Flyktninger mister pensjonsrettigheter

– Dette har ikke vært KrFs politikk, innrømmer partiets stortingsrepresentant Geir Sigbjørn Toskedal.

– Men nå er vi i regjering og står i det.

Ordinært må man ha bodd i Norge og vært medlem av Folketrygden i 40 år for å ha rett på pensjon og en del andre ytelser. Flyktninger har fram til nå hatt en særordning, fordi mange ikke bor i Norge lenge nok til at de ville fått pensjon ellers. Dermed har de ligget foran andre med kort botid i landet.

– I totalpakken blir de likestilt med andre som kommer til landet, inkludert asylsøkere og nordmenn som har bodd lenge borte, sier Toskedal.

LES MER: KrF: – Vi vil gjeninnføre arbeidstillatelse til ureturnerbare

Utvider og sparer

I tillegg peker KrF-representanten på at en annen stønad utvides. Nå skal uføre flyktninger også få rett på en behovsprøvd ytelse lik minstepensjon, en rett flyktninger over 67 år har i dag. Han skryter også av pengene rettet mot språkopplæring og arbeidstrening for innvandrere som er innført i budsjettet.

Nettavisen skriver at endringene vil spare staten for 350 millioner kroner i 2023, og opp mot 2.5 milliarder fram mot 2050.

«Innsparingseffekten er om lag 5 mill. kroner i 2020. Tiltaket vil ikke være fullt ut innfaset før 2060. Innsparingseffekten vil øke i tiden frem til full innfasing,» står det imidlertid i statsbudsjettet.

Staten bruker også 33 millioner kroner til forberedelser på endringene i regelverket hos Nav.

Øker botidskrav

I tillegg til pensjonstapet, blir også kravet om botid for å få arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd økt fra tre til fem år. Det siste er i tråd med Granavollplattformen, som ble framforhandlet av de fire regjeringspartiene i januar. Også dette er en likestilling med andre med kort botid i landet.

LES MER: KrFU krever at Norge tar imot minst 3.000 flyktninger neste år

– Har du en sykdom eller skade som tilsier at du ordinært hadde hatt krav på AAP eller uføretrygd, så mener jo vi at du må få det uavhengig av oppholdslengde, sier Solfrid Lerbrekk i SV.

Hun forteller at partiet ikke har fått sett nøye på forslaget ennå, men de er generelt kritiske til denne typen kutt.

– Vi har ikke helt fått tak på hvordan det vil slå ut, innrømmer Lerbekk.

– Må kunne klare seg

Men en ting er hun klar på.

– Vi kan jo ikke ta inn folk i dette landet uten å samtidig gi dem rettigheter så de kan klare seg.

Toskedal mener imidlertid at dette bøtes på fra andre hold.

– De skal få ytelsene som trengs, men de får andre tiltak gjennom for eksempel utdanning.