Nyheter

Dette er ikke bare pent. Det er smart

Einar Wilhelmsen sitter blant ville blomster. Midt i byen. Engang var det parkeringsplass. Nå er det eng.

1 av 5

Einar Wilhelmsen er omgitt av bergmynte – som er vill oregano – prestekrager, engsmelle, og blåklokker. Og heldigvis mye rødkløver, som biene summer rundt. Dette er en god, gammeldags slåtteeng omgitt av asfalt og lagerskur – i Oslo.

Gror fram

– Ok, dette er kanskje den mest politiske slåtteenga vi har, jeg innrømmer det.

Einar Wilhelmsen er leder for MDG i Oslo, og ser at det er partiets politikk som gror fram mellom prestekrage og rødknapp.

– Men parkeringsplassen var ikke særlig stor. Dette er jo mye finere. Og smartere, sier han.

En slåtteeng er et område som blir slått om sommeren, og ble brukt som fór til dyra. De har et høyt biologisk mangfold og er et av de viktigste leveområdene for ville planter og pollinerende insekter.

I dag er imidlertid slåtteengene regnet som en truet naturtype. Det betyr at leveområdene for disse plantene og insektene forsvinner. En av hovedårsakene til dette er urbanisering, ifølge NIBIO.

LES MER: «Smaken av Jesus er honning i munnen»

Flyttet

Einar Wilhelmsen fikk ideen for fem år siden. Folk har flyttet fra landsbygda og inn i byene – de fleste i Norge bor i byer i dag. Hvorfor ikke flytte slåtteengene etter? Biologene var helt enige, det er bra for artsmangfoldet.

For fire år siden be det vedtatt å etablere fem enger, men nå er det 18 enger på gang i Oslo.

– Vi bryter noen bånd når vi flytter til byen. Men vi trenger ikke det, menneske og natur hører sammen. Humlene mangler leveområder når arealene blir mindre. De trenger matstasjoner, blomsterengene gir dem det, sier Wilhelmsen.

Lavterskel

Blomsterengen kan anlegges på areal som ikke er i bruk, i et hjørne i et borettslag, i hagen, eller et ruskete areal som er tilgjengelig. Lavterskel, og enkelt, ifølge Wilhelmsen.

– Det krever skjøtsel. Skal du ha eng, må du slå den, sier han.

Enga skal slås etter at blomstene har frødd seg og så tas bort. Blir det liggende, gjødsler det opp jorda og andre sorter, som gress, tar over. Hvis du ikke slår, gror enga igjen.

– Det er så mye man kan gjøre for blomstene og biene. Både skape en vakrere by og bevare artsmangfoldet på samme tid. Det er en verdi i seg selv å se på noe som er vakkert, sier han og forteller om folk som stopper opp på vei til jobb for å se på noen minutter før de drar videre.

LES MER: Dyrker nye matvaner

Vilt på Slottet

En slåtteeng består av vegetasjon med ville, stedegne plantearter og har i liten grad blitt jordbearbeidet og gjødslet. Blomstene trives i skrinn jord. Miljødirektoratet har siden 2009 hatt en egen handlingsplan for slåttemark. I 2015 gjordet Slottet et område i Slottsparken om til slåttemark, eller blomstereng, som det også kalles. Naturhistorisk museum arrangerer kurs for folk som vil lage sin egen blomstereng.

– Slike blomsterenger er ikke det samme som den trua naturtypen slåtteeng, men de representerer blomsterrike arealer, og folk i byen får da en mulighet til å oppleve arter som tilhører den åpne enga, og lære mer om de tradisjonelle slåtteengene våre, sa direktør i Miljødirektoratet Ellen Hambro om Slottets blomsterenger.

90 prosent borte

Det er viktig arbeid, for 90 prosent av slåttemarkene er forsvunnet på grunn av kunstgjødsel og gjengroing. Med det forsvinner humler, bier og blomster.

I Norge regner man med at over 125 plante- og dyrearter er forsvunnet de siste 200 årene. 48 av disse levde i kulturmark eller slåttemark.

LES MER: På leting etter lyd

---

Slåtteeng

  • En slåtteeng er et område som blir slått om sommeren. Gresset blir raket sammen og tørket. Når høyet fjernes får ikke jorden ny næring og slåttenga blir næringsfattig, i motsetning til beitemark der en stor del av næringen føres tilbake i form av avføring og urin.
  • På slåtteengen vokser ikke trær og busker. Derfor blir det nok lys til at mange ulike blomster kan vokse der. Under slåtten blir alle plantene kuttet i samme høyde, enten de heter smørblomst eller prestekrage. Ingen enkeltplante stående igjen.
  • De tradisjonelle slåttemarkene er en sterkt trua naturtype (ifølge Norsk rødliste for naturtyper, www.Artsdatabanken.no). Slåttemark regnes som en av de mest artsrike naturtypene vi har i Norge. I 2011 fikk naturtypen status som utvalgt naturtype og har dermed en viss beskyttelse gjennom Naturmangfoldloven.
  • De tradisjonelle slåttemarkene er en sterkt trua naturtype (ifølge Norsk rødliste for naturtyper, www.Artsdatabanken.no). Slåttemark regnes som en av de mest artsrike naturtypene vi har i Norge. I 2011 fikk naturtypen status som utvalgt naturtype og har dermed en viss beskyttelse gjennom Naturmangfoldloven.
  • De tradisjonelle slåttemarkene er en sterkt trua naturtype (ifølge Norsk rødliste for naturtyper, www.Artsdatabanken.no). Slåttemark regnes som en av de mest artsrike naturtypene vi har i Norge. I 2011 fikk naturtypen status som utvalgt naturtype og har dermed en viss beskyttelse gjennom Naturmangfoldloven.
  • Kilde: Miljødirektoratet og Naturhistorisk museum

---

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter