftenblad. Han synes det er sterkt å se hvor mange som meldte seg.

En av dem er kommunikasjonsdirektør i Kirkerådet, Ingeborg Dybvig. Hun tok med seg kobberpuss på vei til jobb i dag tidlig. Ved et travelt kryss nær Oslo Sentralsatsjon ligger tre snublesteiner – som hun pusset. Og tente lys.
Etter at hun leste opfordringen på sosiale medier, tenkte hun at det skulle hun også gjøre.
I bakhodet ligger undersøkelsen som kom for få dager siden om at antisemittiske holdninger vokser fram i Øst- Europa. I en tid med økende hatretorikk, sterkere oppslutning om ytterste høyreytre høyre, den skarpe tonen i sosiale medier, spør hun om vi er i ferd med å glemme det som skjedde under 2. verdenskrig.
– Pussingen av steinene er en bitteliten symbolhandling. Men likevel, sier hun. Dybvig er positiv til at dette bør bli en fast tradisjon.

LES KOMMENTAR: «Med en brå bevegelse kastet jeg Bibelen min inn i peisen. Det ga meg en god følelse å se den gå opp i røyk»

LES MER: «Å brenne Koranen er ikke det samme som å brenne Bibelen. Det sier mye om forskjellen mellom islam og kristendom»

– Holocaust var også her,  i vårt nabolag

Også NRK-journalisten Morten Nesvik (47) ville være med da han leste oppfordringen om dugnad.

– Vi får ikke glemme at holocaust også var her, i vårt nabolag i trygge og gode Storhaug på østkanten i Stavanger, sier han.

Utenfor barnehagen, der de fire barna hans har gått, ligger to snublesteiner. De har han lagt merket til hver gang han har levert og hentet i barnehagen.

– Tidlig i morges fikk jeg pusset de to snublesteinene som er lagt ned til minne om Jacob og Jeanette Reichwald, skriver han på Facebook.

Og fortsetter: – De bodde i Figgjogata 11, som i dag huser Biå Steinerbarnehage, som har passet ungene mine.

Jacob Reichwald ble sendt ut av landet med Donau, og den 1. desember 1942 ble han drept i Auschwitz' gasskamre.

Kona Jeanette, sønnen Hans, svigerdattteren Edith og barnebarnet Harry på to år ble også alle deportert og drept i den samme konsentrasjonsleiren. Sønnen Wilhelm klarte å komme seg unna til Sverige i desember 1942.

Morten Nesvik sier til Vårt Land at det var mye oppmerksomhet da steinene ble satt ned i 2013, men at de i årenes løp har blitt rufsete og matte.

– Det er mye mer godhet der ute enn vi aner

Sven Egil Omdal sier at selv om responsen beveget ham, er han egentlig ikke overrasket.

– Det er mye mer godhet der ute enn vi aner. Jeg tror mange har behov for å kunne markere sin støtte til den tanke som ligger bak snublesteinene, nemlig at det er viktig for vår egen tid at vi ikke glemmer hvilke forferdeligheter det var mulig å gjennomføre midt blant oss.

«En ny tradisjon i emning», fastslår Jens Brun-Pedersen på Twitter. Stavanger er dekket. I Trondheim og Oslo er det mange, fortsetter han, og spør: Flere byer?

Svarene kommer: «Ålesund ferdig». «Jeg tar Drammen» «Kristiansund»

I jødisk tradisjon sies det at mennesket dør to ganger - når hjertet slutter å slå og når navnet sies for siste gang. Derfor sier jeg Benjamin Markus Leventhal. Esther Leventhal. Berit Leventhal, skriver hun på sin Facebookside.

– Å minnes ved å si navnene, er spesielt. Bare det å tenke på at de levde sine liv her i Oslo, for å rykkes opp og bli borte, sier hun til Vårt Land

Her kan du lese mer om snublesteiner

LES FLERE SAKER:

• Vandaliserte snublesteiner

• Gunter Demnig har sett ned 60.000 snublesteinar

• I 1919 skjønte Alfred Wiener at det kunne gå fryktelig galt for jødene i hans elskede Tyskland. Så startet han å samle beviser for forfølgelsen

LES OGSÅ ET AV UKENS MEST LESTE INTERVJUER: – Jeg er homofil og lever lykkelig med min kone