I ukas episode av podkasten &Dokka snakker Åste Dokka med biskop i Oslo, Kari Veiteberg, om etterfølgelse. Hør hele podkasten nederst i saken.
Da Veiteberg ble kandidat til bispesetet i Oslo, reflekterte hun i presentasjonsvideoen over hva det vil si å følge Jesus. Dokka og Veiteberg utforsker spørsmålet om etterfølgelse videre.
– Hva betyr etterfølgelse for deg?
– Jeg jobba som gateprest i mange år, og da gikk jeg og jeg fulgte etter. Det handler om å være i bevegelse, om å gå i Jesu fotspor. I etterfølgelsen har livet en retning. Men en må være ganske kreativ og nysgjerrig for å finne ut hva det vil si å være kristen.
– Kirka har en lang historie i å fortelle folk hvordan de skal leve. Det har ikke alltid vært like vellykket?
– Jeg vet at kirka ikke alltid har hatt det rette svaret, eller vært for seint ute. Men presten skal bruke all sin kløkt til å fortolke teksten. Når Jesus sier at det er like vanskelig for en rik å komme inn i Guds rike som for en kamel å komme gjennom et nåløye, er det en enorm radikalitet der.
– Det er vi som er den rike mannen og som skal jobbe oss gjennom nåløyet. Men er ikke kristendom nåde som vi får?
- Vi skal ikke sitte og dingle med beina og ikke gjøre noe. I dåpen får vi vite at vi er elsket, Guds barn, og dermed betydningsfulle i Guds øyne. Nåden er grunnlaget for handling.
– Når vi snakker om dette, blir det ofte slik at det er noen som skal gjøre noe for andre. Jeg lærte enormt mye av å jobbe i Bymisjonen. Hvis jeg tenker at jeg skal gå rundt og hjelpe stakkarer, overser jeg at alle har et navn, og at mange aller mest ønsker å være noe for noen, ikke å bli hjulpet.
– Hva skal vi gjøre med de millardene av menneskene som ikke har noe sted å gjøre av seg når havet stiger?
– Det gjelder å se og erfare at dette vi-et gir håp. Naboene mine deler den samme bekymringa, de vil gjerne bidra. Håpet mitt er at det skal bli slik som ved jul i Bymisjonen, at vi må si nei til frivillige fordi vi har for mange, at folk får lyst til å handle. Vi har ressurser i troen og i de levende fellesskapene som finnes rundt omkring.
– Kan vi noensinne lene oss tilbake og være fornøyd med dagens etterfølgelse? Finnes det et nok her, der vi har gjort det vi kunne?
– For meg er det helt nødvendig for at jeg skal orke, for håpet mitt, at jeg får sove godt. Jeg gir meg selv perioder av hvile. Og jeg har folk rundt meg som jeg har lyst til å sitte og tulle med. Spille kort, spise sammen, se på månen. En del av det vi har snakket om trenger vi overskudd for å få til. Da må vi spise boller innimellom. Med vaniljekrem.
HØR OG LES MER:
• Annette Dreyer var hardbarka ateist som tenåring. Så møtte hun Jesus
• Harald Hegstad har noe ugjort i kirkepolitikken
• Fra radikal pastor til folkelig prest: – Jeg hadde sett litt ned på Den norske kirke
