EU-kjenner Paal Frisvold har undersøkt postjournaler til Arbeids- og sosialdepartementet. Helt tilbake til 2015 skal EFTAs overvåkingsorgan ESA mottatt en klage fra en som fikk avslag fra Nav. Vedkommende ønsket å motta arbeidsavklaringspenger mens personen oppholdt seg i Sverige. Fra postjournalen til Arbeids- og sosialdepartementet går det fram at det har vært en lang brevveksling mellom ESA og norske myndigheter om saken, skriver Frisvold på Facebook.
Kritiserer at dialog tok fire år
– ESA har bedt norske myndigheter om å forklare hvorfor de har kommet frem til at arbeidsavklaringspenger ikke kan mottas utenfor Norge. Deretter har ESA gjort en undersøkelse der de har bedt om forklaringer. Den dialogen har tatt fire år, og det mener jeg er svært kritikkverdig, sier Paal Frisvold som har jobbet lenge i Brussel og driver nettstedet Europeiskpolitikk.no.
Trygdeskandalen: Vi må gjøre noe med ESA Spørsmålet om hvorvidt EØS-avtalens kontrollorgan, ESA, har fulgt opp...
Publisert av Paal J. Frisvold Torsdag 31. oktober 2019
Trenering
Frisvold mener ESA her har brukt altfor lang tid på saken. Frisvold understreker at han ikke har søkt om innsyn og sett innholdet i korrespondansen, men peker likevel på flere årsaker hvorfor det tok så lang tid.
– Først og fremst skyldes det at Norge i forholdet til ESA alltid prøver å være minst mulig konfliktsøkende. De gjør det de kan for å komme frem til løsninger uten å starte formelle prosedyrer. Korrespondansen frem og tilbake har antakelig, etter press fra regjeringen, vært en måte å trenere saken på, sier han.
Frisvold mener ESA her har strukket seg veldig langt overfor norske myndigheter og gitt dem altfor lang tid.
– Hadde dette dreiet seg om en kommunal tjeneste, eller noen konkurranseøkonomiske saker, så kan man skjønne at ESA ville strekke seg langt for å gi norske myndigheter den tiden de trenger. Men ikke i denne saken, der det handler om andre menneskers skjebner, forteller han.
Sultefôrer ESA
Hvorfor har ikke ESA åpnet sak og truet med å ta saken til EFTA-domstolen? Frisvold peker på to mulige forklaringer. Den første er at presidenten i ESA med ett unntak, alltid er en norsk ambassadør – en utsending fra Utenriksdepartementet.
– Det vi ser er at Norge alltid setter en tidligere ambassadør til å være president i ESA. Det gjør de for at UD skal ha kontroll med ESA. Det fungerer som en lynavleder, og denne gangen har det gått utover enkeltmennesker.
Den andre forklaringen er at det er for få nordmenn i ESA. I avdelingen som er ansvarlig for trygdeordningen er det dobbelt så mange islendinger som nordmenn. Hadde en større andel av ESAs saksbehandlere vært norske er sjansene større for at de ville ha sett de katastrofale følgene til feiltolkningen og reagert raskere. Han peker også på at ESA mangler ressurser.
– Nå har vi kommet til en situasjon der de sultefôrer organisasjonen. Vi gir dem ikke nok midler, resultatet er at de ikke klarer å gjøre jobben sin skikkelig. Hadde de hatt tilstrekkelig med ressurser, ville de kunne funnet ut av at noe er galt, forteller han.
Manipulasjon
Frisvold peker på at det er vårt eget ansvar som nasjon at EØS-avtalen respekteres og driftes på en korrekt måte. Integriteten til ESA står på spill, forteller han.
– Det vil være svært alvorlig om det kommer frem at Norge forsøker å manipulere EØS-avtalens viktigste institusjon, sier han.
Basert på den informasjonen vi hadde, besluttet ESA å ikke ta saken videre og at det ikke hadde vært brudd på EØS-avtalen, sier Gunnar Gardarsson til NTB. Han er informasjonsrådgiver i tilsynsorganet ESA om klagen fra 2015.
LES FLERE ARTIKLER FRA VÅRT LAND OM TRYGDESKANDALEN:
[ Mímir Kristjánsson om Nav: Utgangspunktet deres er at alle snylter hele tida. ]
[ Domstoler fant seks nye saker ]
[ Kvinne måtte selge huset og sone med fotlenke ]
---
ESA
- EØS består av EUs medlemsland og de tre EFTA-statene Island, Liechtenstein og Norge.
- Samarbeidet gir de tre statene tilgang til EUs indre marked.
- ESA er et overvåkingsorgan og skal sikre at EFTA-statene overholder forpliktelsene sine i EØS-avtalen.
- I utøvelse av tilsynsmyndigheten kan ESA iverksette en prosedyre om traktatsbrudd og bringe eventuelle saker inn til EFTA-domstolen med krav om at en eventuell praksis endres.
---