Onsdag forsøkte en mann å ta seg inn i en synagoge i byen Halle i Tyskland, med mål om å utføre en massakre. Han kom seg ikke inn i synagogen, men drepte to andre personer i området. Det ble onsdag kveld klart at mannen var høyreekstrem med nynazistiske holdninger.
I Oslo var norske jøder samlet i synagogen for å markere høytiden jom kippur da nyheten kom.
– Vi var i synagogen i hele går, i bønn og faste. Vi hadde ikke kontakt med omverdenen. Men vaktene sa fra til rabbineren, slik at han i sin preken kunne informere om det som hadde skjedd. Så ba han for menigheten i Halle, og for de som hadde blitt skadet og eventuelt drept. Det preget helt klart forsamlingen, og skapte en uhyggelig stemning, sier Kohn.
Ønsker forbud
Kohn har tidligere tatt til orde for at Norge bør implementere en del av FN-konvensjonen mot rasediskriminering som foreløpig ikke er tatt inn i lovverket – nemlig et forbud mot rasistiske og nazistiske organisasjoner. Kohn mener det handler om å beskytte demokratiet. Nå er det på tide, mener han.
– Vi som lever i Norge tar demokratiet for gitt, vi kjenner ikke noe annet. 85 prosent av alle som lever i Norge i dag er født etter krigen, så det er kanskje ikke så rart. Men hva betyr det? At vi for eksempel ikke ser svake signaler, og utvikling over tid. Samfunnet endres ikke fra den ene dagen til den andre, like lite som et terrorangrep oppstår plutselig, eller i et vakuum. Noe ligger i forkant. Spørsmålet er: Hvor skal vi sette grensene for hva som skal være tillatt? Det hjelper FN oss med, sier Kohn.
LES OGSÅ: Historien bak Jernrosene er viktigere enn selve verket
Han mener et forbud må til for å gi politiet hjemmel til å stanse for eksempel hendelser som i Kristiansand i 2017, der den nynazistiske organisasjonen Den nordiske motstandsbevegelsen marsjerte.
– Noen sier at da går nazistene heller under jorden. Jeg sier: Ja, men det er fint. Der nede er det mørkt og kaldt, og vanskelig å rekruttere. Det er fordi jeg ikke tror trollene sprekker i sola. De blir brune i sola, og det er ingen god farge i denne sammenhengen, sier han. Kohn mener lovene er en måte å sette opp gjerdestolper for hva som tolereres i samfunnet. Med et forbud har man satt en tydelig grense.
Liten interesse
I norske medier forsvant nyheten fra Tyskland raskt nedover forsidene. Torsdag har det blitt viet lite oppmerksomhet at gjerningspersonen var en ung, lokal mann med høyreekstreme holdninger som forsøkte å ta seg inn i et gudshus – bare uker etter at Norge selv opplevde et rasistisk drap og forsøk på terrorhandling mot en moské i Bærum.
– Mediene virker lite interessert i saken. Er vi blitt for vant til slike angrep?
– Halle i Tyskland er langt unna. Og han kom ikke inn i synagogen. Det har nok litt å si, sier Kohn.
– Mindre viktig mot jøder
Så er spørsmålet: ligger det noe annet bak? På spørsmål om hvorvidt det er mindre interesse for slike angrep hvis de går utover jøder, kommer Kohn med flere betraktninger rundt hvordan antisemittisme sees på i Norge. Han viser til diskusjonen rundt Marta Steinsviks vei i Mandal, og påfølgende diskusjon om eksisterende gate i Oslo. Marta Steinsvik var en ledende antisemittisk figur i Norge på 1920-tallet. Hun spredte blant annet konspirasjonsboka «Sions vise protokoller» og sees som viktig for at nazistisk tankegods kunne få fotfeste i Norge.
Før sommeren stemte bydelsutvalget i Søndre Nordstrand over om Marta Steinsviks vei skulle endre navn. Det gikk gjennom med Aps, MDGs og Rødts stemmer. Høyre og SV stemte mot.
– En journalist i Dagsavisen ringer en av SV-erne for å høre hvorfor de stemte mot å endre det. Da sier representanten at «vi er klar over at hun var antisemitt, men hun gjorde så mye annet godt. Første kvinnen på en prekestol,» og så videre. Det går inn i en tradisjon i Norge for ikke å vektlegge det som skjer mot jødene, sier Kohn.
Irrelevant med effekt
Når det gjelder hans ønske om forbud, mener han det ikke er så viktig å diskutere om en slik lov vil fungere eller ikke. Lover avskaffes ikke fordi det de forbyr fortsatt skjer, påpeker han. Men de skal fastslå hva som er tillatt og sette noen grenser.
– Det er kriminelt å voldta og drepe. Det er ulovlig. Allikevel har vi både voldtekter og drap i landet. Det er ingen som i sin villeste fantasi vil foreslå å fjerne disse lovforbud med begrunnelsen at de ikke virker, fordi vi fortsatt har voldtekter og drap i landet.
LES OGSÅ: Johanne Zhangjia Ihle-Hansen bisatt: – En helt som forhindret at flere liv gikk tapt
– De seneste årene har en rekke terrorangrep blitt begått av enkeltpersoner som har blitt radikalisert på internett. En slik lov vil ikke påvirke nettet, hva kan man gjøre?
– Det er vanskeligere. Du vet aldri hvem som sitter hvor. Men det er ikke umulig. Du har folk som overvåker, og å bruke mer ressurser på det er viktig. Noe av det jeg har anbefalt, for eksempel i revidert handlingsplan mot antisemittisme, er at man bør sette av penger til å overvåke ekstremisme og anmelde hatefulle ytringer når man finner det.
– Ikke partipolitisk
Ervin Kohn er medlem i partiet Høyre. Det har overrasket noen, sier han, at han som høyremann jobber i Antirasistisk senter.
– Da jeg begynte å jobbe i Antirasistisk senter var det enkelte som stusset, fordi jeg er høyremann. «Er ikke de på venstresida»? Jeg syns ikke noen skal tillate venstresida å monopolisere antirasisme. Det er en sak som alle politiske partier bør ha som en grunnplanke, sier han. Og legger til:
– Å være verdikonservativ er å sette kampen mot rasisme høyt . Høyre deler mitt syn, slik jeg ser det, de deler ut Sjur Lindebrækkes pris hvert år. Den ble i år delt ut til en organisasjon som jobber mot antisemittisme i Storbritannia. Jeg fikk også ti minutters taletid på landsmøtet i år, som jeg brukte til å snakke om antisemittisme, sier han. Men kommer også med et lite stikk:
– Det er ingen tvil om at i Høyre er de fleste medlemmene antirasister. Men så er det en politisk vurdering: Hvor mange saker kan du få eierskap til og prioritere? Det er ikke «bare bare» å få eierskap på antirasisme som sak. Men - antirasistisk arbeid bør alle ha i verktøykassa. Her er det snakk om våre verdier og vårt moralske kompass, det bør ikke være snakk om hvem som har eierskap til et tema, sier han.
LES FLERE SAKER OM ANTISEMITTISME OG RASISME:
·Britisk lobbyist ber nettoperatørene stanse jødehatet
·Slik ble norske aviser brukt til antijødisk krigspropaganda
·– Ikke alle nynazister bærer hakekorstatovering
·Holocaust-minnesteiner ble malt over rett ved synagogen
·Han opplevde hjemlandet protestere mot jøder. Da skjønte han at han måtte velge
·Høyreekstreme terrorister springer ut av et høyst virksomt og reelt fellesskap