Utsatt for folkemord, tør ikke dra hjem

Totalt er nå rundt én million rohingyaer fra Myanmar fanget i enorme flyktningleirer i området Cox Bazar i Bangladesh. Et forsøk før helgen på å fylle fem busser og ti lastebiler med rohingyaer som skulle få returnere til Myanmar, ble totalt mislykket. Ingen møtte opp for å vende hjem.

– Det er lett å forstå at de ikke tør returnere til fattigdom og utrygghet. Myanmar har heller ikke gjort noe for å løse de grunnleggende spørsmålene, som retten til statsborgerskap for rohingyaene, sier Kristian Stokke, professor i samfunnsgeografi ved Universitet i Oslo.

LES MER: Ber om internasjonal støtte

Mørke utsikter

Forsker Ellen Emilie Stensrud ved HL-senteret ser knapt noen lyspunkter for det som blir regnet som en av verdens mest forfulgte minoriteter.

– Jeg har ikke tro på at et vil skje noen reell prosess i Myanmar for å gi rohingyaene nødvendig beskyttelse, i hvert fall ikke før etter valget om et drøyt år. Myndighetenes klarsignal til repatriering av rundt 3.500 rohingyaer er mest for å gi omverden inntrykk av at noe skjer, sier Stensrud.

Hun påpeker at områdene og husene rohingyaene ble fordrevet fra for to år siden, i stor grad er ødelagt eller overlatt til andre. Det finnes heller ingen troverdig prosess der de som søker om nasjonale identitetsbevis kan ha tillit til at det vil ende med statsborgerskap.

LES MER: Familiens evige flukt

Bør avlaste Bangladesh

Stensrud tror det beste verdenssamfunnet for øyeblikket kan gjøre, er å støtte sterkt opp under driften av flyktningleirene for å avlaste Bangladesh, til man på lenger sikt finner løsning.

– Det er dessverre liten grunn til å tro at økte sanksjoner mot myndigheter og enkeltpersoner i Myanmar vil føre fram, så lenge land som Kina og Russland ikke er med på det. Dette er i Kina sin bakgård. Det er de som har mest innflytelse på å få Myanmar til å etterleve krav om grunnleggende menneskerettigheter, sier Stensrud.

Professor Kristian Stokke sier at Kina har styrket sin posisjon i Myanmar betraktelig på bekostning av Vesten de siste årene, både økonomisk, strategisk og politisk.

– Kina er interessert i mest mulig stabilitet og minst mulig konflikt i Myanmar, men er opptatt av å beskytte suverenitet og vil nok ikke presse landet i en mer demokratisk retning, sier Stokke.

LES MER: Ulstein: Lang vei å gå

Fredsprisvinner et falmet ikon

Selv om Aung San Suu Kyi og hennes parti NLD vant valget suverent i november 2015, kontrollerer de militære fortsatt mye av samfunnslivet og politikken. Deres parti USDP er gjennom grunnloven garantert minst 25 prosent av plassene i parlamentet, samt tre ministerposter i regjeringen.

Suu Kyi har fått sterk internasjonal kritikk for ikke å ha stått opp for grunnleggende menneskerettigheter for rohingyaene, etter det som blir betraktet som et folkemord og forbrytelser mot menneskeheten.

LES MER: Møtte Viktor Orbán i Ungarn

Militæret en stat i staten

– Selv om Aung San Suu Kyi har falt fra sin ikoniske status i Vesten, så har hun fortsatt en sterk posisjon i den burmesiske flertallsbefolkningen, og er i praksis landets statsoverhode, påpeker Kristian Stokke.

Han mener mye av kritikken er berettiget, men påpeker at fredsprisvinneren også er kritisert for forhold hun ikke har kontroll over på grunn av militærapparatets rolle som en stat i staten.

Flyktninghjelpen roser Bangladesh

I lutfattige Bangladesh er det stor misnøye med å måtte huse en million rohingyaer som er fordrevet fra nabolandet, og myndighetene krever at Myanmar åpner for sikker retur.

I en felles appell fra Flyktninghjelpen og 60 andre hjelpeorganisasjoner som arbeider i Myanmar og Bangladesh, får Bangladesh likevel skryt for sin innsats for flyktningene. De ber om at rohingyaene får muligheter til å leve et verdig liv og skaffe seg utdannelse og arbeid, så lenge de må bli værende i leirene.

– Det internasjonale samfunnet må ta sin del av ansvaret og trappe opp den økonomiske støtten, i tillegg til å bidra med politisk og diplomatisk støtte for å finne en varig løsning på krisen, sier Shaun Scales, Flyktninghjelpens landdirektør i Bangladesh.

LES OGSÅ: Mobildata mot malaria

For tidlig å vende tilbake

Organisasjonen ber også om at menneskerettighetene blir ivaretatt for innbyggerne i delstaten Rakhine i Myanmar, der det fortsatt pågår voldelige sammenstøt. I tillegg ber de om at rohingyaene i Bangladesh får økt innflytelse når det skal tilrettelegges for en frivillig, trygg og verdig retur tilbake til Myanmar.

– Tidspunktet er ikke inne for massereturer, siden situasjonen i Myanmar fremdeles er skjør. Så lenge sikkerheten til familier i Myanmar ikke kan garanteres, bør ingen flyktninger tvinges til å returnere, sier Scales.

Militant buddhistnasjonalisme

Kristian Stokke tror ikke mye vil endre seg før valget i Myanmar neste høst. Han påpeker at det finne sterke motkrefter mot å gi rohingyaene og andre minoriteter i Myanmar bedre kår:

– Det finnes en konservativ og til dels militant buddhistnasjonalisme som vil mobilisere sterkt mot retur av rohingyaene, og som definitivt vil motsette seg at de skal få reelle statsborgerlige rettigheter. Det samme gjelder innenfor militærets politiske parti. Spørsmålet er om Aung San Suu Kyi og hennes parti NLD vil gjøre noe særlig for å utfordre denne utbredte nasjonalismen i flertallsbefolkningen, sier professor Kristian Stokke ved Universitetet i Oslo.

---

Rohingyaene

• Muslimsk folkegruppe i det buddhist-dominerte Myanmar. Holder til i de vestlige delene av landet, spesielt i delstaten Rakhine, som grenser til Bangladesh.
• Rohingyaenes nektes statsborgerskap i Myanmar, utsettes ofte for tvangsarbeid, har ikke rett til å eie land og har begrensede rettigheter på mange andre områder.
• Siden 25. august 2017 har anslagsvis 740.000 rohingyaer flyktet fra Myanmar til Bangladesh etter en offensiv fra regjeringsstyrker i delstaten Rakhine. Fra før bodde det om lag 200.000 rohingyaer i flyktningleirer i Bangladesh.

---