Nyheter

Hareide går ut av politikken – ferdig med Stortinget og avlyser omkamp

Knut Arild Hareide gir seg som politiker. Ett år etter skjebnelandsmøtet avslører han at denne stortingsperioden er den siste.

– Jeg har hverken jobbet for eller tenkt på noen omkamp. Da er dette en naturlig konsekvens, sier Hareide.

Lørdag er det ett år siden han tapte opprivende strid om partiets veivalg på det ekstraordinære landsmøtet. Og denne uken har han indirekte fått stor oppmerksomhet i Emil André Erstads bok, Hareides fall.

For første gang kommenterer Hareide nå boka fra sin nærmeste rådgiver. Han finner ikke grunn til å imøtegå innhold i den.

– Jeg er glad for boka. Den vil være et viktig politisk dokument over det som skjedde høsten 2018, sier han.

«Riktig av meg å få bort alle spekulasjoner om omkamp»

Men når Hareide nå sier nei til en ny periode som stortingsrepresentant, er også en epoke for ham i politikken over.

– Hvorfor kunngjør du dette akkurat nå?

– Det er ett år etter landsmøtet i fjor. Jeg har alltid respektert KrFs valg ved hver korsvei. Og må også respektere det de tok i 2018. Det er riktig av meg å få bort alle spekulasjoner om omkamp.

Du vil ikke ha slike hengende over deg?

– Nei, derfor går jeg nå ut med dette såpass tidlig. Og det er kort tid før jeg må gi beskjed til mine egne i Hordaland KrF. Jeg visste allerede 2. november i fjor at det jeg nå varsler, var en naturlig konklusjon.

– Har det vært belastende at noen tror du har en omkamp på gang?

– Jeg har hverken jobbet for eller tenkt på noen omkamp. Jeg har respekt for KrFs valg og har valgt å være lojal mot dette.

Slutt på politikk - men «vil ikke være taus»

Frem til etter valget i 2021 vil han fortsatt være menig stortingsrepresentant.

– Noen vil kanskje lure på om du vil forbli KrF-er?

– Det vil jeg være, men på en annen måte. Jeg vil innta den posisjonen som Kjell Magne Bondevik, Valgerd Svarstad Haugland og Dagfinn Høybråten har i andre posisjoner utenfor Stortinget. De har alle vært gode støttespillere og forbilder for meg, svarer han og legger til:

– Men jeg vil ikke være taus. Og jeg vil vise bredden i KrF. Selv om vi har tatt et valg, må vi ha en bredde med oss. Kjell Ingolf er tydelig på at han ønsker dette.

Lisa Marie Hareide: «Bedre for familielivet»

Hjemme i stua på Grefsen er kona Lisa Marie tilfreds med mannens valg.

– Er det ditt råd at han skal si nei til ny stortingsnominasjon?

– Nei. Jeg vet jo at Knut Arild er veldig glad i jobben han har. Og har jo ennå tid igjen som stortingsrepresentant. Men jeg legger ikke skjul på at det blir bedre for familielivet. Det er jeg jo glad for. Vi merker det jo alt nå, når han ikke lenger er partileder, svarer hun.

I mediebildet har boken Erstads bok Hareides fall vakt stor oppmerksomhet. Hareides rådgiver under fjorårets strid tar han flere oppgjør med nestlederne den gang. Han anklager dem blant annet for svik. Og Hareide omtales som for ettergivende overfor Olaug Bollestad og Kjell Ingolf Ropstad.

«Godt» fra Erstad

Hareide fikk først vite om boken «for et par måneder siden». Han mener det er en god bok – som er «godt skrevet».
– Beskrivelsen han gir, kjenner jeg meg igjen i.

– Er det noe som er feil i boken?

– Jeg har ikke sett noe som er feil av fakta, men vi har jo også vært til stede på hver våre hendelser. Dette er hans beskrivelse. Men jeg kjenner meg igjen, men ikke i følelseslivet han beskriver.
En plan? I boken skriver Erstad at det ble lagt en egen plan for retningsvalget: Først lansere Hareides bok, deretter holde en tale og etterpå avvikle et ekstraordinært landsmøte. Opplysingene har vakt oppmerksomhet – fordi dette skjedde i god tid før Hareides tale.

– Når la dere denne planen?

– Ropstad kom tilbake fra pappapermisjon i fjor vår og sa at vi kan ikke bli i den posisjonen KrF da var. Den analysen sluttet jeg meg til i løpet av sommeren 2018. Listhaug-saken var med på å prege beslutningen. Jeg hadde dialog med stortingsgruppen. De fikk antydninger før sommeren – og direkte beskjed etter sommeren om hva mitt veivalg var.
Avviser «svik». Han diskuterte planen om et ekstraordinært landsmøte med Ropstad og Bollestad i månedsskiftet august-september.

– Det var altså ingen fiks, ferdig plan lenge før?

– Nei, det gir ikke boka inntrykk av heller. Det var viktig for meg ikke å lure KrF inn i regjering. Folk skulle ha et bevisst forhold til om de ville velge min vei.
Han poengterer at det ikke var noe illojalt ved at Ropstad utfordret lederskapet hans.

– Men svek de deg: Erstad hadde jo en stor opplevelse av svik?

– Jeg opplevde det ikke som noe svik. Jeg var uenig i abortutspillet og mente det brøt retningslinjene. Jeg var også uenig i det som skjedde foran avstemningen i Rogaland KrF.

Kontakten med Jonas Gahr Støre

– Stemmer det at du holdt nestlederne unna samtalene du hadde med Jonas Gahr Støre?

– Jeg hadde samtaler med alle parlamentariske ledere og refererte overfor nestlederne fra alle mulige samtaler. Kjell Ingolf, Olaug og jeg hadde en åpen, ærlig prosess. Vi sa ikke noe som ikke var sant til hverandre. Men vi var uenige.

– Hva sier du til Erstads beskrivelse om at du ga nestlederne for mange konsesjoner og var nærmest «selvutslettende»?

– Jeg ville da ikke vinne på en måte som gjorde at jeg tapte neste omgang. I bakhodet lå det en tanke om at inntrykket ikke burde bli at «Knut Arild har lurt KrF inn i regjering», svarer Hareide og påpeker at det var han som først lanserte tanken om et ekstraordinært lands-
møte.

– Hvor tett var kontakten med Jonas Gahr Støre: Gikk du lenger i dette enn folk visste?

– Jeg hadde politiske samtaler med ham, Trygve Slagsvold Vedum og Marit Arnstad. Men anbefalingen jeg gikk til KrF med, var mitt eget valg. Det var ikke sånn at jeg la en plan med noen. Denne typen fortrolige samtaler må det være i det politiske Norge. Jeg sa også til Kjell Ingolf: Snakk gjerne med Erna Solberg.

Kjell Ingolf Ropstad takker Hareide

– Jeg vil takke for den jobben han har gjort for partiet og den støtten han har gitt meg, både før og etter vi gikk inn i regjering, sier Ropstad i en kommentar til NTB etter at det ble kjent at Hareide ikke tar gjenvalg torsdag kveld.

– Jeg har forståelse for at han ikke ønsker renominasjon, men samtidig regner jeg med at han kommer til å fortsette å være en viktig stemme i samfunnsdebatten i mange år fremover og at han kommer til å være en viktig politiker for KrF på Stortinget fram mot 2021, sier Ropstad.

LES MER OM HAREIDE - OG ERSTADS BOK:

---

HAREIDE-EPOKE

  • Født 1972 i Bømlo i Hordaland, som den yngste av fem brødre.
  • Gift med Lisa Marie Hareide, tre barn.
  • Begynte sin politiske karriere i 1991, da han som 18-åring ble valgt inn i kommunestyret i Bømlo.
  • I 1998 ble han hentet inn som politisk rådgiver for daværende kirke-, utdannings- og forskningsminister Jon Lilletun (KrF). Året etter ble han medlem av KrFUs sentralstyre.
  • I 2001 ble han utnevnt til statssekretær i Finansdepartementet i Bondevik II-regjeringen. Samme år ble han valgt inn i KrFs sentralstyre. I 2003 ble han valgt til andre nestleder i partiet.
  • I 2009 kom han for første gang inn på Stortinget, på utjevningsmandat.
  • I 2011 ble han valgt til ny leder av KrF etter Dagfinn Høybråten.
  • I september 2018 åpnet Hareide for et regjeringssamarbeid med Ap og Sp.
  • Gikk av som partileder da han på landsmøtet i 2018 tapte kampen om KrFs veivalg.

---

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Nyheter