Åpnet brobyggerkafé

– Vi håper kafeen kan bli en møteplass hvor mennesker kan knytte kontakter, kanskje også vennskap, på tvers av miljøer og kulturer. Et sted hvor de kan oppleve at kirken er til stede i ­lokalmiljøet og hverdagen deres, sier sokneprest i Svelvik Anette Stenseng.

Soknepresten serverer kaffe­ og hjembakst ved bordene. ­Diakon og prosjektleder for ­kaféprosjektet, Ingeborg Danbolt Drange, er høyt og lavt. Det har hun vært i flere måneder for å få alle brikkene på plass. Svelviks lokale sanghelt, Cecilie Schilling, synger kaffeviser, med et repertoar og en stemme som slett ikke gjør skam på inspirasjonskilden Édith Piaf.

Svelviks ordfører Andreas Muri innrømmer at han ikke hadde sett for seg at det var kirken som skulle overta den nedlagte kafeen i kommunen ved munningen av Drammensfjorden. At menigheten allerede på åpningsdagen hadde 15 frivillige som skulle dele på kaféjobben, er ikke mindre imponerende.

– Et stikkord for Kafé Global er nestekjærlighet, altså diakoni – som er kirkelig omsorgsarbeid. Dette skal også være et sted hvor flyktninger og innvandrere kan få språk- og arbeidstrening. Mangfold fremmer innovasjon, sier Ingeborg Danbolt Drange.

LES MER: Verdens første «nynorsk-moské»

Nestekjærlighet

Tirsdag ble det diakonale kaféprosjektet ­åpnet. Torsdag står Souzans ­syriske salat på menyen, tilberedt av kjøkkenmedarbeideren Souzan Hamsa. Fredag er det eritreisk kaffeseremoni, mens den ukelange åpningsfesten avsluttes lørdag med klovnebesøk og åpning av en lekekrok.

Det er diakonen Ingeborg ­Danbolt Drange som har trukket i de administrative trådene. Ideen om å åpne kafé fikk hun og andre medarbeidere i Svelvik menighet da de besøkte Ål ­menighet i Hallingdal, som hadde­ et slikt kaféprosjekt. Da Tunsberg bispedømme innvilget søknaden om støtte til et tilsvarende prosjekt i Svelvik, og Ingeborg så i Svelvikposten at en av kafeene i kommunen stod tom, så var det bare å gå i gang.

LES MER: Slik ble Vårt Lands journalist Abdirahman Korsvei-frelst

Utrolig glad

Souzan Hamsa har bodd fire år i Svelvik, etter at hun kom til Norge fra Syria. Hun hadde lenge vært frivillig i menigheten, da Ingeborg Danbolt Drange en dag spurte om hun kunne tenke seg å jobbe på kjøkkenet i den nye kafeen.

– Vi visste jo hvor dyktig og arbeidsvillig hun var, sier Ingeborg.

– Jeg ble utrolig glad da jeg ble spurt. Kirken her i Svelvik har betydd mye for meg og familien min, derfor vil jeg veldig gjerne jobbe for dem. Her på kafeen vil jeg lage både norsk og syrisk mat, men jeg vil også gjerne prate litt med gjestene, sier firebarns-­moren, som er muslim.

Sokneprest Anette Stenseng kan forsikre at alle de frivillige medarbeiderne på kafeen er topp motivert for å bli enda bedre i faget. Om noen mente ­kafélokalene tidligere var litt for brune og triste i fargen, så vil det nå bli høyst fargerikt, sier hun. Soknepresten er ikke fremmed for at hun en dag i uken kan ha et fast bord i kafeen, hvor folk kan komme innom og slå av en prat.

– Vil de snakke om tro og mer alvorlige ting, er det fint. Har de andre ting på hjertet, så er dét også fint, sier hun.

Svelviks ordfører Andreas Muri tror mange har savnet en kafé på dette stedet. Hvis maten fremover vil være like god som på åpningsdagen, ser han slett ikke bort fra at han selv også vil stikke innom for å sette til livs et kakestykke og en kaffekopp.

– At kafébesøkende kan få litt menneskelig omsorg og godhet på kjøpet, er jo helt strålende, sier 37-åringen.

LES MER: Mukwege til kirken: – Si til menn at de ikke eier kvinner