– Jeg har venninner som føler seg så utrygge at de etterspurte gratis selvforsvarskurs. Moskeen Islamic Cultural Centre (ICC) etterkom i fjor høst etterspørselen, sier Bushra Ishaq.
Legen, forfatteren og forskeren forteller at flere av venninnene har fulgt opp med selvforsvarskurs i privatregi i ettertid.
Arshad Jamil i ICC bekrefter at kurset fant sted og ble etterlyst av jenter og unge kvinner som var redde.
– Jentene kjenner utryggheten mer på kroppen. Særlig de som ser «mer muslimske» ut, sier den tidligere styrelederen.
BUSHRA ISHAQ: «Jeg har venner som ikke tør fortelle at de er muslimer. Hva skal jeg si til dem?»
Vekker frykt
I Vårt Land 15. juli skrev Bushra Ishaq om hvordan antimuslimske krefter på fremmarsj i Norge og i Europa vekker frykt blant vennene hennes.
Noen tør ikke fortelle at de er muslimer, andre snakker i fullt alvor om at de kan måtte flykte fra Norge en dag.
Mandag 22. juli, åtte år etter terroren mot regjeringskvartalet og Utøya, svarte statsminister Erna Solberg på kronikkplass i Vårt Land.
Hun kaller Ishaqs kommentar for «tankevekkende», men mener «muslimer har grunn til å føle seg trygge i Norge».
Solberg viser til myndighetenes innsats på feltet og til tall fra Statistisk sentralbyrå. Siden 2002 har stadig flere blitt mer tolerante overfor innvandrere.
ERNA SOLBERG: «Det er rom for deg her»
Forsøkt kvalt
Men den statistikken er ikke helt relevant når muslimer er overrepresentert blant ofrene for hatkriminalitet i Oslo og kan lese nyheter om overfall, mener Ishaq.
For eksempel meldte NRK Trøndelag høsten 2016 at 24 år gamle Gina-Victoria Yigitalp ble forsøkt kvalt med hijaben hun bar. Gjerningsmannen skal ha ropt «jævla muslim».
Det utløste frykt i en lukket Facebook-gruppe for muslimske kvinner i Oslo.
«Det her er helt sjukt... synes muslimske søstre burde organisere selvforsvarskurs eller noe snart. Flere tar av seg sjalet pga redselen», skrev én der.
LES OGSÅ: Bushra Ishaq og Sunniva Gylver deler innsikter om hverdagstro
Utbredte fordommer
Likevel sier hun seg uenig med deler av Solbergs svar.
– Det er viktig å skille mellom holdninger til innvandrere og til muslimer. SSBs statistikk opererer ikke med kategorien muslimer, sier Ishaq.
Hun viser til HL-senterets rapport, «Holdninger til jøder og muslimer i Norge i 2017». 34 prosent har utpregede fordommer mot muslimer.
– Holdningene til muslimer er mer negative enn til alle andre innvandrere. Andre kulturer oppleves spennende, islamsk kultur som problematisk og truende. Solberg fikk trolig ikke like mange hatmeldinger på Facebook-veggen sin da hun deltok på sikh-dagen som da hun gratulerte muslimer som feiret Id.
LES OGSÅ: Bushra Ishaq vil løfte fram hverdagsmuslimen
Aktørene
De antimuslimske kreftene er få, men de begynner å bli velorganiserte i Europa og i Norge, mener Ishaq.
– De har et tydelig fiendebilde av islam, som påvirker hverdagslivet til muslimer.
I Europa, særlig i øst, er mange partier opptatt av å definere islam som en ideologi fremfor en religion, forklarer Ishaq. Hensikten er å frata muslimer menneskerettigheter, at de snarere må bekjempes, mener hun. I en slik logikk blir for eksempel hijab uttrykk for en politisk agenda.
– Denne retorikken så vi veldig tydelig på Frps landsmøte i vår, sier Ishaq, som nå håper Erna Solberg vil bidra til en endring i den politiske retorikken.
LES OGSÅ: Alf van der Hagen intervjuer Bushra Ishaq: I strid for tilliten
Fiendebilde
Muslimer, særlig kvinner, kjenner dette på kroppen, forteller Ishaq.
– Når folk tror jeg har indisk bakgrunn, er de mye mer positive enn når jeg sier at jeg har pakistansk bakgrunn. Muslimske kvinner blir stilt spørsmål på jobbintervju om hvem de skal gifte seg med, hvor mange barn de skal ha, om de kommer til å jobbe etter å ha fått barn, om de får lov til å reise. Det er spørsmål som er forankret i de negative bildene mange har av islam.
Selv om muslimer ikke opplever hatkriminalitet direkte på kroppen hver dag, så er det et samfunnsklima som «dehumaniserer muslimer og aksepterer antimuslimske holdninger», mener hun.
– Jeg er veldig redd for at det skal skape aksept for et fiendebilde av vanlige muslimer.
Erna Solberg anerkjenner i kronikken sin at muslimer selv ofte har inntrykk av at holdningene forverres. Hun tror det kan skyldes at den «tabloide medievirkeligheten» gir marginale aktører stor oppmerksomhet, og at tonen ble tøffere i nettdebatten etter flyktningkrisen.
Bushra Ishaq er takknemlig for at statsministeren engasjerer seg og mener det betyr at hun «tar ansvar for det jeg og mange muslimer føler på kroppen». Det gir håp.
LES OGSÅ: Norske medier: Få muslimer, mye islam
Mister stemmer
Arhshad Jamil i ICC mener ting har blitt verre i de åtte årene som har gått siden terroren 22. juli:
– Det som ikke var akseptert for åtte år siden, er akseptert nå. Ute i virkeligheten er fortsatt ting ikke så gærent, men det er den der følelsen av utrygghet. Du har dette netthatet. Disse få stemmene skriker høyere og mer nå.
Han mener det koster samfunnsdebatten viktige stemmer:
– Vi har mange dyktige folk i våre organer som ikke tør stikke hodet ut i media. Samfunnet mister mange fine muslimske stemmer, som engasjerer seg for integrering. Da klarer vi ikke ta definisjonsmakten tilbake. Ytterpunktene setter agendaen.
---
Bushra Ishaq
- Norsk lege, forfatter og forsker. Født 1985 i Oslo.
- Har særlig engasjert seg for interreligiøs og interkulturell dialog.
- I 2010 fikk hun Fritt Ords pris. Juryen uttalte at hun «har med sin klare forankring i muslimsk tro og miljø, og med sin argumentasjon og brobyggende form, bidratt til å videreutvikle forståelsen av hva det vil si å leve i dagens flerkulturelle samfunn».
- I 2017 ga hun ut boka Hvem snakker for oss? Muslimer i dagens Norge - hvem er de og hva mener de? (Cappelen Damm).
- I fjor ga hun sammen med prest Sunniva Gylver ut boka Tro på tvers: Kristne og muslimske refleksjoner (Vårt Land forlag)
---