– Det forundrer meg at kirka har råd til å la være å gjøre seg bruk av alle de ordinerte prestene som er i Norge. Jeg tror vi er like mange som er i ikke-kirkelige stillinger som er i kirkelige, sier prest og foredragsholder Per Anders Nordengen.
De neste dagene vil Vårt Land presentere en miniserie der vi har møtt tre prester som ikke jobber som prester lenger. Bakgrunnen er det som betegnes som en prestekrise i Den norske kirke (Dnk):
Akkurat nå står omtrent 100 prestestillinger ledige i Dnk. I løpet av de neste åtte årene vil nærmere 400 av landets omlag 1200 prester pensjonere seg og prestemangelen melde seg ytterligere. Det er vanskelig å få nok søkere til stillingene. Bare i 2018 måtte 34 prestestillinger lyses ut på nytt, flere mer enn to ganger.
– Kirka er i en prestekrise fordi vi er blitt ignorert
Per Anders Nordengen har ved flere anledninger etterspurt at kirkas ledelse i større grad tar i bruk de ordinerte prestene som ikke jobber som prester.
– Jeg mener kirka er i en prestekrise nå fordi de har ignorert oss som allerede er ordinerte prester over lang tid, sier han.
Nær halvparten av landets yrkesaktive teologer jobber som noe annet enn prest, ifølge en kartlegging Utdanningsdirektoratet gjorde i 2014. Kirkens ledelse har per dags dato ikke oversikt over hvem disse menneskene er eller hvor mange de er.
– I det siste har vi jobbet med å etablere et digitalt register over ordinerte og vigslede. Når det er aktivert vil vi kunne svare på hvor mange det er snakk om. Vi er nå i sluttfasen av dette arbeidet, og håper det kan være i funksjon i løpet av første kvartal 2020, sier Christofer Solbakken, generalsekretær i Bispemøtet.
Ulik praksis
Når det gjelder prester utenfor kirka som føler de ikke blir godt nok fulgt opp, påpeker Solbakken at det er ulik praksis i de ulike bispedømmene.
– Mange biskoper inviterer til egne samlinger for personer som er ordinert og ikke jobber som prest. Formålet med disse samlingene er både å ivareta tilsynsansvaret, opprettholde kontakten og legge til rette for at noen kanskje også kan vende tilbake til kirkelig tjeneste, sier generalsekretæren.
Per Anders Nordengen har etterspurt slike invitasjoner fra sin prost og biskop i Oslo.
– Tidligere innkalte biskopene prester i ikke-kirkelige stillinger til halvårlige møter med biskoper. Det har ikke skjedd de siste fem årene, sier Nordengen.
Samlinger vil komme
Eldrid Eide Røyneberg, personalsjef i Oslo bispedømme, bekrefter at det ble en pause i disse samlingene mot slutten av Ole Christian Kvarme sin tjeneste som Oslo-biskop.
– Det var mange andre ting som da krevde oppmerksomhet, som gjorde at den faste ordningen med slike samlinger falt ut. Så har det vært en innkjøringsfase med ny biskop, som også har krevd oppmerksomhet fra henne på mange områder.
Nå arbeider bispedømmet imidlertid med å lage en oversikt over potensielle vikarer. De ønsker å inngå avtaler med prestene som ikke jobber fast som menighetsprester, men som kan stå til disposisjon for ulike tjenester.
– Når vi har fått helhetlig oversikt over de som ønsker å stå til tjeneste for vikaroppdrag i bispedømmet, vil Oslo-biskopen invitere til en samling igjen, sier Røyneberg.
Pensjonister prioriteres
I fjor høst ble han utfordret av Hamar-biskop Solveig Fiske til å ta en vikarstilling i Brumunddal. Han forteller at han da tilrettela foredragsvirksomheten sin, så han kunne takke ja.
– De må gjøre mer av det. Hvis jeg er ordinert bare for å ha noen vielser og begravelser innimellom kan de like gjerne ta den bort. Leger og advokater som ikke praktiserer er nødt til å ta kurs og følge med på fagområdet for å kunne opprettholde lisensen sin. For prester stilles det ingen slike krav.
Slik det er nå gjør mange pensjonerte prester en viktig jobb for at kirka kan levere kirkelige tjenester til den norske befolkningen. I 2018 utførte pensjonerte prester mer enn 105.000 timer tjeneste, noe som tilsvarer 60,5 årsverk. I årsrapporten for Dnk i 2018 blir det poengtert at «et helt nødvendig rekrutteringstiltak derfor er å legge til rette for og ta godt vare på pensjonistene.
Det er kun nevnt i en setning at kirka kommer til å bli nødt til å rekruttere inn flere teologer som i dag har annet arbeid.
– Det eneste de har laget en god ordning på er å bruke pensjonerte prester. Men de burde gjort det samme med ordinerte prester som ikke er pensjonister, sier Nordengen.
Ikke en attraktiv jobb
Christofer Solbakken innrømmer at Dnk har en utfordrende rekrutteringsjobb foran seg. Nyere forskning tyder på at mange unge ikke synes at en prestejobb virker særlig attraktiv sammenlignet med andre yrker, forteller han.
– Det er en stor utfordring for kirka å forholde seg til dette. Mange vet kanskje ikke helt hva presteyrket rent faktisk innebærer, og hvilke oppgaver en prest gjør. Det samme gjelder kanskje også teologistudiet. Vi må bli flinkere til å vise hva en jobb som prest rommer av muligheter, og hvordan et teologisk studium gir verktøy til å forstå det samfunnet vi lever i, sier Solbakken.
LES MER OM PRESTEKRISEN I DEN NORSKE KIRKE:
• Presteforeningen: – Mulig løsning på prestekrisen
• Prost: – Den norske kirke glemmer mangfoldet
• Frimodig kirke vil hjelpe å rekruttere flere prester
---
Prestemangel i Dnk
- Vårt Land skrev i 2016 om at 400 prester vil pensjonere seg de neste ti årene.
- I fjor høst meldte KA om at 1 av 10 kirker sjeldent blir brukt mer enn én gang i måneden. En av årsakene var prestemangel, særlig i Nord-Norge.
- Ulike tiltak har blitt iverksatt for å øke rekrutteringen til Den norske kirke. Blant annet satt Kirkerådet i fjor av en million kroner til tiltak som kan gi økt rekruttering til stillinger i kirken.
---