Nyheter

Jurist: Ta statsstøtten fra alle trossamfunn

Jurist og menneskerettighetsekspert Njål Høstmælingen mener staten legitimerer krenkelser av menneskerettighetene ved å gi statsstøtte til trossamfunn: – Det er bedre å ikke gi til noen enn å stille strengere krav.

– Ideen er god, men jeg tror ikke de er helt klar over konsekvensene, sier Njål Høstmælingen. Han snakker om byrådet i Oslo, som i sin ferske erklæring skriver at de vil jobbe for å ta statsstøtten fra trossamfunn som ikke fremmer likestilling og inkludering.

Flere har også tatt til orde for at Jehovas Vitner bør miste sin statsstøtte etter avsløringer om at de for eksempel ekskluderer medlemmer som stemmer ved valg.

· LES OGSÅ: Jehovas vitner forsvarer eksklusjoner i svarbrev til Fylkesmannen

Umulig

Høstmælingen sier han absolutt forstår motivasjonen bak å ønske strengere krav: Mange opplever statsstøtte som en legitimering av dem som får penger. Og mener dermed at man burde kunne stille krav på vegne av samfunnet til folk som tross alt får ganske mye penger av staten.

Men han mener også det i praksis ville vært umulig – kravene kunne blitt så strenge at kun Den norske kirke, Human-Etisk Forbund og noen enkeltsamfunn ellers ville oppfylt dem. Og da forsvinner likebehandlingsprinsippet.

– Det er veldig vanskelig å finne gode nok grunner til å sanksjonere noen brudd på menneskerettigheter mens andre går fri.

Menneskerettigheter

Høstmælingen mener nemlig at mange norske trossamfunn krenker menneskerettighetene.

– Om du har forbud mot mørkhudede i menigheten, vil de fleste reagere på det. Det samme vil folk gjøre om kvinner eller homofile ikke får lov til å delta i den. Men om du sier «du kan delta, men ikke ha ledende verv eller religiøse stillinger ...» da nærmer du deg det jeg vil kalle krenking, sier han.

· LES OGSÅ: «Det er en menneskerett å tro, men det er ikke en menneskerett å få statsstøtte»

– Religionsfrihet er også en menneskerett?

– Ja, det er viktig å respektere trosfriheten. Men det er egentlig ikke den diskusjonen som føres nå – denne diskusjonen handler om trossamfunns rett til å få penger fra staten.

Fjern støtten

Presset på ordninga vil øke ettersom samfunnet sekulariseres, tror han. Løsninga er å fjerne støtten, etter Høstmælingens syn.

– Ja, jeg mener det er det ryddigste. Slik situasjonen er nå, betaler staten for noen som motarbeider det samfunnet står for og ellers støtter. Jeg tror ikke du kan finne noen ordning som gir vanntette skott mot å støtte trossamfunn som bryter med samfunnsnormene. Det er en gordisk knute som bare må kappes over, sier han.

Grunnloven

En utfordring i så måte er at statsstøtten til kirken er innskrevet i grunnloven. Og det er det liten vilje til å endre, tror han.

– Jeg tror ikke det er noe politisk flertall i Norge i dag om å frata Den norske kirke statsstøtten – da er nok viljen til å utfordre likebehandlingsprinsippet for de andre trossamfunnene mye høyere, tror han.

– Jeg må understreke at de aller fleste trossamfunn er snille og greie, og de færreste er helt på kollisjonskurs med grunnleggende norske verdier. Så debatten er litt hypotetisk. Det kan være andre måter man kan påvirke deres utvikling på enn gjennom statsstøtte, for eksempel gjennom gratis opplæring av religiøse ledere eller gjennom grunnskolen.

Tilpasse

Høstmælingen understreker at trossamfunn må ha rett til å utfordre menneskerettighetene og ha meninger som strider med samfunnsnormene.

– Det vi egentlig diskuterer er hvor mye staten kan kreve tilbake for at man gir penger til trossamfunn. Vi diskuterer ikke grensene ellers for hva de kan gjøre og ikke gjøre.

· LES OGSÅ: Ap: Staten bør si et kraftig «nei» til Jehovas vitner

– Er det rett at de sekulære verdiene definerer hva som er riktig og samfunnsmoralen?

– Utgangspunktet i Norge er at de sekulære bestemmer lovene, og de lovene må trossamfunnene respektere. Samtidig er det det sekulære samfunnet som sitter på pengene. Så lenge det er slik, må du godta det. Du må godta at det stilles andre krav til deg som trossamfunn dersom du godtar pengestøtten enn hvis du ikke gjør det, sier Høstmælingen.

Seks milliarder

Norske trossamfunn «som ikkje krenkjer rett og sømd» kan søke om tilskudd fra staten. Grunnloven slår fast at «Den norske kirke ... understøttes som sådan av staten» og dessuten at andre trossamfunn skal likebehandles med kirken. Det betyr at trossamfunn som søker om det mottar samme sum per medlem som Den norske kirke gjør.

I 2018 ble det utbetalt 6,1 milliarder i støtte til tros- og livssynsamfunn i Norge.

---

Njål Høstmælingen

  • Norsk jurist og forsker som har utgitt flere bøker og siden 1998 også drevet rådgivning ved International Law and Policy Institute (nedlagt 2017).
  • Han har blant annet vært sjef for Nasjonal institusjon for menneskerettigheter, gitt ut flere pensumbøker og undervist om menneskerettighetsspørsmål.

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter