Kommuner nekter å bosette syke flyktninger

– Vi snakker om et titall flyktninger som kommuner har sagt nei til å bosette, opplyser Helge Eide til Vårt Land. Han er direktør for interessepolitikk i KS, kommunesektorens organisasjon.

Når flyktninger som har søkt vern i Norge får opphold, overføres ansvaret fra Utlendingsdirektoratet (UDI) til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). IMDi ber hvert år norske kommuner om å bosette et visst antall flyktninger.

Det er kommune- og bystyrene som vedtar hvor mange man kan ta imot. Bosetting av flyktninger er en oppgave som berører flere kommunale etater; helse, skole, omsorg.

LES MER: Flere flyktninger til Oslo vest

Rammer syke

Fordi bosetting av flyktninger er frivillig, sier noen kommuner nei til å ta i mot personer som er syke. Det synes lederen i Stortingets kommunalkomité, Karin Andersen fra SV, er ille. For konsekvensen av nekten rammer hardt:

– Noen syke blir boende i årevis på mottak fordi kommunene nekter å bosette dem, skriver Andersen i et skriftlig spørsmål til integreringsminister Jan Tore Sanner (H).

SV-toppen tar opp saken med statsråden på grunnlag av konkrete eksempler:

– Ett av eksemplene gjelder en person som har sittet på mottak og vært innlagt på sykehus i hele åtte år. Resultatet er at mennesker som har lovlig opphold i landet, og som helsevesenet mener trenger en stabil bosituasjon, bor på sykehus, mottak, eller blir flyttet mellom helseinstitusjoner.

Hun spør hva Sanner og regjeringen vil gjøre for denne gruppen av flyktninger.

Langvarig pleie

– Hvorfor sier kommuner nei til å ta i mot syke flyktninger, Helge Eide?

– Vi snakker om alvorlig fysisk og psykisk syke, mennesker som trenger langvarig behandling og pleie, kanskje livet ut. Kommunene som sier nei til disse flyktningene ser seg ikke i stand til å påta seg dette omsorgsansvaret.

Tilskudd fra staten

Integreringsminister Sanner peker på at egentlig burde ikke kommuner si nei til å bosette flyktninger med helseutfordringer, for «vi har gode økonomiske støtteordninger til kommuner som bosetter flyktninger»:

– For de med nedsatt funksjonsevne og/eller atferdsvansker kan kommunene få ekstra tilskudd opp til 1.320.000 kroner per år, inntil fem år, i tillegg til integreringstilskuddet, skriver han i svarbrevet til Karin Andersen.

Utover dette kan kommunene søke Helsedirektoratet om tilskudd for særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester til enkelmottakere.

– Etter fem år legger jeg til grunn at flyktninger mottar tjenester på linje med andre innbyggere, uten særskilt finansiering av staten, sier Sanner.

Fullfinansieres

Dette er kjernen i problemet, påpeker KS-direktør Eide. Ekstratilskuddet tar slutt etter fem år, noe som i flere tilfeller er for kort tid, for omsorgsperioden varer i mange år.

Eide sier løsningen er mer penger:

– Ofte sier man at øke bevilgninger løser problem. Men i denne saken er det virkelig tilfelle. Støtteordningen må forbedres. Den må fullfinansieres.

Det samme har Nasjonalt utvalg for bosetting sagt.

Lang ventetid

Integreringsministeren erkjenner at «noen ganger er det kommuner som ikke ser seg i stand til å gi et tilfredsstillende tilbud». Dermed må Integrerings- og mangfoldsdirektoratet be en annen kommune om bosetting.

– Da blir ventetiden i mottak lenger enn ønskelig, vedgår Sanner. Han kjenner til «flere eksempler på lang ventetid».

Bosettingsordningen for flyktninger sier at barn og barnefamilier skal bosettes i en kommune innen tre måneder, og voksne innen seks måneder. Av de 762 flyktningene som ble bosatt i første kvartal i år, ble 92 prosent bosatt innen 6 måneder, viser tall fra IMDi.

LES MER: Kvoteflyktninger takker nei til Norge

Store kostnader

Sanner lover, i svaret til SVs Andersen, å jobbe for en holdningsendring:

– Jeg vil drøfte utfordringene knyttet til bosetting av flyktninger med nedsatt funksjonsevne og/eller atferdsvansker i konsultasjonene med KS, skriver han.

Eide i KS er oppgitt:

– I konsultasjoner med departementet har vi sagt at mer penger løser denne saken, men hittil har ikke regjeringen ønsket å etterkomme dette.

Eide forklarer at svært mange kommuner har så store utgifter til helse- og omsorg at de takker nei til å få en ny, stor langvarig utgift på toppen.

---

Bosetting

• I år har Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) bedt 235 kommuner om å ta imot 5.350 flyktninger. 150 av disse er enslige mindreårige flyktninger.

• Totalt har kommuner gjort vedtak om å ta i mot 5.173.

• Ved utgangen av mai hadde totalt 1.545 personer flyttet fra mottak til bosettingskommune.

---