Når barna betaler prisen

I 1964 erklærte USAs president Lyndon B. Johnson krig mot fattigdom. 55 år senere vokser fortsatt nesten 13 millioner amerikanske barn opp i økonomisk nød.

Det er nå mer enn 55 år siden den demokratiske presidenten Lyndon B. Johnson i sin State of the Union-tale 8. januar 1964 (bildet), la fram en plan som skulle utradere fattigdom. I dagens USA lever fortsatt 13 millioner barn under fattigdomsgrensen.
Geir Ove Fonn Kommentator
Publisert Sist oppdatert

USA er blitt langt rikere siden 1964, men likevel er millioner av dagens amerikanske barn forhåndsdømt til ganske miserable liv. Ikke bare risikerer de fleste barn oppvokst i fattige familier vedvarende økonomisk nød og ofte helsemessig strevsomme liv. De dør også 10–15 år tidligere enn sine rike landsmenn og kvinner – en forskjell på nivå med mange utviklingsland.

Den påbegynte valgkampen gir kanskje et visst håp for disse 
svakeste barna. To venstre-
sidekandidater med klar plattform for å utjevne forskjeller og 
bekjempe fattigdom, ligger godt an i demokratenes kappløp for å vippe Donald Trump (73) ut av Det hvite hus i valget om et drøyt år; senatorene Bernie Sanders (78) og Elisabeth Warren (70).

Begge er besteforeldre som i det ordinære arbeidslivet ville vært pensjonister, men som nå heies fram av en forynget og radikalisert partibase. Også en yngre kandidat, den demokratiske senatoren Cory Booker (50) fra Newark i New Jersey, lanserte sist uke et program for å løfte mer enn sju millioner amerikanske barn ut av fattigdom.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP

nyheter meninger usa fattigdom