I Hardangerbygda Ulvik raser Venstre med over 11 prosent og lander på 14-tallet – nær halvering. Men det er ikke bare i hjembyga til den mangeårige partilederen Sponheim og nåværende nestleder Brevik Venstre synker kraftig.
– Tilbakegangen der og andre gode kommuner handler kort og godt om rikspolitikken til Venstre. Vi har sakte, men sikkert beveget oss bort fra å være et sosialt og liberalt sentrumsparti, sier Ingebjørg Winjum, avtroppende ordfører i Granvin.
Vårt Land har gjennomgått Venstres valgresultater i «Vestlands-Venstre», som før var bastion for partiet. Tallene er drama for en allerede presset partiledelse, som alt møter debatten om utskiftinger i ledelsen. For partifolk som rammes utrykker klart at viktig grunnfjell smuldrer opp.
• I en hel rekke småkommuner på Møre, i tidligere gode Venstre-strøk i Hordaland og Rogaland nærmest halveres oppslutningen fra gode tall som gjerne var opp mot ti-tallet.
• Superresultater på i bygder der de allerede hadde profilerte ordførere som eksempelvis Alfred Bjørlo med 36 prosent i Stad, er mer unntakene.
LES OGSÅ: Simen Bondevik rappet kommunestyreplassen til KrFs «spinndoktor»
«Har mistet piffen over tid»
Vårt Land har snakket med en rekke profiler både i apparat og lokalt. Noen forklarer nedgang med at kommuner slås sammen og stemmesankere som gir seg. Men de legger ikke skjul på at partiets regjeringssamarbeid med Frp nå slår inn. Påminnelsen om Frps press i «bompengestriden» i valgkampen gjorde ikke saken bedre for partiets valgkamp.
– Tillitsfolk har mistet piffen over tid. Og mange av velgerne våre liker ikke at vi er i dagens regjering, forklarer Winjum i Granvin.
Kommunen slås nå sammen med Voss. Der tapte eksempelvis Venstre 4,9 prosent og landet på lave 2,9. Winjum gjorde sitt eget lille regnestykke her om kvelden:
– I 2011 hadde Venstre 26 folk i herredsstyrene i det som da var fem kommuner i indre Hardanger. Nå sitter vi igjen med fem, svarer Winjum som tror eneste hjelp er å vende tilbake til en «sentrumslinje».
LES OGSÅ: KrF taper og vinner makt – her får du den store oversikten
Forklarer storsmellen med Frp
Også på den andre siden av fjellene – i Ål i Hallingdal – har Venstre tidligere hatt ordfører og solide tall. Mandag falt partiet med hele 12,7 prosent til 5,7.
– Det var et sjokk, ikke en gang våre verste motstandere ville trodd dette, sier Torleif T. Dalseide, eks-ordfører og lokal partiprofil.
– Hvorfor?
– Hovedårsaken er nok den at Venstre sa vi ikke skulle gå inn i regjering med Frp, men så gjorde vi nettopp det. Dessuten er det blitt litt for mange reformer oppå hverandre. Velgerne ser et annet Venstre enn de kjente, de ser et byparti. Oppfatningen deles nok av partifolk lignende steder.
«Ekstremsynspunkter». I Averøy i Møre og Romsdal ble Venstre halvert, med nedgang på over 12 prosent til 10-tallet. Tidligere stortingsrepresentant og statssekretær Lars Helge Kongshaug tror nedgangen i det tidligere kjernefylket skyldes «fraværende gründerpolitikk».
– Men vi opplever også at det kommer en del «ekstremsynspunkter» fra sentralt hold. Utspill fra unge om avgifter på rødt kjøtt og at pelsdyrforbudet var «en seier» oppleves ikke bra blant velgere her hvor det er tro på å skape verdier.
LES OGSÅ: Lokalt gjennombrudd for Partiet De Kristne
Smell fra egne
Nestleder Terje Breivik er lite glad for smellen partiet fikk fra egne i hjemkommunen, «Sponheim-bygda» Ulvik.
– Et dramatisk varsel om partiets fremtid i vest?
– Det er i alle fall et varsel om at vi må gjøre en bedre jobb og ikke har kommunisert gjennomslag godt nok. Det er ingen tvil om at Venstre nasjonalt må ta ansvaret for tilbakegangen. Venstre har klart å snu slikt før, svarer Breivik.
– Flere forklarer at regjeringssamarbeidet er en viktig grunn til nedgangen. Et signal om at dette var feil?
– Ja, dette er noen av de tilbakemeldingene vi får. Å lytte til de som har skoen på, er avgjørede og viktig, svarer han.
Aardal: «Helt klart en alvorlig situasjon»
Valgforsker Bernt Aardal sier han ser en langvarig svekkelse av Venstres gamle base. Det skjer en demobilisering blant gamle velgere og et visst løft blant nye unge.
– En nedgang i gamle kjernestrøk er helt klart en alvorlig situasjon for partiet. Partiet hadde fremgang blant unge i skolevalget, men unge velgere har erfaringsvis ingen langvarig lojalitet, sier Aardal, professor ved Universitetet i Oslo.
Aardal mener Venstres oppslutning etter inntredenen i regjering har vist at forventninger ikke har slått til og ikke slukket misnøyen blant kritikere.
– Avstanden til Frp ble igjen synliggjort under bompengestriden, bemerker han.
– Den liberale profilen Venstre har markert seg med blant yngre velgere i byene appellerer ikke til velgergruppene man hadde i de gamle motkulturene, sier Aardal.
ETTER VALGET – LES OGSÅ DISSE SAKENE:
[ Ropstad: Er på vei mot 2021 ]
[ Slik vil Bondevik og Bondevik gjenreise KrF ]
[ Se valgkvelden med fotografens nådeløse øyne ]
[ «Arbeiderpartiet og Høyre forsto ikke styrken i de store protestbevegelsene» ]
---
VELGERFALL
- Venstre fikk 3,9 prosent ved kommunevalget – mot 5,5 forrige lokalvalg.
- Partitoppene jubler over supre tall i enkeltkommuner: 36,2 i Stad, 21,4 i Vanylven og 20,4 i Fjaler. Alle steder har Venstre ordførere.
- Men langs kysten der Venstre hadde tunge sentrumspolitiske tradisjoner synker partiet. Noen eksempler:
- I Møre og Romsdal får partiet bare ett mandat i fylkestinget. Oppslutningen ble nesten halvert. Kommuner som Giske, Hustadvika, Gjemnes og Ørsta er noen eksempler på kommuner med tilnærmet halvering. Det var også tilstanden i Ålesund og Molde.
- I Bergen falt Venstre med 1,7 til 3,8 prosent. I nye Alvær utenfor byen ble det bare 1,9 prosent, ned 3,5.
- I Rogaland og nye Vestland synker partiet, med 1,6 i sistnevnte. I Stavanger var tilbakegangen 3,4 prosent.
- Oppslutningen i Oslo-området berget Venstre fra å havne under sperregrensen på fire prosent ved stortingsvalget. Men også i sentrale byer som Oslo og Bergen faller Venstre merkbart.
---